Definitiv direktør

Det er ikke aktuelt å ta oppdrag for FFI, Forsvaret eller Forsvarsdepartementet. Holme har ingen faste planer, bare at han ikke skal plage sin etterfølger. Å høre direktøren er som et ekko av Ibsens Brand: – Det du gjør, gjør fullt og helt, og ikke stykkevis og delt.

Gapet mellom politikernes mål og midlene de bevilger til Forsvaret, var den viktigste årsaken til at Holme sa opp. – Vi er kommet inn i et hjørne som ikke jeg klarer å dra instituttet ut av, sier han.

Etter at han var ferdig utdannet sivilingeniør i teknisk fysikk ved daværende Norges Tekniske Høgskole, har Holme brukt tre firedeler av sitt yrkesaktive liv ved FFI. Det betyr om lag 30 år.

– Gjennom FFI er det mulig å bearbeide krevende forskningsoppgaver med rimelig lang tidshorisont og stor ressurskonsentrasjon. Det er vanskelig å få til på andre måter, sier Holme. Dessuten framhever han miljøet; velutvalgte og godt utdannede mennesker gjør det lett å være forsker.

Mye fritid har gått med til hus og hytte, og derfor har en del andre interesser blitt skjøvet til side. Nå er han klar til å ta fatt på dem.

– Jeg har i mange år vært interessert i utviklingen av de underliggende prinsippene for hvordan staten fungerer. En del ting i staten går riktig dårlig – hvorfor? spør Holme.

Selv om hans ståsted er Forsvaret, er nok ikke gapet mellom ambisjoner og finansiering enestående der. Det samme skjer i andre deler av samfunnslivet, for eksempel i høyere undervisning.

– Hvordan er Norge i forhold til sammenlignbare land? Har vi brakt oss i et spesielt uføre? undrer Holme. Dette er spørsmål han godt kan tenke seg å bruke tid på når han forlater FFI. Men interessene går ikke bare i retning av det Holme selv kaller litt vidløftige spørsmål. Nå kan det også bli mer tid til familien med to døtre og barnebarn. – Der er det nok også noen hyggelige utfordringer.