Verdens største: Sway Turbine, her illustrert på land, ble opprinnelig lansert som et kvantesprang innen vindkraft til havs. Verdens største havvindturbin skulle tilpasses Sways flytetårn til bruk på flere hundre meters dyp. Den nye innovative generatorløsningen skulle gi lavere vekt og reduserte materialkostnader – på papiret. ill.: Jan Rambousek (Bilde: Jan Rambousek)

SWAY TURBINE

Derfor gikk Sway Turbine konkurs

Sway Turbine AS

  • Sway AS startet arbeidet med turbinen ST10 i 2010. Sway Turbine AS ble skilt ut som selvstendig selskap­ i 2010. Begjært konkurs april 2014.
  • Ifølge 2012-tallene hadde selskapet snaut 92 millioner kroner i gjeld. Selskapet har ikke levert årsregnskap for 2013.
  • I oppbudsbegjæringen til Bergen tingrett ble selskap­ets aktiva vurdert til mellom 1,6 og 91 millioner kroner, fordi det er vanskelig å sette verdi på en teknologi som ikke er kommersialisert.
  • Inocean hadde en eierandel på drøyt 24 prosent, gründer Eystein Borgen eide 20 prosent, Statoil nær 16 prosent, Lyse knappe 12 prosent, og Statkraft 2,5 prosent. I tillegg var det flere mindre aksjonærer.
  • Flyterselskapet Sway AS fortsetter med satsingen på flytertårn til havvind­industrien for installasjon på 55–300 meters dyp.

Kilder: Bizweb / Advokat Ådne Laastad / Gründer Eystein Borgen

Teknologien bak Sway Turbine (ST10)

  • Turbinen er basert på en jernløs stator med såkalt aksiell fluks­retning og to rotorer med permanentmagneter. I tillegg til at konstruksjonen blir lettere uten jern i stator, reduseres magnetiske tiltrekningskrefter mellom stator og rotor. Vekten av generator er redusert med over 50 % sammenlignet med tradisjonelle generatorer med samme effekt og turtall.
  • Turbinens tre rotorblader er festet i hver sin 15 meter høye A-ramme som skrever­ over en svær, ringformet direktedrevet generator. Bladene kan dermed lages 15 meter kortere og cirka 45 prosent lettere enn tradisjonelle rotorblad. Hver fot av A-rammene er festet til hvert sitt nav og lager på en sentral fast aksling. Generator­ens rotor­, med en generatordiameter på 25 meter, har en rekke stag som deler nav og lager med A-rammene, og er festet slik at luftgapet­ i generatoren­ ikke påvirkes.
  • Fordi rotorblad, generator og hovedlagre veier betydelig mindre, beregnet turbin­selskapet at produksjonskostnadene ville blitt nesten 20 prosent lavere enn for tradisjonelle vindturbiner oppskalert i samme størrelse. Elektrisitets­prisen skulle blir cirka 10 prosent lavere.

Store vindturbiner

  • Vestas 8 MW
  • Clipper 10 MW (nedlagt)

En julidag i 2010 gir Olje- og energidepartementet (OED) teknologiselskapet Sway rettskraftig konsesjon til å sette opp en flytende havvindturbin i fjæra utenfor Øygarden i Bergen.

Sway Turbine blir omtalt som en monster­turbin med en installert effekt på rekordkraftige 10 MW, navhøyde på 90 meter, rotordiameter på hele 145 meter og total høyde fra bunn til vingespiss på 162,5 meter. Senere blir turbinen enda større på tegnebordet.

I lommen har selskapet Sway Turbine hele 137 millioner kroner i tilsagn fra Enova. Pengene skal utbetales som et tilskudd når selskapet finner en industriaktør som er villig til å spytte inn over 300 millioner kroner for å sette opp og teste gigantturbinen. Den dagen kommer aldri.

Rett før påske i år, den 11. april, slår Bergen tingrett Sway Turbine AS konkurs. Hva gikk galt?

Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner

Elektrifisering med havvind

– Vi hadde jobbet med å finne en industripartner i flere år. Vi var avhengige av en partner med finansielle muskler for å få teknologien på markedet. Vi var i dialog med flere mulige partnere, uten at det av ulike årsaker ble noe av. Vi kom ikke i mål innen den tiden vi hadde til rådighet, derfor så vi ingen andre muligheter enn å innstille driften, for å unngå å bruke mer av eiernes penger, sier gründer Eystein Borgen til Teknisk Ukeblad.

I 2010 er det to år siden Åslaug Haga, daværende olje- og energiminister, lanserte offshore havvind som et nytt, framtidig industrieventyr ved siden av oljen.

Det er få måneder siden General Electric (GE) offentliggjorde en storsatsing på offshore vindkraftteknologi i Norge gjennom oppkjøp av den norske vindmølleprodusenten Scanwind. Hvorpå Hagas arvtager, olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, gjentar Hagas visjon.

– Det er størrelse og perspektiver over dette. Norge skal på sikt bli verdensledende på offshore vind, sier Riis-Johansen­ ifølge NTB på GE og OEDs felles pressekonferanse.

Les også: Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark

Eystein Borgen, oppfinneren av Sway og næringsministeren Trond Giske under åpningen av Sway vindturbin.

Manglet turbin

Sway er relativt gammel i gamet. I 2001 startet gründer Eystein Borgen arbeidet med å utvikle et flytende fundament for havvindturbiner på ned til 300 meters dyp.

Et turbintårn som forlenges under vann og flyter av seg selv ved hjelp av stabiliserende ballast i bunn. Tanken er å forsyne olje- og gassplattformer med elektrisitet fra flytende vindmøller lokalt i stedet for via kabel fra land.

Men flytertårnet manglet selve vindmøllen. Sway startet jakten på en turbinleverandør som ville inngå partnerskap. Det viste seg å være vanskelig.

Les også: Norsk 10 MW havvindturbin

Måtte lage egen vindmølle

– En av årsakene til at vi klarte å redusere kostnadene til flytertårnet var at vi plasserte propellen medvinds i stedet for at propellen står mot vinden, som normalt. Derfor måtte vi finne noen som kunne modifisere en eksisterende turbin. Men i 2003–2004 var vindkraftmarkedet svært opphetet. Ingen turbinleverandører ville bruke ressurser på dette. Vi tenkte at vi i verste fall fikk utvikle en egen turbin, forteller Borgen.

Det ble raskt klart at Sway ikke ville kopiere en tradisjonell vindturbin konstruert for produksjon på land. Turbinen skulle stå til havs, den skulle opprinnelig stå på Sways flytende fundament, og den skulle ha en kapasitet på 10 MW.

I 2010 blir Sway Turbine AS skilt ut fra Sway AS som eget selvstendig selskap for å redusere risikoen og gjøre det enklere for flyterselskapet Sway å samarbeide med andre vindturbinleverandører om flytertårnet.

På det meste jobber mellom 50 og 60 ingeniører både i turbinselskapet og hos underleverandører med å gjøre turbinen lettere, redusere antall bevegelige deler og det girløse generator­systemet.

Les også: Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn

De høye bøyemomentene i rotorens indre del blir effektivt tatt opp av en A-ramme formet struktur som skrever over generatoren og samtidig forbinder bladene mot to rotornav. A-rammens topp kan dermed kobles sentrisk direkte mot generatoren. Sway Turbine

Sykkelhjul

– Siden turbinen skulle stå til sjøs, var det viktig å oppskalere turbinen for å få ned kostnadene. Men når du skalerer opp til dobbel effekt, blir vekten mer enn dobbelt så tung. Vi måtte derfor finne nye løsninger for å få vekten ned, sier Borgen.

Sway Turbine får et svært innovativt utseende. Der tradisjonelle vindturbiner har tre enkle rotorblader festet i navet, har Sway Turbine tre rotorblader festet i hver sin 15 meter høye A-ramme som skrever over en svær, ringformet, direktedrevet generator.

Generatorens rotor har en rekke stag som deler nav og lager med A-rammene. Dette gjør at hele generatoren, som får en generatordiameter på 25 meter, minner om et gigantisk sykkelhjul (se faktaboks). Selve bladrotordiameteren er 164 meter.

Med en effekt på 10 MW blir Sway Turbine verdens største havvindturbin – på papiret.

Den planlagte gigantturbinen blir aldri sjøsatt i fjæresteinene utenfor Øygarden. Året etter setter det andre selskapet, Sway AS, ut en prototype av flytertårnet utenfor Kollsnes, med en konvensjonell vindturbin i stedet for Sway Turbine.

I 2012 starter Sway Turbine jakten på investorer for fullt. Selskapet har kontakt med en rekke potensielle industripartnere, blant annet i Japan, Kina og Sør-Korea. De kom aldri i mål. I 2013 går fristen for å bruke de 137 Enova-millionene ut. Selskapet sier fra seg tilsagnet før året er omme.

Totalt bruker Sway Turbine over 163 millioner kroner før Sway Turbine AS går konkurs.

Tilbake står nå Sway AS, som fortsetter arbeidet med flyterfundamentet. Ifølge Borgen er flyteren konkurransedyktig og klar for det kommersielle markedet. Problemet er at den internasjonale havvindindustrien foreløpig befinner seg i langt grunnere farvann enn flyteren er designet for.

– Det er ingen kommersielle havvindprosjekter på dypt vann ennå. Men i Sway er det ingen fare for konkurs. Vi bare tilpasser aktiviteten etter markedet, sier Borgen.

Les også: Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft

En spesiell direkte kobling mellom A-rammen og generator gir en kort vei for å overføre dreiemomentet fra vinden til generatoren og sparer dermed vekt av konstruksjonen. Koblingen er stiv i rotorplanet slik at dreiemomentet kan overføres, mens den er fleksibel ut av rotorplanet slik at ikke bevegelser av bladene i vindens retning påvirker generatorens luftgap. Sway Turbine

Teknologifelle

Teknisk Ukeblad har snakket med en rekke aktører som har nær kjennskap til havvind-prosjekter i Norge om bakgrunnen for at Sway Turbine gikk konkurs.

Ikke alle vil ha navnet sitt på trykk. Men det er nettopp størrelsen på gigantturbinen som trekkes fram som en viktig årsak, og at teknologiselskapet gikk i en klassisk felle: Å hoppe over den tradisjonelle mellomstasjonen og teste ut en prototype i mindre størrelse, for så å oppskalere når man ser at teknologien fungerer i praksis.

Et illustrerende eksempel: På samme tidspunkt som Sway lanserte sin 10 MW, slet Statoil med å kvalifisere havvindflyteren Hywind til 2,3 MW.

– Sway-prosjektet krevde en aktør med stor kapitalbase. Å bygge en prototype er bare det første steg på veien. Har man bygget en prototype, kan det hende kunden står klar og vil være med på et kommersialiseringsløp, dersom han får en god pris, sier forskningsleder ved Sintef Energi, John O. Tande, til Teknisk Ukeblad, og poengterer at turbinprosjektet innebar mye innovasjon i tillegg til at turbinen skulle bli veldig stor.

– Det er ekstremt krevende å gå fra 0 MW og rett til 10 MW med så mange innovative elementer. Se bare på Vestas, hvordan de har slitt med å utvikle sin 8 MW vindturbin, som egentlig bare er en oppskalering av eksisterende teknologi. Det har vært en kjempeutfordring for et selskap med 10.000 ansatte. For et miniputtselskap er det svært vanskelig å få til noe tilsvarende, sier Tande.

Gründer Eystein Borgen forsvarer valget om å ikke ta omveien om en nedskalert turbin.

– Vi har hatt kvalifiseringsløp på komponentnivå underveis. Men dette med størrelsen er en diskusjon vi har hatt over tid. En 2 MW-turbin på veien mot 10 MW ville blitt en tidsmessig og økonomisk ekstrabelastning for hele prosjektet, sier Borgen.

Les også: Her får Spinwind gjennomgå

Alt klart: Sway fikk tilsagn om 137 millioner kroner fra Enova, og konsesjon til å sette opp gigantturbinen ved Ljøsøyna i Øygarden utenfor Bergen. Hit kom den aldri, og pengene ble aldri brukt. Illustrasjon: Sway Turbine AS. SWAY

For tidlig ute

Tande tror imidlertid det sjelden er lurt å hoppe over trinn i et teknologiløp.

– I dette tilfellet ville det vært vesentlig for å redusere risiko og tiltrekke kapital. Konkursen viser med all tydelighet at det er vanskelig å få potensielle aktører til å ta et så stort steg. Det er forbundet med stor risiko å teste ut slik teknologi­ uten å gå veien om mindre skala først, forteller Tande.

Samtidig har uheldige episoder, hvor oppsatte turbiner­ i havvindparker på kontinentet har blitt trukket tilbake, ført til et skeptisk investormiljø som ikke tar unødvendige sjanser med teknologi som ikke er testet i praksis. Den forventede kostnadsreduksjonen i havvindustrien har heller ikke slått til, snarere tvert om.

Censes-forsker Gard Hopsal Hansen ved NTNU mener Sway Turbine var ti år for tidlig ute da de startet arbeidet med gigantturbinen.

– Sway Turbine holdt på med en 10 MW-turbin samtidig som de fleste andre turbiner er mindre enn halvparten så store. Turbinprodusenter som i dag jobber med å få fram 7–8 MW-turbiner regnes for å være ambisiøse. På alle fornybarkonferanser i dag snakkes det om «proven technology». Spesielt innen havvindindustrien ser vi at de ikke pusher grensene, men bygger stein for stein, sier Hansen til Teknisk Ukeblad.

Sway med gigantturbin

Les også:

Eystein Borgen. Foto: Eirik Helland Urke

Anonym kjøper

Etter konkursen håpet Eystein Borgen at andre aktører ville føre Sway Turbine videre.

Det ønsket kan han nå ha fått innfridd. Representant for borettsbestyrer, advokat Ådne Laastad, bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at det er inngått avtale om salg av turbinteknologien.

Om ny eier også skal bruke Sway-navnet er uvisst.

– Det har vært en budrunde med flere budgivere. Samtlige aksjonærer og långivere ble inkludert i salgsprosessen. Kjøper ønsker å være anonym, men har opplyst at hensikten er å videreføre teknologien. Enhver satsning på denne type teknologi må være langsiktig, det gjenstår mye arbeid før den kan kommersialiseres, sier Laastad til Teknisk Ukeblad, som ikke vil kommentere salget ytterligere.

Ifølge Borgen har han hatt kontakt med kjøper etter salget. Borgen er glad for salget, men ønsker ikke kommentere ytterligere før kjøper står fram. Om konkursen sier han følgende:

– Vi har gjort pionérarbeid og funnet løsninger som ingen har tenkt på tidligere. Vi er veldig fornøyde med at vi har kommet fram til en turbin som har rundt 20 prosent lavere kostnader enn andre oppskalerte turbiner. Men å ha noe som er bedre enn det som allerede finnes, betyr ikke automatisk at du klarer å kommersialisere det. Det er her vi ikke har lyktes, sier Borgen.

Enovas programdirektør Øyvind Leistad opplyser til Teknisk Ukeblad at eventuelle nye eiere av Sway Turbine har anledning til å søke om ny støtte, gitt at prosjektet fyller kriteriene i dagens teknologiprogram.

Les også:

Rapport: 40 prosent vil satse på fornybar energi til havs

Så mye kostet fornybarsatsingen deg som strømkunde i fjor

Energi 21 vil ha Hywind til Norge