Tourbillon: Tag Heuer har laget verdens billigste armbåndsur med en mekanisme som er beskyttet mot gravitasjonseffekter. (Bilde: orv)

TAG HEUER, BREITLING OG SEIKO - MEKANISKE KLOKKER

«Dette mesterverket kan bli ditt fra bare 135.000 kroner»

Vi har vært på klokkemesse.

Er det en klokke som viser riktig tid du er på utkikk etter, er det vanskelig å slå mobilen eller smartklokka.

Da Seiko lanserte armbåndsur basert på en piezoelektrisk oscillerende kvartskrystall, som var nesten uhyggelig presist på slutten av 70-tallet, var det sveitserne som tenkte på harakiri.

Panikken bredte seg i alpestaten helt til de oppdaget at kjøperne ikke var såå opptatt av riktig tid. De ville ha prestisje på håndleddet.

Spesielt menn, som i hvert fall for noen tiår siden ikke kunne vise seg med alt for mye bling. Klokka var unntaket, og den skulle stråle ut prestisje. Selv ikke smartklokka og mobiltelefonen har rokket ved det.

Det betyr ikke at klokkehistorien ikke har utfordret produsentene, men det er fremdeles slik at det er de mekaniske klokkene som kaller frem den virkelig store kjøpelysten.

Klokke som viser riktig tid kan jo alle lage. Men nesten riktig klokke, der må det spesialister til. Jo mer riktig de nesten riktige klokkene går, jo dyrere er de.

Vi har vært på klokkemesse.

Vindu: Stadig flere mekaniske klokker kommer med vindu mot mekanismen på baksiden. Med en slik trenger du hverken TV eller gullfisk.
Vindu: Stadig flere mekaniske klokker kommer med vindu mot mekanismen på baksiden. Med en slik trenger du hverken TV eller gullfisk. Foto: orv

Komplikasjon

Hvis du synes livet er komplisert bør du ofre alpelandets mekaniske genier en tanke.

De tenker på komplikasjoner hele dagen, men kanskje i en litt annen sammenheng enn oss andre.

I en mekanisk klokke er en komplikasjon omtrent lik en funksjon ut over det å vise frem det aller mest basale, som tiden i timer og minutter.

Ut over det er det snakk om å gjøre ting mer komplisert. Derav navnet. For her er det ikke bare å skrive litt ekstra programvare. Mer funksjonalitet betyr mer mekanikk.

Og det er jo det som er så deilig. Bare tanken på at kanskje tusen deler tikker og går på håndleddet får enkelte til å oppleve nirvana hver dag.

For det er nesten ikke grenser for hvor mange komplikasjoner det er mulig å dytte inn i et slikt mekanisk mesterverk. De fleste har automatisk opptrekk og det er selvfølgelig en komplikasjon.

Dessuten bør det jo også stikke ut et par knapper over og under trekk-kronen og indikere at du har tatt deg råd til en modell med stoppeklokke, altså en kronograf.

Og hvorfor ikke ekstra tidssoner, visning av soloppgang, månefaser, alarm, stjernetegn, evighetskalender, indikasjon av kraftreserven og mye mer. Komplikasjoner ligger gjerne lagvis inne i klokka som rene smørbrødet.

Det finnes klokker hvor antallet komplikasjoner er så stort at det blir for lite plass på skiven til å vise frem alt.

Og det er jo ikke bra, så da er det bare en ting å gjøre. Ha en skive på baksiden også. Det at man må ta av seg klokka og titte bak for å se månefasen er jo et ringe offer for denne målgruppen. 

Trekkemaskin: Folk med smartklokke lader den når de sover. Er du seriøs tilhenger av mekanikk har du en egen trekkestasjon som vugger fjæra i spenn til du står opp. Denen kan styres med programvare slik at bevegelsene passer til den enkelte klokke.
Trekkemaskin: Folk med smartklokke lader den når de sover. Er du seriøs tilhenger av mekanikk har du en egen trekkestasjon som vugger fjæra i spenn til du står opp. Denen kan styres med programvare slik at bevegelsene passer til den enkelte klokke. Foto: orv

Pøser du på med komplikasjoner kan du være sikker på tre ting. Klokka blir tykkere og tyngre, prisen går solid oppover, men du vil høste anerkjennelse hos dine artsfrender.

Tourbillon på billigsalg

Om tourbillon er en komplikasjon er en evig debatt, men dyrt og deilig er det. Nå har Tag Heuer puttet den ærverdige mekanismen inn i et av sine nye armbåndsur, som visstnok skal være verdens billigste sådanne til skarve 170.000 kroner.

Tourbillon er en oppfinnelse fra 1795 som isolerer balansehjulet og gangverket (du vet det taggete hjulet som gjør at verket tikker) inne i et roterende bur.

Hensikten er å isolere de vitale delene fra tyngdekraftens påvirkning ved å jevne ut belastningen og gjøre klokka litt mer nøyaktig.

Som alle klokker utstyrt med en tourbillon har selvfølgelig Tag Heuers et vindu inn gjennom frontskiva til den deilige mekanismen. Man stiller jo ikke et så strålende lys under en skjeppe.

Tag Heuer er ikke helt sikker på om ikke mange kunder ønsker seg en smartklokke, så de har for sikkerhets skyld laget en slik drevet av Android Watch, men i deres egen design og materialvalg.

Med en pris på usle 15.000 kroner er dette rene budsjettklokka, men neppe verd mer. Den går jo helt rett.

Tradisjon

Gammel mekanikk: Breitling Navytimer har vært produsert i 64 år og har regnestav.
Gammel mekanikk: Breitling Navytimer har vært produsert i 64 år og har regnestav. Foto: orv

Mange av de mekaniske klokkene har vært i salg lenge. Breitlings Navytimer til bare 72.900 kroner har vært på markedet siden 1952.

Den har regnestav for de som vet å sette pris på to log-skalaer som leker med hverandre, og som kan informere deg om at to ganger to er cirka fire.

Riktig nok er Navytimer veldig mye dyrere enn smartklokker fra Apple, Samsung og andre, men tror du de er i salg om 64 år?

Breitling lefler også med elektronikken, men legger seg ikke helt flat for Google av den grunn.

Deres Cockpit B50 har riktignok en app på telefonen, men den kan bare brukes til å tilpasse klokka.

Når det er sagt er dette en kvartsklokke med analoge visere og to displayer. Med to timer strømtilførsel til det ladbare batteriet går den i to måneder.

Ekte mekanikkhoder vil nok fnyse av denne kvartsklokka til 85.000. Den er jo kvartsdopa og går derfor riktig.

Smart nok: Breitlings kvartsklokke kan styres med en app og lades med kabel, men dette er ingen smartklokke.
Smart nok: Breitlings kvartsklokke kan styres med en app og lades med kabel, men dette er ingen smartklokke. Foto: orv

Bittelite elektronisk

Japan har gjort mer enn å skremme vettet av sveitserne med kvartsur.

De har også produsert innovative mekanismen som vi finner i Grand Seiko og som har høstet mye beundring fra mekanikkhodene.

Inne i en Grand Seiko finner vi riktignok en kvartsklokke også, men den brukes bare til å gi referansetid til mekanismen. For dette er ikke noe vanlig verk.

Automatikken genererer mekanisk energi som i et vanlig verk, men det lages også litt elektrisk energi. I tillegg til å drive kvartsverket driver den en elektromekanisk brems som sjekker riktig klokke åtte ganger i sekundet og bremser deretter.

Da skjer to ting. Sekundviseren får en kontinuerlig bevegelse som ikke tikker, og klokka går riktig.

Dette elektromekaniske mesterverket kan blir ditt fra bare 135.000 kroner. Hvis du mener at det å gå omveien om så mye mekanikk for å levere resultatet fra kvartsuret til viserne, og samtidig bli kvitt batteriet, er økonomisk tvilsomt, så må du gjerne mene det.

Ørlite elektronisk: Grand Seiko er 95 prosent mekanisk, men får litt assistanse fra elektronikk. Med egenprodusert strøm.
Ørlite elektronisk: Grand Seiko er 95 prosent mekanisk, men får litt assistanse fra elektronikk. Med egenprodusert strøm. Foto: orv

Kommentarer (12)

Kommentarer (12)