Den modellerende rabulisten

  • Arbeidsliv

I sin nye jobb er forskningssjef Alf Holmelids hovedoppgave å styrke samarbeidet mellom høyskolen, næringslivet og det offentlige.

- Samarbeidet med næringslivet er utrolig viktig for høyskolene. Men vi må passe på at forutsetningene er riktige. Integriteten må bevares. Den faglige viktigheten for skolene må være utgangspunktet, ikke at de har dårlig økonomi. Vi har et stort potensial til å drive uavhengig forskning med en selvsensur som ikke er mulig å få til i industribedrifter, understreker han.

Refser statsrådene

En av Holmelids kjepphester er Norges forskningsråds brukerstyrte programmer for industri og energi. De innebærer at næringslivet finansierer minst 50 prosent av lønnen til doktorgradsstipendiater. Til hans fortvilelse er programmene nå så godt som fjernet fra Forskningsrådets budsjett.

- Vi har to statsråder, Kristin Clemet og Ansgar Gabrielsen, som prater om å styrke samarbeidet mellom skoler, forskning og næringsliv. Likevel har de klart å trappe ned de brukerstyrte programmene til nesten ingenting. Kan noen vennligst gi meg en saklig begrunnelse og forklare logikken i dette? Ansgar Gabrielsen har fortalt at en likeverdig ordning kommer, men jeg har ikke sett noe tegn til det ennå, tordner den frittalende forskningssjefen.

Må tenke stort

For at HiA skal nå målet om å oppnå universitetsstatus innen 2005, må Holmelid sørge for å øke forskningsandelen fra 20 til 50 prosent, og bedre kvaliteten på forskningen. Det skal han klare ved å styrke det internasjonale samarbeidet og lære folkene på HiA å tenke stort - starte store forskningsprogrammer og etablere forskningsklynger på tvers av institutter og fakulteter.

Holmelid har lang erfaring med forskning i industrien. I 1973 fullførte veiarbeidersønnen fra Dale i Sunnfjord en sivilingeniørutdanning i teknisk kybernetikk ved NTH - senere NTNU. Der spesialiserte han seg på styring og modellering.

Året etter gikk ferden til Elkem i Kristiansand, hvor han utviklet prosesstyresystemer for smelteovner og beslutningsstøttesystemer for flere nivåer i organisasjonen. Systemene han utviklet ble installert på fabrikker over hele verden. Selv i dag er det de samme grunnprinsippene som benyttes i Elkems nyeste styresystemer. Senere jobbet han ved Elkem til 1996 som forsker, forskningsleder, gruppeleder og avdelingsleder.

Stillingen som forskningssjef ved HiA fikk Holmelid i september i fjor, etter å ha jobbet i skolesystemet siden 1997 som førsteamanuensis, leder for IKT-instituttet og som dekanus. Samtidig ledet han arbeidet med å bygge opp Agder IKT-senter - et forskningssamarbeid mellom IKT-bedrifter og HiA. I 2000 ble han også med i Norsk Forening for Automatiserings ekspertpanel, som består av ti av Norges fremste automatiseringsspesialister.

Politikk og kokekunst

Holmelid utnytter rett som det er sin fagkunnskap om modellering til å avsløre svake beslutningsgrunnlag i politikken. I tillegg til industrierfaringen har forskningssjefen 20 års fartstid som lokalpolitiker for SV i Kristiansand. Han ser klare paralleller mellom industri og politikk.

- Metallurgi kan betraktes som en slags kokekunst. Det er mange hemmeligheter, også når det gjelder styringsstrategien. Mye av det er likevel enkel matematikk. Trikset er å ha kunnskap om hvordan du skal få algoritmene til å virke, sier forskningssjefen.

Ofte er det slik i politikken også. Kokekunst og enkle styringsalgoritmer. Men noen ganger mangler politikerne den nødvendige kunnskapen, mener han. Når andre politikere bruker modellresultater ukritisk i politiske beslutningsprosesser, stiller han dem gjerne mot veggen.

- Modelleringens grunnprinsipper er de samme i politikken som i kybernetikken. En modell er laget for å forstå virkeligheten. Stoler du blindt på modellen, overser du svakhetene og tar beslutninger på grunnlag av modellen i stedet for virkeligheten. I motsetning til de fleste politikere, har vi ingeniører lært at ikke alt som er viktig også er målbart, hevder Holmelid.

I februar trakk Alf Holmelid seg fra lokalpolitikken, etter å ha kjempet en lang og hard kamp mot en økende privatisering av Kristiansand. Helt borte fra lokalpolitikken blir han nok ikke.

- Politikerne i Kristiansand skal ikke tro de blir kvitt en aggressiv og hissig vestlending så lett, nei, smiler han.