Supersensor: I trauet sitter 500 mikrofoner som fanger opp ultralydbildet som datamaskinen regner om til et bilde av blodårene i brystet.
alle foto: Odd R. Valmot (Bilde: orv)
Akustisk tomografi: Når brystet plasseres ned i trauet som går i oscillerende bevegelser, blir det belyst av en laser i senter. Oppvarmingen gjør at de røde blodcellene sender ut en svak ultralyd, og det er den som fanges opp av alle mikrofonene i trauet. (Bilde: orv)
Fra lys til lyd: Når de røde blodlegemene treffes av den røde laserstrålen som trenger dypt inn i vevet, oppstår ørsmå resonanser i ultralydområdet. Ved å lytte på disse lydbølgene med et stort antall mikrofoner, er det mulig å beregne et bilde av åresystemet i bryst eller andre kroppsdeler.

Fotoakustisk tomografi

Denne kan spare kvinner for ubehagelig mammografi

Mammografi er ingen behagelig opplevelse. Brystene klemmes så flate som mulig før de gjennomlyses av et røntgenapparat.

Finner de noe mistenkelig må man sprøyte inn kontrastvæske for å øke synligheten av åresystemet i brystet. Røntgen er ingen ideell metode for å undersøke bløtvev.

Har det utviklet seg svulster i brystet, vil de danne en rekke nye blodårer som gjør at de kan identifiseres med teknologi som ser åresystemet. Jo bedre legene ser årene, jo bedre kan de avdekke svulster.

Uten belastning

Sammen med universitetet i Kyoto i Japan utvikler Canon Medical et alternativ til røntgen basert på laser. Fotoakustisk tomografi kaller de det. Med den kan de lage et tredimensjonalt bilde av blodårene i brystet uten å bruke stråling som belaster vevet.

I stedet for å bli klemt mellom to plater kan brystet henge fritt ned i et slags trau. Nede i trauet beveger laseren og sensorene seg i en oscillerende bevegelse, slik at den røde laser­strålen gjennomlyser hele brystet.

Når de røde blodlegemene i årene treffes av det røde laserlyset, blir de forsiktig varmet opp. Helt ufarlig, men akkurat nok til at de sender ut en svak ultralyd.

Derfor er måten disse lydbølgene fanges opp selve krumtappen i den nye diagnosemaskinen. Inne i trauet sitter 500 små mikrofoner. De fanger opp ultralydsignalene hver for seg, og på basis av hvordan lydbildet varierer, kan åremønsteret gjenskapes i en datamaskin.

Ifølge Canon er maskinen så god til å oppdage blodårer at det ikke trengs kontrastvæske. Mammografi er et naturlig startpunkt, men selskapet jobber også med andre anvendelser for å danne bilder av åresystemet i andre deler av kroppen, som hender, føtter, skuldre og knær.

  • Les også:

Ikke i morgen

Dessverre er ikke teknologien klar på kort sikt.

Selv om den nye fotoakustiske tomografien virker som den skal, tar det tid å gjøre den klar for markedet og ikke minst å få den godkjent. Kvinner må nok finne seg i ubehagelig røntgenbasert mammografi i ennå fem til ti år før de kan legge seg på benken for en rask og smertefri laserbelysning.

– Fordi mammografi har en tendens til å indiker­e kreft der hvor det egentlig ikke er noe, er det stor aktivitet for å finne alternativer. Fotoakusti­sk avbildning er én av dem, og metoden var dekket av flere sesjoner i IEEE Ultra­sonics Symposium i Taipei, hvor jeg nylig deltok, sier professor i digital signalbehandling og bildeanalyse­ ved (Universitetet i Oslo) UiO, Sverre Holm.

Han peker på at utfordringen er å finne en metode basert på en fysisk effekt som bedre samsvarer med forekomst av kreft. Siden blod har større optisk absorpsjon enn vev, er foto­akustisk avbildning unik i å vise nettopp økt vekst av blodårer.

Men dette er bare én indikasjon­ på kreft. Derfor har han større tro på de mange gruppene som jobber med en kombinasjon av ulike metoder.

Et eksempel han peker på er et initiativ fra Goethe-universitetet som UiO nylig deltok i under EUs Horizon 2020 program. Her skulle fem metoder kombineres for å oppdage brystkreft mer effektivt: ultralyd og ultralyd elastografi sammen med fotoakustisk, mikrobølge og termoakustisk avbildning. Den siste bruker absorpsjon av mikrobølger i stedet for laser som kilde for ultralyd.