WHEEKO

Denne roboten kan redde liv

Kan søke etter mennesker etter jordskjelv eller branner.

Hele 1100 ungdommer deltok på arrangementet i Realfagsbygget ved NTNU i helga, hvor målet er å lage en arena for møte mellom forskere og ungdom.

Slangeroboter

Utvikleren av slangeroboten var til stede og synes det var stas med masse positiv respons.

– Denne roboten kommer fram i områder hvor andre roboter ikke kommer til. Det begynte med forskning på selvgående brannslanger for cirka ti år siden og utviklet seg til en stor satsing på slangeroboter med mange ulike bruksområder, sier Pål Liljebäck, robotforsker ved Sintef og NTNU.

Roboten Wheeko er utstyrt med et kamera og styres av et menneske utenfor åstedet. Dermed er målet på sikt å drive søk etter mennesker som for eksempel sitter fast inne i et hus etter et jordskjelv uten risiko.

– Vi holder på å utvikle en robot som er enda mer robust og vanntett. Den kan svømme under vann og føle omgivelsene sine. Når den er ferdig utviklet, kan den brukes til å redde liv under vann, sier forskeren, som begynte karrieren som forsker ved Sintefs avdeling for anvendt kybernetikk.

Les også: Om ti år kan vi alle ha en robot-slave i huset

Vil inn i oljebransjen

Norge er en stor oljenasjon og utvikleren håper at slangeroboten i fremtiden også skal kunne brukes til inspeksjon og tilstandsovervåking av rørsystem under vann.

Dette vil bedre tilkomsten i rør sammenliknet med eksisterende løsninger i dag.

– Slangeroboten har et enormt potensial og det gjør arbeidet med utviklingen utrolig spennende, sier Liljebäck, som syntes det var givende å formidle kunnskapen videre til ungdommene under Researchers Night.

– Det er ekstremt motiverende og jeg kjenner meg igjen. Det er 15 år siden jeg begynte å studere siv.ing ved NTNU og da lot jeg meg også fascinere av roboter, smiler han.

Researchers Night ble arrangert på 11 plasser i Norge og over hele Europa sist helg. Målet er å vise fram allsidig forskning til så mange ungdommer som mulig.

Teknisk Ukeblad har omtalt slangeroboten tidligere, da i forbindelse med at den kan bli sendt til Mars.

Populære Wheeko: Denne slangeroboten er under utvikling ved Sintef og NTNU, og var svært populær under ungdomsarrangementet Researchers Night i Trondheim. Ingvil Snøfugl

Engasjerte ungdommer

– Vi ønsker at de skal kose seg mest mulig i løpet av de fire timene de er på NTNU. De kan spørre og grave, la seg inspirere og ikke minst prøve ting. Interaktivitet er viktig, sier Pernille Feilberg Langeland i prosjektgruppa for Researchers Night ved NTNU.

Hun sier at ungdommene er veldig engasjerte og det viser undersøkelser NTNU har gjort etter tidligere arrangement også.

– 86 prosent av de spurte sier at de har lyst til å komme tilbake igjen neste år. Det viser at vi har lykkes, sier hun.

Hele 160 forskere og NTNU-ansatte deltok på forskerkvelden, fordelt på 45 stands, aktiviteter og foredrag.

– Dette er kjempetøft. Veldig spennende å se og prøve ny teknologi, sier Jostein Maaeng.

– Jeg trodde ikke dette var teknisk mulig, sier Nicolai Christoffersen, om en ny protese som styres ved hjelp av elektriske signaler i musklene.

Forsker Anders Fougner plukker opp en penge fra bordet og viser med dette finmotoriske bevegelser som er mulig med protesen.

Selve hånden er kjøpt i USA, men det nye med denne protesen er mulighetene til finmotorikk utviklet ved NTNU.

– Med denne protesen er det mulig å både åpne, lukke og rotere hånda samtidig. Det er nytt og vi håper å få protesen ut på markedet, sier Fougner.

Les også: Norsk robot hentet opp organismer fra 8000 meters dyp

- Jeg trodde ikke dette var teknisk mulig, sier Nicolai Christoffersen. Her sammen med Jostein Maaeng (tv). De begge var veldig fascinert av en protese utviklet av Anders Fougner. (th)
- Jeg trodde ikke dette var teknisk mulig, sier Nicolai Christoffersen. Her sammen med Jostein Maaeng (tv). De begge var veldig fascinert av en protese utviklet av Anders Fougner. (th) Ingvil Snøfugl

Satellitt fra NTNU ut i rommet

Mens noen ønsker å få teknologien ut på markedet, vil andre skyte opp satellitter ut i verdensrommet.

NTNU-prosjektet NUTS er spennende og har høye ambisjoner.

– Vi har som mål å få ferdig en modell av satellitten før sommeren og skyte den opp i løpet av 2015. Målet er å øke kunnskapen om energioverføringene i atmosfæren, som igjen kan gi sikrere værmeldinger, sier Amund Gjersvik, teknisk koordinator for NTUS.

NUTS prosjektet har pågått siden 2010 og er studentdrevet. NTNU og samarbeidspartnere prøvde å skyte opp en satellitt i 2006, men det var ikke vellykket.

– Den forrige styrtet i Kazakhstan, midt ute i ørkenen etter en styrt avbryting. Den største utfordringen er utskytingen. Vi håper å lykkes denne gangen, smiler student i NUTS, Fabian Eckholdt. 

Det er Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (NAROM) som organiserer selve oppskytingen, gjennom at de kjøper en plass på en kommersiell oppskyting.  NTNU leverer satellitten og får først kontroll over den igjen når den går i bane rundt jorden. 

Les også:

Denne roboten er en vandrende videokonferanse

Denne trillebåren trenger du ikke skyve

Styrer roboten med tankene