Digitalisering for halv maskin

  • ikt

"Regjeringen vil gjøre Norge ledende på ny teknologi innen kart og geodata", skrøt Miljøverndepartementet da Stortingsmeldingen " Norge digitalt" ble lagt frem 9. mai.

- Vi ønsker å gjøre Norge ledende på bruk av ny teknologi på dette området, skriver miljøvernminister Børge Brende på departementets hjemmeside.

Kartbransjen har vanskelig for å se hvordan de fromme ønskene om en vital, vekstkraftig og internasjonalt konkurransedyktig geomatikkbransje skal få noen særlig vekstpulser fra den nye meldingen.

- Jeg prøver å være positiv over at det endelig er kommet en kartmelding, men dette var ikke det bransjen hadde håpet på, sier formann Michael Pande Rolfsen i Geoforum, foreningen for kartbransjen med 2000 medlemmer i Norge.

Han er positiv til at meldingen rydder opp i konkurransen mellom Kartverket og de private aktørene og at den behandler prispolitikk og finansiering av datainnsamling, men er skuffet over at meldingen maler et urealistisk glansbilde av hvor langt fremme vi ligger her i landet.

- Med det fravær av satsing vi kan lese ut av meldingen er det ikke sikkert at vi kan beholde det nivået v har i dag i bransjen, sier han.

Lønnsom

Kommunale saksbehandlere får fart i sakene når kartgrunnlaget er digitalt. De benytter slike data til alt fra regulerings- og byggesaker til undersøkelse av demografi rundt skoler og helseinstitusjoner.

Den nye plan- og bygningsloven stiller en rekke krav som mye enklere kan tilfredsstilles gjennom digital kartinformasjon. Reduksjon av saksbehandlingstiden med en måned eller to betyr innsparinger i milliardklassen på offentlige budsjetter.

Tidligere undersøkelser viser at hver krone investert i digitalt kartgrunnlag kan gi opptil 4 kroner tilbake. Offentlig saksbehandling vil få den største gevinsten siden så mye som 80 prosent av all offentlig saksbehandling på en eller annen måte er knyttet til geografiske data.

Slike tall burde være nok til å utløse økt satsing på geodata, men så enkelt er det ikke. Mange vil høste fruktene, men få vil betale til tross for at det er god butikk å investere i geodata.

Avdelingsdirektør Kurt Ellingsen i Miljøverndepartementet peker på et paradoks: Mye av virksomheten betales over Miljøverndepartementets budsjett, mens andre departementer, fylker og kommuner og offentlige institusjoner høster gevinstene.

Langt lerret å bleke

For tre år siden så stortingsmeldingen "Norge Digitalt" nesten dagens lys. Den nådde aldri Stortinget, men den ambisiøse meldingen la opp til et krafttak der kartleggingsarbeidet skulle gjøres ferdig innen 2006. Begrunnelsene var mange, med sikkerhet til vanns og til lands og sterk lønnsomhet for samfunnet, som de fremste.

Både meldingen og ambisjonene forsvant i et regjeringsskifte. Den eneste ambisjonen som overlevde, etter mange skipsulykker det året, var at sjøkartleggingen skulle være ferdig til 2006. Det ble ikke gitt noen ekstrabevilgninger, pengene ble tatt fra landkartleggingen. Med dagens bevilgninger vil landsiden være ferdig tidligst i 2015.

Kartmeldingen som ble lagt frem 9. mai er et resultat av at Stortinget den 12. desember krevde at regjeringen skulle legge den frem. Stortingsmelding nr. 30 er, som sin ufødte forgjenger, døpt "Norge Digitalt" .

Allikevel skiller den seg fra sin ambisiøse stamfar på flere områder. Det er ikke lenger snakk om noe krafttak. Her er det snakk om å reorganisere for å få mest mulig ut av de beskjedene ressursene som finnes.

- Vi er i en ny økonomisk situasjon og utviklingen i samfunnet har endret seg de siste årene, sier Ellingsen.

Større spleiselag

Det er ingen uenighet om at jo raskere det digitale kartgrunnlaget blir ferdigstilt, desto hurtigere kan samfunnet høste effektiviseringsgevinster. Til i dag har mye av innsamlingen av geodata vært organisert gjennom spleiselaget Geovekst, der grovt sett to tredjedeler er statlige etater og en tredjedel kommuner.

For å få fortgang i arbeidet legger den nye stortingsmeldingen opp til å øke innbetalingen gjennom å få med flere statlige aktører i spleiselaget.

- Det er åpenlyst at digitale geografiske data er en felles infrastruktur som svært mange offentlige etater og bedrifter er avhengige av, sier professor Steinar Strøm ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Han peker på at vi er avhengig av et spleiselag der brukerne selv betaler for datainnsamlingen når Staten ikke ønsker å finansiere det alene. Når det nå legges opp til et slikt felles økonomisk løft i form av en utvidelse av Geovekstsamarbeidet, er det viktig at den enkelte aktør ikke handler strategisk på egne vegne ved å vri seg unna og la de andre betale gildet.

- Utgangspunktet med et større samarbeid om finansieringen er bra, men det er ikke til å stikke under en stol at det ikke er noen enkel jobb å håndtere det samarbeidet vi har i dag, sier kartverksjef Knut O. Flåthen. Han peker på at de fleste nye aktørene som skal inviteres til å betale er statlige etater, og spør hvor klokt det er å bruke mye mer penger på koordineringen når alt sammen likevel kommer fra samme statlige pott.