Norges lengste sjøkabel på 109 kilometer er lagt ut. Grunt vann var noe av det som skapte utfordringer med arbeidet, og de siste to kilometerne inn mot Røst ble 195 blåser festet til sjøkabelen, og ved hjelp av småbåter ble kabelen trukket og fløtet inn til land.

Sjøkabel

Denne sjøkabelen er 109 kilometer lang og veier 200 tonn

Norges lengste.

Nå er Norges lengste fiberoptiske sjøkabel lagt ut, i hvert fall om man holder Svalbard-kabelen utenfor, ifølge eier Telenor. 

Det er en fiberoptisk sjøkabel fra Bodø til Røst, som skal gi sikrere nett til Lofoten.

Kabelen er 109 kilometer lang og veier cirka 200 tonn.

Grunt vann

På det dypeste er kabelen lagt hele 400 meter under havoverflaten i Vestfjorden i Nordland.

Men det har også vært strekninger med svært grunt vann, som har skapt utfordringer for arbeidet.

De siste to kilometerne inn mot Røst ble 195 blåser festet til sjøkabelen, og ved hjelp av småbåter ble kabelen trukket og fløtet inn til land.

Denne operasjon er svært krevende og har ikke vært utført over en slik avstand i Telenor tidligere.

– Et omfattende forarbeid med analyse av hele syv gigabyte med sjøbunnsdata og innhenting av tillatelser fra Kystverket og fiskerimyndigheter bidro til at utleggingen av kabelen ble vellykket. Vestfjorden viste seg også fra sin beste side med flott vær, og arbeidet de to helgene i juli kunne foregå under nærmest optimale forhold, opplyser Telenor i en pressemelding. 

271 datafiler

Det ble altså gjort et grundig forarbeid med beregninger av topografien i mulige korridorer langs traseen, hvor kabelen skulle legges.

Omfattende analyser av sjøbunnsdata var viktig i denne prosessen. 

Sjefingeniør Svend Hopland i Telenor Technology bestilte til sammen syv gigabyte med data fra Sjøkartverket. Det utgjorde 271 datafiler og 300 millioner enkeltpunkter, såkalte xyz-punkter.

Hopland, som har en doktorgrad i fiberoptikk, gjorde beregninger av traseen basert på mange års erfaring, og med et sett av dataprogrammer han selv har utviklet.

Egetutviklet analyseprogram

– Dette er et detaljarbeid, men det er også mange andre faktorer man skal ha kontroll på. Jeg gjorde et endelig trasévalg basert på en optimal linje langs korridoren, og denne informasjonen ble lagt inn i et egetutviklet datasystem om bord i kabelskipet, forklarer han.

Systemet baserer seg på et sett av utleggsparametre som blir valgt på grunnlag av egne vitenskapelige data og lang brukserfaring.

– Hele utlegget, inkludert styrekurs og hastighet for båten samt utmating av kabel, ble utført automatisk, forteller Svend Hopland. 

Det er selskapet Seaworks som var entreprenør på jobben og opererte skipet og de medfølgende båtene, mens Nexans leverte kabelen og kabelskjøtene.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)