Forskning og utvikling: 12 prosent av de ansatte og fem prosent av omsetningen i Mapei går til forskning og utvikling. (Bilde: Mari Gisvold)

MAPEI

Det startet på kjøkkenbenken - snart passerer de milliarden

NORD-ODAL: Det startet på kjøkkenbenken hjemme på gården på Skedsmo. Når middagen var spist, ryddet de to brødrene bordet og fant fram petriskål og pipetter. De blandet inn sand, kalk og sement for å finne det perfekte bindemiddelet.

Etterhvert som forsøkene ga resultater, ble de flyttet over i badekaret, så videre ut på låven for testing i større skala.

Kjemikeren av dem visste at den kjemiske sammensetningen til mørtelen var viktig, både for herdingen og bestandigheten til muren. En god mørtel burde kunne holde i flere tusen år, derfor var testingen for å finne den perfekte blandingen helt avgjørende.

Også på låven gikk testingen over all forventning, og etter kort tid innså brødrene at forretningsideen måtte realiseres.

Avtale med kommunen

I 1976 opprettet derfor Geir og Odd Tjugum, i samarbeid med Svein Kjennerud, selskapet Rescon, som skulle drive med mørtelproduksjon. Så satte de i gang letingen etter det perfekte fabrikklokalet.

FAKTA: Mapei

  • Rescon AS har vært en ledende norsk leverandør av lim, fugemasser og andre kjemiske produkter til byggebransjen siden 1976.
  • I 1999 ble Rescon en del av det internasjonale konsernet Mapei.
  • Hovedkontoret for Norden og Baltikum ligger i Nord-Odal.
  • Mapei er Nord-Odals største privateide bedrift.

Gründerne tok kontakt med Distriktenes Utbyggingsfond og spurte hvilke kommuner i nærheten av Oslo som hadde de beste tilskudds- og låneordningene. Det viste seg å være skog- og landbrukskommunen Nord-Odal.

Kommunen, som på den tiden hadde landets yngste ordfører i 24 år gamle Einar Olav Skogholt, likte ideen. De fattet et vedtak i kommunestyret om å tilby rimelige lokaler og tomt til bedriften. Forutsetningen var at kommunens tekniske etat skulle overta bygningsmassen vederlagsfritt hvis prosjektet mislykkes.

I dag er dette kommunens største bedrift.

Fokus på utvikling

Siden etableringen av fabrikken i 1976 har utviklingen vært formidabel. I 1999 kjøpte det italiensk-eide konsernet Mapei 100 prosent av aksjene i Rescon. I 2011 forsvant Rescon fra firmanavnet, som nå er Mapei.

Fabrikken i Nord-Odal har gjennomgått en rekke utvidelser og oppgraderinger, og huser i dag 150 ansatte.

– Geir og Odd Tjugum var utdannet innen polymerkjemi og betongteknologi og hadde som mål å utvikle egne produkter. Forskning og utvikling har på den måten alltid vært grunnlaget for bedriften, noe det fremdeles er. Det var også derfor Mapei fant bedriften interessant da vi tok kontakt i 2008. På det tidspunktet innså vi at vi var nødt til å finne en internasjonal partner om vi skulle klare å videreutvikle bedriften, forteller administrerende direktør Trond Hagerud.

Internasjonal forskning: Fabrikksjef Jan Roger Broen viser frem forskningslokalene ved fabrikken i Nord-Odal.
Internasjonal forskning: Fabrikksjef Jan Roger Broen viser frem forskningslokalene ved fabrikken i Nord-Odal. Foto: Mari Gisvold

Oppkjøpet var vellykket.

– I fjor omsatte vi for 750 millioner kroner, og vi er nokså sikre på at vi vil passere en milliard i løpet av de kommende årene.

Midt i skogen

Om man kjører gjennom Nord-Odal for første gang er det nok få som vil tippe at det ligger en fabrikk med produksjon av mange tusen tonn lim- og fugemasse i uken her.

Kommunen, som har en befolkning på drøye 5000 mennesker, domineres fremdeles av skog- og landbruk. En jevn strøm av lastebiler på de lokale veiene avslører likevel industrivirksomhet et sted innimellom alle trærne.

– Hva er det som gjør at en liten familiebedrift kan utvikle seg til den fabrikken vi ser i dag?

– Grunnlaget for hele utviklingen er at vi bygger kompetanse. Det har aldri vært snakk om å flytte fabrikken fra Hedmark selv om vi ble kjøpt opp. Vi har samlet all kompetanse på ett sted, og jobber hele tiden med å utvikle produktene og måten vi jobber på. De siste årene ser vi for eksempel at bruken av Lean har vært avgjørende for å få opp produktivitet og effektivitet, sier Hagerud.

Ser til bilindustrien

Full oversikt: Administrerende direktør Trond Hagerud viser frem lean-tavlene som har hjulpet selskapet å effektivisere driften.
Full oversikt: Administrerende direktør Trond Hagerud viser frem lean-tavlene som har hjulpet selskapet å effektivisere driften. Foto: Mari Gisvold

Men hva er egentlig Lean, og hvordan kan arbeidsmetoden ha så stor effekt som Hagerud viser til?

Lean er en arbeidsmetode, ofte kalt post-it-lapp-metoden, med opphav fra Toyotas produksjonssystem. Metoden skal redusere sløsing i prosessene, slik at man skaper merverdi med mindre innsats.

I praksis fungerer gjerne metoden ved at man går bort fra digitale plattformer og tilbake til oppslagstavler. Ved bruk av fargede post-it-lapper eller markører viser tavlen hvem som skal utføre hvilket arbeid i forhold til alt annet arbeid og når det skal utføres.

– Her på fabrikken bruker vi Lean i alle ledd, sier Tommy Gustavsen som har vært selskapets leankoordinator siden 2013.

Små versjoner av store instrumenter: Administrerende direktør Trond Hagerud og leankoordinator Tommy Gustavsen viser forskningsinstrumentene som brukes for å finne de ideelle sammensetningene av lim- og fugemasse.
Små versjoner av store instrumenter: Administrerende direktør Trond Hagerud og leankoordinator Tommy Gustavsen viser forskningsinstrumentene som brukes for å finne de ideelle sammensetningene av lim- og fugemasse. Foto: Mari Gisvold

Metoden ble innført på fabrikken allerede i 2004. Da finanskrisen kom i 2008/2009 valgte ledelsen å bruke ledig kapasitet til kompetanseheving innenfor Lean fremfor å permittere ansatte.

– Det er klart det kostet penger i starten. Men effekten av metoden har vært enorm, så etter kort tid hadde vi spart inn investeringene, forteller Hagerud.

Brukes i alle ledd

Når man går rundt i fabrikkens lokaler er alle skap og skuffer merket, alt har sin faste plass og alle arbeidsoppgaver er beskrevet i ettpunktsleksjoner.

Tavlene er oppsatt med målsettinger, resultater gjøremål og tiltakslister for å visualisere fremdriften.

– Før vi innførte lean brukte vi mye tid på å lete etter ting. Ved å bruke tid på å finne ideell plassering av alle redskaper og lage en rutine på at alle legger alt tilbake der de fant det sparer vi mye tid vi ikke tidligere tenkte over at vi brukte, forklarer Gustavsen.

Selskapet har gått så langt som til å bruke metoden for å korte ned byggetiden i nybygg.

– Vi har kommet til et punkt hvor vi ser forbi egenskapene til produktet, og har brukt leanfilosofien for å øke produktiviteten på byggeplass. Etter å ha gjennomført en verdistrømsanalyse her på fabrikken kom vi frem til at det største potensialet faktisk lå utenfor eget hus. Det er uvant for oss å se lenger enn til varetransporten, men ved å se prosessen fra fabrikk til ferdig utlagt produkt har vi kommet med et helt nytt konsept, forklarer Gustavsen.

Fjernet en hel operasjon

Kjempeproduksjon: Hver dag produseres det 500 tonn sparkel på fabrikken i Nord-Odal.
Kjempeproduksjon: Hver dag produseres det 500 tonn sparkel på fabrikken i Nord-Odal. Foto: Mari Gisvold

Løsningen ble lansert på Byggedagene i mars. Det består av en helt ny sparkelmasse som lar deg kutte ett ledd når det støpes gulv i nye
bygninger.

Tidligere har bygningsarbeidere måtte rengjøre og prime gulvet før det kan sparkles. Primingen er tidkrevende både i utførelse og tørketid og har dermed ført til mye ventetid.

– Vi hadde en idemyldring for å komme på ideer som kan effektivisere denne ventetiden. Da ideene var lagt på bordet opprettet vi en forskningsgruppe som skulle teste seg frem. Resultatet ble at vi nå kan kutte hele primeoperasjonen, og dermed spare en hel dag når det skal støpes 1000 kvadratmeter golv, forklarer Gustavsen.

– Det er et kjempepotensial for effektivisering i byggebransjen, tilføyer Hagerud.

Fornøyd med valget

I 1998 trakk Geir Tjugum seg helt ut av sel­skapet.

– Broren min hadde allerede vært ute av selskapet i ti år, og siden ingen av barna ønsket å overta på det tidspunktet bestemte jeg meg for å finne en som kunne overta for meg, sier han.

Sammen med broren har han nettopp feiret bursdag. Den 12. mars ble han 75 og Odd 73 år gamle. De spiste kake og mimret om gamle dager da de eksperimenterte hjemme på kjøkkenbenken.

Den dag i dag er både Geir og Odd godt fornøyd med valget av arvtaker.

– Jeg har kjøpt meg en gård i skogen noen mil unna og følger fremdeles godt med på alt som skjer. Hagerud har vist seg å være en flink leder, og det er utrolig morsomt å se at vår lille familiebedrift kunne bli det internasjonale selskapet det er i dag, sier Geir. 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)