Nedleggelse av arbeidsplasser er jævlig. Årelange tradisjoner brytes, og mange får store omveltninger i hverdagen. Livsverk faller i grus på grunn av styre- eller eiervedtak, langt fra kulturen den daglige virksomheten er tuftet på.
Nå skjer det hver eneste uke. Lokalsamfunn rammes av nedleggelser og frustrasjon. Utviklingen virker lik hver gang; en tidligere lokalstyrt bedrift styres etter et par nedturer av eksterne og fjerne aktører. Gjerne et av de store konsernene. Etter hvert går det økonomisk enda tyngre, og til slutt så dårlig at konsekvensen er uunngåelig.
Om ikke like oppskriftsmessig som det negative utfallet, ser vi ofte at det uunngåelige gir nye muligheter. Senest i Meråker sist uke. Mens lokalbefolkningen slukker sorgen fordi det lokale smelteverket må redusere staben, setter verdalingen opp buss for å få besøk av meråkerbyggen. For 10 mil unna trenger miljøet rundt Aker Verdal 50 mennesker for å oppfylle sine inngåtte kontrakter. Og da er folk med industrierfaring gode å ha.
Noen ganger skjer omstillingen så raskt og markedsstyrt som dette. Andre ganger kreves mer aktiv og langvarig innsats før ulønnsomme arbeidsplasser erstattes av lønnsomme. De nye jobbene kunne likevel ikke kommet uten at noen hadde gått tapt. Uten ledige hender og tilgjengelige hoder kan lite nytt skapes.
I en verden der arbeidsdeling mellom land og verdensdeler blir mer utbredt, vil denne omstillingen skje raskere og raskere. Mens utvikling av produkter for massene og masseproduksjon skjer i Kina og andre land utenfor Europa, opprettholder Norge skansen gjennom å utvikle og levere spesialtilpassede kvalitetsprodukter til krevende kunder. Vi lever av å være «first runners», og leverer fra oss stafettpinnen når produktene skal gjøres tilgjengelig for de store massene for en billig penge. Og en «first runner» lever ikke lenge ved å hvile på laurbærene..
Å beholde eksisterende arbeidsplasser er viktig. Ikke minst fordi å være «first runner» krever akkumulering av kunnskap – ikke at miljø forvitrer. At våre tradisjonelle næringer får stabile og gode betingelser, slik at de som er konkurransedyktige kan overleve i et krevende internasjonalt marked, er derfor viktig.
Men ønsker vi å beholde vår posisjon i den internasjonale økonomien, må vi ikke forveksle ønsket om å beholde arbeidsplasser med presset om å bevare gårsdagen løsninger. For gjør vi det, har vi ikke folk til å skape fremtidens bedrifter. Og det er de som skal livnære oss når de gamle faller fra.
