Arkitekttegnet: Mårtensdal skal bygges like ved et nytt kontorbygg i et tettbebygd område, og stasjonen blir derfor plassert under jorden.

STOCKHOLMS STRÖM

Dette er en trafostasjon

Slik kan fremtidens trafo­stasjoner bli seende ut.

SF6-gass

  • SF6 (svovelheksafluorid) er en syntetisk framstilt, svært stabil og tung gass.
  • SF6-gass gjør det mulig å bygge kompakte­, kapslede, gassisolerte anlegg innendørs også for de høyeste spenningsnivåene. Dette har store fordeler i forbindelse med arealbehov og estetikk.
  • Gassen har også meget gode egen­skaper når det gjelder å slukke lysbuer i effektbrytere, og er i dag enerådende for effektbrytere for spenninger over 33 kV.

Store, luftisolerte transformatorstasjoner på 100 ganger 200 meter egner seg dårlig i tettbebygde strøk.

Dette har Svenska Kraftnät tatt konsekvensen av og fått arkitektkontoret Sandell Sandberg til å tegne to nye stasjoner i forbindelse med prosjektet Stockholms Ström.

– Siden transformatorstasjoner stadig oftere blir plassert i bymiljø, stilles det store krav til utformingen, og det gir oss arkitekter rom for å gjøre noe bra. Vår ambisjon er at stasjonene ikke bare skal tilpasse seg, men faktisk tilføre noe til plassen, sier prosjektleder i Sandell Sandberg, Jessica Einebrant.

Gassisolert anlegg

Den ene transformatorstasjonen, Mårtensdal, vil bli isolert med SF6-gass – et såkalt GIS-anlegg. Disse anleggene er kompakte og får plass inne i bygninger.

Mårtensdal skal bygges like ved et nytt kontorbygg i et tettbebygd område, og stasjonen blir derfor plassert under jorden med en designet overbygning, ifølge Svenska Kraftnät.

Den andre transformatorstasjonen, Anneberg, blir et tradisjonelt luftisolert anlegg, men er også spesialdesignet.

Les også: En feil her vil true hele Nordens strømforsyning

Nye krav: Når transformatorstasjoner skal bygges i tettbebygde strøk, stilles det nå helt andre krav til utformingen av anleggene. Dette har fått Svenska Kraftnät til å engasjere et arkitektkontor. alle illustrasjon: Sandell Sandberg

Aktuelt i Oslo

Prosjektet Stockholms Ström er til forveksling lik Statnetts prosjekt Nettplan Stor-Oslo. For å møte fremtidens strømbehov, planlegger Statnett å oppgradere eksiserende 300 kV ledninger til 420 kV spenning.

Det krever en total ombygging av transformatorstasjonene, sier Knut Karijord, fagsjef spenningsoppgradering i Statnett.

– Det er om lag ti trafostasjoner som må vurderes. Om vi har plass, bygger vi helst tradisjonelle anlegg. I Stor-Oslo innser vi at det er stort press på arealene, og at tomteverdiene er høye. Det gjør at gassisolerte anlegg med SF6-gass er aktuelt.

Mindre fleksibel

Karijord mener at det visuelt er et stort fortrinn med slike anlegg.

– Anleggene trenger mindre plass, men er også mindre fleksible for endringer. Med så kompakte anlegg er det dessuten mye som kan settes ut av spill samtidig, når feil oppstår, sier Karijord.

Det har vært bygget gassisolerte høyspenningsanlegg helt siden 70-tallet. I de siste 20 år har denne teknologien i Norge stort sett blitt benyttet på spenningsnivå 132 kV og lavere i tettbebygde strøk, i fjellanlegg for vannkraft og i utsatte klimatiske omgivelser med saltholdig luft langs kysten.

Man sparer i størrelsesorden 70 prosent areal for 132 kV-anlegg.

– Statnett har ikke investert i nye gassisolerte anlegg siden 80-tallet. Det er stor forskjell på anleggene fra den tiden og dagens anlegg. Teknologien har utviklet seg. Statnett mangler driftserfaring fra egne anlegg på dagens teknologi, sier avdelingsleder i ABB, Roald Kleivi.

Les også: Kraftselskap øver ikke på terrorangrep

LUFTISOLERT: Svenska Kraftnät skal også bygge en tradisjonell luftisolert trafostasjon, men også den er spesialdesignet. Illustrasjon: Sandell Sandberg

Løsningen for Oslo

Han viser til at dagens anlegg har modulære løsninger, lave vedlikeholdskostnader og er basert på internasjonale standarder.

– Statnett har hatt god plass til sine anlegg utenfor bysentra og har ikke vært nødt til å tenke på plass og visuelle ulemper i samme utstrekning som regionalnettseiere i byområder. Ved å bygge gassisolerte anlegg i bynære strøk, som for eksempel kan gjøres på Ulven i Oslo, får man en rekke gevinster som naturlig bør kunne gi god effekt både økonomisk og for lokalmiljøet, sier Kleivi, som mener at gassisolerte anlegg er løsningen for byer som Oslo.

Les også:

Her er vindkraft nå billigere enn kull  

Er dette verdens største batteri?

Sparte 20 prosent strøm med lavere spenning