Driftssentraler samordnes

  • energi

For ti år siden startet Statkraft på forprosjektet med det nye systemet med navnet ProSam – Produksjon med Samarbeidende driftssentraler.

– Det var ikke små mål vi satte oss. Vi skulle over fra fem ulike systemer med proprietære protokoller over til ett integrert system som gir lik funksjonalitet for alle operatørene på driftssentralene, sier produksjonsdirektør Tron Engebrethsen i Statkraft.

Reduserer

I dag har Statkraft driftssentraler på Dalen, i Sauda, i Gaupne, i Korgen og i Sollefteå i Sverige.

– Tidligere hadde vi syv driftsentraler, men vi fant ut at det ikke var måten vi skulle drive på, sier han. Nye utbygginger, oppkjøp av produksjonsanlegg og fusjoner og produksjonssamarbeid med andre kraftselskaper skapte behov for en ny driftssentralstruktur, sier Engebrethsen..

Bredbånd

– For å realisere konseptet måtte vi først etablere et nytt kommunikasjonsnett for overvåking og styring av Statkrafts produksjon, sier han. Dette systemet skal gi Statkraft et mer effektivt verktøy tilpasset dagens og fremtidens behov. Derfor har de satt i drift et bredbåndsnett som dekker alle steder Statkraft har installasjoner.

– Alle enheter kobles inn på dette nasjonale nettet som også brukes for telefoni og administrativ utveksling av data, sier seksjonsleder Jens Kristian Engstrøm.



Dobbel redundans

Nettverket, med stor kapasitet og redundans basert på leid samband, er etablert for å sikre meget høy tilgjengelighet på nettverkstjenestene. Det er i tillegg dublert ved at de har nok et redundant nettverk, men med lavere kapasitet, i tilfelle problemer.

– Det burde gi nok sikkerhet, poengterer Engstrøm. At de bruker Statnett, er ikke tilfeldig siden de to har mange felles grensesnitt rundt i kraft-Norge. Nettløsningen gjør at Statkraft i prinsippet kan koble til en arbeidsstasjon hvor som helst der det er nettilkobling og etablere en driftssentral. Dermed finnes det redundans i tilfelle det skulle oppstå problem på en driftssentral.Det er også utviklet ny funksjonalitet slik atstyringen av kraftverk eller grupper av kraftverk lett kan flyttes mellom driftssentraler. Fleksibiliteten gjør det også mulig å legge om skiftsystemet slik at alle driftssentralene ikke behøver å være døgnbetjente.



To servere

Dataløsningen er basert på redundante dataservere plassert hos Statkraft i Oslo. Ikke bare står maskinene i ulike datarom i separate brannsoner. Ut fra bygget er det også forskjellige føringsveier for datanettet. – Det betyr at to gravemaskiner samtidig må grave på feil sted for at vi skal miste kommunikasjonen, og det er lite trolig, sier Engebrethsen.

– Vi skal ikke legge skjul på at det har vært mange diskusjoner både internt og hos våre leverandører om en slik nettverksbasert løsning. Løsningen er basert på ABBs system Spider som er spesialutviklet for kraftbransjen, opplyser Engstrøm. Filosofien med systemløsningen er å løsrive driftssentralene fra serverne.

– Det kan vi gjøre takket være en standardisert kommunikasjonsprotokoll som det norske kraftmiljøet står bak, opplyser Engebrethsen. Standarden som heter NUC for IEC 60870-5-104 ivaretar kravet til redundant kommunikasjon og er i ferd med å bli en internasjonal IEC-norm.



Fjær i hatten

Flere land har adoptert normen og dannet egne brukergrupper som gjør tilpasninger til lokale behov. – Utarbeidelsen av IEC-normen har vært en fjær i hatten for det norske fagmiljøet. Vi kjøper ikke inn nytt utstyr som ikke følger normen, sier Engebrethsen.

Skulle en av regionsentralene til tross for all redundans ikke ha kontakt med det sentrale systemet, betyr ikke det at systemet bryter sammen. Hver driftssentral har et mindre lokalt SCADA-system til rådighet fra den østerrikske leverandøren VA Tech SAT, slik at også leverandørredundans er ivaretatt .

Statkraft ønsket også at overordnede systemer skal kunne arbeide mot prosessen. Det betyr for eksempel at produksjonsplaner fra Powels ICC-løsning lastes ned til Spider, som automatisk skal kunne starte, stoppe og regulere aggregater.

– For en datamaskin er det lettere å sette i gang flere prosesser samtidig. Den kan lettere passe klokka enn en operatør som også er opptatt med andre oppgaver, sier Engstrøm.

Med all egeninnsats har Statkraft i alt investert 118 millioner kroner i det nye systemet. Mer enn 110.000 timer er til nå gått med til alt fra oppfølging av leverandører, utvikling og testing til å sette systemer i drift.

– Vi har det mest avanserte systemet som kan kjøpes for penger, hevder Engebrethsen. Det skal de snart bevise.