Halv dags lading: Totalt 17 parkeringsplasser skal gi 34 Asko-ansatte med elbil mulighet til å lade hver dag. (Foto: Jannicke Nilsen)

DOBBELTSIDIGE SOLCELLEPANEL - ASKO

Disse solcellene fanger lyset fra begge sider. Nå lader de elbiler på Vestby

Spesielt egnet for norske lysforhold.

Vanlige solcellepanel tar i mot lyset bare fra en side. Nå tester Asko på Vestby ut en type solcelle som aldri skal være testet i Norge før: Solceller som fanger lys fra begge sider, og som kan være spesielt effektiv for akkurat norske lysforhold.

Fra og med i dag kan Asko-ansatte på Vestby parkere under en splitter ny carport hvor taket består av de gjennomsiktige solcellene.

Carporten rommer 10 parkeringsplasser og er dedikert til ansatte med elbil, som får lade elbilen med solstrøm en halv dag av gangen.

Asko har nylig nær tredoblet størrelsen på Norges største solcelle-anlegg på taket av tørrlageret og kjølelageret, som TU.no skrev nylig. Nå skal altså ansatte også få lade elbilen med egenprodusert solstrøm. 

– Vi har et vanvittig stort anlegg på taket, som dessverre ingen ser. Hovedtanken er først og fremst å vise fram hva vi gjør. Samtidig er det en god tanke å bruke solenergi til å lade elbiler, sier administrerende direktør i Asko Øst, André Tangerud til Teknisk Ukeblad.

Solcellepanelene er delvis gjennomsiktige, noe som gjør at sollyset som slippes igjennom og reflekteres opp igjen fra bakken under, treffer solcellenes underside. .
Solcellepanelene er delvis gjennomsiktige, noe som gjør at sollyset som slippes igjennom og reflekteres opp igjen fra bakken under, treffer solcellenes underside. . Foto: Jannicke Nilsen

Snø, ikke et problem

De dobbeltsidige solcellene produserer elektrisitet ikke bare av lyset som treffer direkte på taket, men også av lyset som treffer bakken og bilene under, og reflekteres opp igjen og treffer solcellenes underside.

Det betyr at selv om carporten er fullstendig nedsnødd om vinteren, kan den produsere strøm fra lys som reflekteres opp fra bakken.

De innovative solcellene skal foreløpig være tatt i bruk få steder i Europa, blant annet i Tyskland. Ifølge Institutt for energiteknikk (IFE) er teknologien så interessant for Norge, at de vil analysere elektrisitetsproduksjonen til carporten. 

Årsaken er lysforholdene her i Norge.

Indirekte lys

– Dobbeltsidige solceller er spesielt interessant for Norge, fordi vi har mye diffust lys. Rundt ekvator er det stor andel direkte lys, mens vi har mindre direkte lys. Her reflekteres mye lys fra skyer, partikler, bakken og ikke minst fra snøkledd areal om vinteren, sier solcelle-forsker Josefine Selj ved IFE.

Taket på carporten består av 75 solcellepanel med en installert effekt på tilsammen 20 kWp. Ifølge solcelle-leverandør Thor Christian Tuv, som har montert solcelle-taket, kan Asko forvente en årsproduksjon på i underkant av 20.000 kilowattimer. 

Asko sier endelig investeringskostnad ikke er klar, men anslår en sluttsum på 1,5 millioner kroner, som inkluderer byggesøknad, prosjektering, grunnarbeid og alle tekniske fag.

– Man dobler ikke produksjonen fra solcellemoduler som fanger lys på begge sider. Men noe lys treffer også baksiden av modulen, som lys reflektert fra bakken, eller lys spredt fra skyer og partikler på himmelen, sier Selj.

Jakter på batterier

Når solcellene ikke produserer nok strøm, kobles anlegget til strømnettet, slik at elbilene kan lade i all slags vær. Målet er imidlertid at carporten skal produsere all strømmen de ansattes elbiler trenger, så snart Asko får oversikt over hvor mye de ansattes elbiler trenger.

– Carporten er klargjort for batterier. Vi er på jakt etter de beste, og er i dialog med tyske E.on om batteriløsning. Vi ønsker batterier som klarer å sluke mest mulig, sier teknisk sjef i Asko Bygg Vestby, Lars Erik Olsen til Teknisk Ukeblad.

Plassering avgjør

Hvor mye mer el-produksjon man kan forvente av dobbeltsidige solceller avhenger veldig av hvor solcellene er plassert og bakken under panelene. Er de montert på en vegg, er effekten naturligvis liten.

Om de monteres frittstående på et tak, eller som på Vestby, på en carport, kan det øke antallet produserte watt fra modulen, sier solcelle-forsker Selj. 

Skal analysere produksjonsdata: Solcelle-forsker Josefine Selj ved Institutt for Energiteknikk (IFE).
Skal analysere produksjonsdata: Solcelle-forsker Josefine Selj ved Institutt for Energiteknikk (IFE). Foto: Jannicke Nilsen

– Produsenten oppgir 10 prosent høyere effekt som følge av solcellens bakside når lyset reflekteres fra bakken. Dersom lyset reflekteres fra snøkledd mark eller et hvitt underlag, oppgis det 30 prosent økning, sier Selj.

Men hva produsenten oppgir og hva reelt utbytte er, varierer som kjent for de fleste elektriske produkter. Derfor skal som nevnt IFE analysere produksjonsdataene.

Skreddersydde solceller

– Man ser for seg at effekten er størst når bakken er dekket av sne. Sola er sterk også på senvinteren. Vi er spente på hvor mye ekstra el-produksjon solcellene faktisk gir, sier Selj. 

De dobbeltsidige solcellene er ikke laget spesielt med tanke på nordiske forhold. Men forskeren ser ikke bort i fra at vi framover får se solceller utviklet spesielt med tanke på bestemte regioner.

– Solmarkedet er i ferd med å bli så stort at man i større grad kommer til å skreddersy solceller for spesielle klimanisjer. Det blir spesielt interessant å se hva slags solceller som passer best til vår nisje her i nord, sier Selj. 

Ifølge IFE-forskeren forventer solbransjen en økning i salget av dobbeltsidige solceller på verdensbasis. Årsaken er at panelene kan produseres ved å gjøre små endringer på vanlige standard solpanelmoduler, samtidig som strømproduksjonen kan øke betydelig.

Solcellene har produsert strøm i to uker, men torsdag er første dagen ansatte kan lade elbilen mens de står parkert under de dobbeltsidige solcellene hos Asko i Vestby.
Solcellene har produsert strøm i to uker, men torsdag er første dagen ansatte kan lade elbilen mens de står parkert under de dobbeltsidige solcellene hos Asko i Vestby. Foto: Jannicke Nilsen

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)