369 Addison Avenue i Palo Alto - garasjen der Bill Hewlett og David Packard startet HP. (Bilde: Jan M. Moberg)

KOMMENTAR: Silicon Valley

Den virkelige historien om Silicon Valley

Ble skapt av to ingeniører.

Silicon Valley har de siste årene fått – og tatt – en voldsom oppmerksomhet verden over. Mange valfarter hit for å finne nøkkelen til suksess. Både for land, byer og personlige ambisjoner og fremtid. Drømmen om å gjøre det stort finner drivstoff her – hvor Facebook, Google og andre giganter holder til. På campus etter campus overgår selskapene hverandre med å tilby barnehager, restauranter, renserier og andre tjenester for ansatte.

Det er viktig å tiltrekke seg de beste – og har du først gjort det, er det viktig at de bruker mest mulig av livet sitt på arbeidsplassen.

Prisene på boliger i Palo Alto og andre nabolag går til himmels. Og trafikken står. Likevel er attraktiviteten skyhøy. Ikke minst fordi dalen – med San Francisco rett nordenfor – har skapt et utall av dollarmillionærer og rekordmange milliardærer. Drømmen lever. Og de siste ti årene har det blitt skapt et inntrykk av at det er aktører som Facebook og Google skal ha æren for det digitale fenomenet her borte.

Det er feil.

369 Addison Avenue

Historien er lenger enn som så. Årsaken til at Silicon Valley har blitt verdens suverent fremste lokasjon for innovasjon, digitalisering og velstandsvekst finnes et annet sted. Et godt sted å starte, er 369 Addison Avenue i Palo Alto. Her finnes garasjen der Bill Hewlett og David Packard startet Hewlett Packard, eller HP, som det heter.

Uten HP ville Silicon Valley utvilsomt sett annerledes ut

De to unge ingeniørene og studiekompisene leide huset med garasje og uthus. De hadde tidlig bestemt seg for å starte selskap sammen, men visste ikke helt hvor de skulle starte. Etter et par år lykkes de med å få sin første ”storkontrakt” – en leveranse av åtte analyseapparater for lyddesign til Walt Disney for bruk i produksjon av prestisjefilmen Fantasia (1940). Walt Disney hjalp HP i gang.

Men mindre fredelige tider lurte rundt neste sving, og etter som USA tok del i andre verdenskrig, skapte det forsterket etterspørsel av innovasjonskraften til de to Stanford-ingeniørene. Krigsårene var utvilsomt med på å løfte HP frem, noe som igjen har bidratt til fremveksten av suksessen i dalen.

Hewlett og Packard studerte ved Stanford University, og deres studieveileder ga gode råd når de to kameratene startet sin virksomhet. Stanford er da også en av de andre sentrale byggeklossene i det som har blitt verdens mest sagnomsuste teknologiområde.

HP gikk foran

Historien er lang – og omfatter selvsagt langt flere selskaper og personer. Men fremst troner Bill Hewlett og David Packard, som også var tidlig ute med å etablere fordelaktige ordninger for sine ansatte.

En annen indikasjon på viktigheten av HP, er sammenhengen til Apples grunnleggere Steve Wozniak og Steve Jobs. The Woz jobbet hos HP da de grunnla Apple. Steve Jobs ringte egenhendig til Bill Hewlett (fant ham i telefonkatalogen) og spurte om jobb hos HP. Det fikk han.

Uten HP ville Silicon Valley utvilsomt sett annerledes ut. De gikk rett og slett foran.

De som søker å forstå suksessen i Silicon Valley bør sette seg inn i hva som skjedde rundt Hewlett og Packard i Addison Avenue – i tillegg til viktigheten av Stanford University.

Dette er langt viktigere betraktninger enn hvilke mat, kaffemenyer og tjenester som tilbys på campusene hos Google, Facebook og andre yngre supersuksesser. Det er noe å reflektere over – også for våre hjemlige nyskapere.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)