VANSKELIG:Bare på en DVB-T-sender på Sørlandet må frekvensene koordineres med åtte andre land.

Digitale muligheter i bakkenettet

Mer utenfor

I tillegg til de frekvensene som er tildelt NTV, består den digitale dividenden av frekvensområdet 47-68 og 174-230 MHz (VHF) samt 790-862 MHz (UHF). I disse områdene er det koordinert klart til sammen tre signalpakker til (en i VHF og to i UHF), og spørsmålet er hvordan disse frekvensene skal benyttes. EU-kommisjonen la tirsdag 13. november frem en uttalelse om bruk av den digitale dividenden i Europa. Kommisjonen foreslår at nederste del av UHF-båndet benyttes til digitalt bakkenett, den midterste til medium- eller laveffektstjenester som mobil-TV, og den øverste delen til toveis kommunikasjonstjenester. I Norge mener de som driver kringkasting at vi må bruke alle frekvensressursene til flere TV-kanaler og til HD-TV, mens andre aktører mener vi må utnytte dem til teknologinøytrale formål slik som trådløst internett eller mobile multimedia.

De analoge TV-signalene synger på siste verset.

I løpet av 2009 er det gamle bakkenettet erstattet av et digitalt landsdekkende TV-nett.

Den nye digitale sendeteknologien trenger mye mindre plass i frekvensspekteret, og det blir derfor plass til langt flere TV-kanaler, eller for den saks skyld andre tele- eller kringkastingstjenester, også toveis. Den digitale dividenden, eller utbyttet, er mergevinsten man får ved å konvertere fra analog til digital teknologi.

Mens en analog TV-kanal opptar et frekvensområde på rundt 8 MHz er det mulig å få plass til mellom 6 og 8 digitale TV-kanaler på den samme båndbredden. I Norge får vi ekstra mye ut av båndbredden fordi vi benytter mpeg 4 for å komprimere videosignalene, mens de fleste andre land, som kom tidligere i gang med digitalt bakkenett enn oss, bruker den eldre mpeg 2 kodingen. Startproblemene med mpeg 4 har vært små med unntak av en viss mangelsituasjon på dekoderbokser og litt høyere priser på dem.

I tillegg til å få langt flere kanaler og vesentlig bedre kvalitet sendes digital TV også i bredformat 16:9, mens de analoge sendingene var bundet til 4:3. I tillegg til TV formidles også svært mange radiokanaler i høy kvalitet på bakkenettet og utfyller de digitale DAB-sendingene.

Indrefileten

Over hele verden har analoge TV-sendinger opptatt store deler av det radiofrekvensspekteret som ofte omtales som ”indrefileten”. Da tenkes det på frekvensområdet under 1 GHz og spesielt på UHF-området (Ultra High Frequency) der kringkasting har brukt frekvensene fra 470 til 862 MHz.

Grunnen til at dette frekvensspekteret er så verdifullt er at radiobølger med lengre bølgelengder har større rekkevidde enn de med kortere bølgelengde høyere opp i frekvensområdet. I tillegg har de en større evne til å ”bøye seg rundt” hindringer som fjell og vegetasjon. Dette gir god flatedekning og betyr at det er billigere å bygge ut et sendenett fordi det krever færre sendere.

Effekten er velkjent for dem som husker det gamle NMT450-systemet, hvor rekkevidden til en sender var langt større enn for dagens GSM900-system. ICE utnytter i dag den samme effekten til å tilby mobilt bredbånd med god dekning.

NTV i særstilling

I Norge valgte politikerne å lyse ut en svært stor del av de frekvensene som blir ledige i UHF-området for en kommersiell utbygging av et digitalt bakkenett. Som kjent gikk konsesjonen NTV – Norges Televisjon. Selskapet, som er eid av NRK, TV2 og Telenor, disponerer dermed frekvensområdet fra 470 til 790 MHz frem til 2. juni 2021.

Få eller ingen andre land har valgt en modell med en så dominerende ikke-statlig aktør. Innen dette frekvensområdet har NTV allerede startet det digitale bakkenettet på basis av tre såkalte signalpakker, som er blitt det norske ordet for MUX-er – multipleksere. Hver signalpakke inneholder et visst antall TV- og radiokanaler.

Når det analoge nettet skrus av i Nord-Norge i slutten av 2009 vil det bli etablert to signalpakker til i de frigjorte frekvensene og det kan øke antallet TV-kanaler på NTV sitt nett til oppunder 40. På det tidspunktet vil det også melde seg et behov for å sende noen kanaler i HD-oppløsning, og det vil kunne gå på bekostning av antallet kanaler i standardoppløsning.

Skuffende lite

En signalpakke bruker et frekvensområde på 8 MHz fra 1 sender. Til sammen bruker fem de signalpakkene altså rundt 40 MHz fra en sender. Når NTV disponerer hele 320 MHz, hvorfor blir det ikke da plass til 40 signalpakker? Det er flere grunner til at dette resonnementet blir galt:

Hvis man skulle ha sendt digital TV slik man sender digital radio (DAB) på riksblokka, hvor signalene sendes på samme frekvens over hele landet, måtte nettet vært svært finmasket. Det vil si at senderne måtte stå tett slik at tidsforsinkelsen ikke skal bli for stor i forhold til det innebygde beskyttelsesintervallet i DVB-protokollen.

Nettet er av kostnadsmessige og distribusjonstekniske årsaker planlagt ut fra gjenbruk av TV2s sendere i det analoge nettet. Det kreves en viss geografisk avstand før en frekvens som brukes av en DVB-T-hovedsender og nærliggende mindre sendere i ett område kan gjenbrukes i et nytt område. Hvis avstanden er for liten, vil senderne interferere, forstyrre hverandre.

I tillegg må det koordineres med naboland slik at signalene i grenseområdene ikke forstyrrer hverandre. Radiobølger har langt større rekkevidde over saltvann enn over landejord, og Norge må derfor koordinere noen av sine områder helt ned til Frankrike!

Resultatet etter nettplanlegging og internasjonal koordinering er dermed at man sitter igjen med fem DVB-T signalpakker innen det frekvensområdet NTV er blitt tildelt. Siden NTV har hele frekvensspekteret mellom 470-790 MHz, har de imidlertid og så muligheten til å benytte de såkalte hvite flekkene i områdene mellom kringkastingssenderne. Den store gjenbruksavstanden for samme frekvens gjelder nemlig bare for tjenester som kringkasting som sender med høy effekt.

NTV har dermed muligheten til å bruke de samme frekvensene til andre tjenester med lavere effekt, og dermed kunne pakke frekvensene mye tettere enn det som er mulig ved ren kringkastingsbruk.