Myndighetene bør legge til rette for at vannbåren varme blir med oss inn i fremtiden, mener artikkelforfatterne. (Foto: Scanpix)

Fornybar energi

«Det er ikke noe galt med strøm, men det bør ikke være den foretrukne varmeenergien i bygg»

DEBATT: Myndighetene bør se på TEK 10-reglene på nytt.

Av Håkon Knappskog, administrerende direktør i Pemco Energi og Pär Westborg, markedssjef i Pemco Energi

Intensjonen med «nye» TEK 10 er å redusere energibruken i nye bygg. Erfaringer fra Sverige viser at vannbåren varme er helt avgjørende.

Sverige lykkes godt med overgangen fra fossil energi til fornybar fjernvarme, mye takket være vannbåren varme. Vi vet dette fordi vi i mange år har vært med på å bygge opp vannbåren varme både i Sverige og i Norge.

Med vannbåren varme sikrer vi fleksibilitet ved at vi ikke er låst til én løsning. Norge trenger vannbåren varme for å nå de ambisiøse målene om passivhus, også etter 2020.

Strøm bør ikke sløses bort på varme

Det er ikke noe galt med strøm som energikilde, men det er flere årsaker til at strøm ikke bør være den foretrukne varmeenergien i bygg. I Norge er vi velsignet med fornybar strøm, men vi skiller oss fra resten av Europa.

I andre land produseres strømmen ofte fra forurensende kull- eller gasskraftverk. Norge bør derfor fokusere på å eksportere strømmen. Strøm er for verdifullt til å sløse bort på varme.

Store deler av verden bygger nå ut fornybare energisystem, og alle land tilpasser seg de naturlige forutsetningene man har.

I et europeisk perspektiv har vi i Norden en unik mulighet til å benytte skogråvaren til å produsere både strøm og varme. I Sverige er skognæringen storleverandør av råmateriale til varmeproduksjon.

Det er ingen grunn til at vannkraftlandet-Norge ikke kan bruke skogen som svenskene gjør. Vi har alltid vært gode på å utnytte våre naturressurser, så hvorfor kan ikke den norske skogen være et fundament for varmeproduksjon i Norge?

Rimeligere i livsløpsperspektiv

Fornybarteknologien innen varme har hatt svært god utvikling, og blir mer lønnsom og stadig mer avansert. Vi må likevel ikke glemme at det har tatt tid å bygge opp kompetanse og infrastruktur på vannbåren varme her til lands.

Konsekvensen av å oppheve reguleringen av direktevirkende elektrisitet vil være en kraftig reduksjon i markedet for all fornybar varme i Norge, inkludert de nye kildene som er under utvikling, som energibrønner og andre grunnvarmebaserte varmepumpesystemer.

Det kan godt være at det på kort sikt er rimeligere for en utbygger å installere panelovner eller varmepumper på veggene enn å koble et bygg på et fullverdig fjernvarmesystem.

Men en fersk kostnadssammenligning fra Skanska, DeltaTek og Multifag viser at vannbåren varme er overlegent rimeligere enn varmepumper i et livsløpsperspektiv.

Strømprisene varierer dessuten og går kraftig opp i perioder, mens vannbåren varme er stabilt og blir stadig rimeligere.

Hva med forsyningssikkerheten?

Om utbyggere bare baserer seg på elektrisk strøm i årene fremover, vil belastningen på strømnettet øke betraktelig. Vi er usikre på om myndighetene har gjort en grundig nok sikkerhets- og kostnadsvurdering av konsekvensene strømnettet.

Hva er konsekvensene for forsyningssikkerheten på strømnettet hvis vi får en kraftig dreining mot strøm?

Har strømnettet på sikt kapasitet til en kraftig økning av strømbasert varmeforsyning, og er en eventuell utvidelse av kapasitet regnet inn i de samfunnsøkonomiske kalkylene?

De nye kravene i TEK 10 endrer insentivene for utbyggere. Vi frykter at det fører til en kraftig reduksjon i fornybar varme-markedet, og at det til og med kan bety kroken på døra for noen av selskapene.

Bør se på TEK 10 på nytt

Sivilingeniør og energirådgiver i Norconsult Vidar Havellen advarte nylig TUs lesere om at «de nye TEK 10-kravene tar livet av miljøvennlige oppvarmingsløsninger i norske bygninger».

Myndighetene bør legge til rette for at vannbåren varme blir med oss inn i fremtiden, men de nye reglene gjør det vanskeligere å satse på alternative og fornybare energikilder.

Er det for mye å be Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) se på TEK 10 på nytt?