Deler ut milliarder

  • Samfunn

Etter et års drift har har statens forvalterselskap Argentum plassert nærmere 700 millioner kroner av et tilskudd på 2,45 milliarder.

Argentum investerer ikke selv, men plasserer kapitalen i tørkerammede venturefond. Fondene skal i sin tur drysse friske kroner ned i egenkapitalbingen til innovative selskaper med gode ideer og store vekstmuligheter.

Vekstfokus

Pengene skal bidra til å utvikle flere forskningsbaserte bedrifter frem til bærekraftig internasjonale vekstselskaper. Det holder ikke å komme til Argentum med aldri så gode fremtidsutsikter hvis det ikke er til den riktige typen bedrift.

- Vi skiller strengt mellom vekstselskaper og levebrødselskaper, sier teknologidirektør Nils Vogt i Argentum.

- Selv om nye pølseboder eller malerforretninger kan være utmerkede bedriftsidéer, gir de bare levebrød til folk og det er ikke slike selskaper venturefond ser etter, sier han.

Venturefond leter blant de under 5 prosentene av de 24 000 årlige nyetableringene her i landet som karakteriseres som vekstselskaper. For å komme gjennom nåløyet må de være basert på kunnskap i internasjonal klasse og må ha potensial til å bli en aktør på verdensmarkedet.

- Det norske markedet er alt for lite til at de kan vokse seg store og lønnsomme. Når slike dukker opp, investerer venturefond både penger og engasjement, men da er målet å få 5 til 20 ganger igjen for investeringen etter noen år med tungt engasjement, sier Vogt.

Målet til Argentum er å forrente de statlige pengene ti prosent over risikofri rente, som er ensbetydende med 16 prosent.

Tørke

Selv om Vogt og hans kolleger i Argentum sitter på store beløp, er han ikke optimist på norske vegne. Uten en gang å nevne høye lønninger og kostnader peker han på tre områder som gjør det ekstra vanskelig for nyetableringer:

- Vi er notorisk dårlige til å prioritere her i landet. Vi prioriterer det meste, men klarer ikke å velge bort, og da blir ordet prioritering bare pynt. Enhver gartner vet at du må tynne ut for å få gode vekstvilkår for gode planter. Når vi av og til klarer å prioritere, så satser vi bare smuler. I USA er et typisk støttebeløp 20 millioner dollar, i Norge er det et par millioner, og da snakker vi om kroner, sier Vogt.

Han er også oppgitt over de evige politiske målene om å bruke mer på forskning og utvikling.

- Vi havner jo stadig lenger bak, sier han, selv om all logikk tilsier at vi som et høykostland burde ligge foran, sier han.

For å øke antallet vekstselskaper vil han ha bedre insentiver og skape prosedyrer for å få fart på nyetableringer. Universiteter, høgskoler, institutter og sykehus må ha program for å kommersialisere teknologi de utvikler.

Slakt

Vogt vil ikke bare prioritere knallhardt blant bedriften som søker venturekapital, han vil snarest mulig trekke matta under de fleste av dem også. Han peker på at bare noen få nystartede vekstbedrifter vil klare seg.

- Jo før vi ser hvilken vei det går, jo bedre er det. Her i landet har vi en lei tendens til å holde liv i de som ikke har livets rett alt for lenge. De som taper på det, er de potensielle vinnerne som ikke får den støtten de burde ha og andre som ikke får sjansen til å prøve seg. Kommersiell kapital er heldigvis rasjonell og gjør denne jobben nådeløst effektivt, derfor investerer vi i venturefond, sier Vogt, som likevel minner mye mer om en snill onkel enn en slakter.