Det store forskningstoktet GoNorth skal i én måned undersøke den undersjøiske Gakkelryggen ved Svalbard. Denne ryggen har oppstått i sprekken mellom to kontinentalplater og strekker seg fra Svalbard til Nordpolen.
I havet og på havbunnen i nordområdene finnes mange ennå uoppdagede hemmeligheter. GoNorths mål er å utvide vår forståelse av Norges nabolag i Polhavet og er et tverrfaglig initiativ for å øke den norske aktiviteten i Polhavet.
Forskerne skal samle inn data fra havbunnen, havet og sjøisen.
Ekspedisjonen skal blant annet forsøke å kartlegge hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold. Forskerne vil også samle prøver for å kartlegge artsmangfoldet i havet og på havbunnen, og de vil lete undersjøiske vulkaner som avsetter sjeldne metaller på havbunnen.
De vil også lete etter spor av legemidler og hud- og hårpleieprodukter om fraktes med havstrømmer fra Atlanterhavet til Polhavet.
Med andre ord er det stor bredde i hva forskningstoktet søker å finne svar på.
GoNorth ledes av forskningsinstituttene Sintef og Norce, og forskere fra flere ulike forskningsinstitusjoner deltar på toktet, blant annet NTNU.
Du kan følge med årets tokt via de daglige rapportene fra GoNorth 2023.
Dypvannsblekksprut skapte stor begeistring
Det er det norske forskningsfartøyet Kronprins Haakon og tyske Polarstern som deltar i toktet. Om bord på FF Kronprins Haakon er det en stor ROV – undervannsdrone – som er utstyrt med kamera og ulike sensormålene. Når den senkes ned i dypet, kan den hente opp verdifull informasjon.
Det første dykket med ROV-en foregikk i Molloydjupet. Dette er en dyphavsslette i Framstredet, 160 kilometer vest for Svalbard, og det er det dypeste punktet i Arktis (rundt 5550 meter). Molloydjupet er et av de «fem dypene» – altså de dypeste punktene i hvert verdenshav.
Det ble stor begeistring om bord da kameraet på 3500 meter dyp fanget krystallklare bilder av en svevende danser i ballerinaskjørt; en blekksprut av slekten Grimpoteuthis, kjent under kallenavnet «dumbo-blekksprut».
Bruker kunstig intelligens for å tolke havisen
NTNU-forskerne skal studere sjøisen: Hvordan måle den, hvordan bruke kunstig intelligens til å tolke bilder og sensordata i områder dekket med sjøis, og hvordan forutsi sannsynligheten for sjeldne ishendelser, som for eksempel store isflak som driver ned til det sørvestlige Barentshavet.
Tanken er å lære opp maskiner til å analysere bilder av sjøis. Skip som reiser i nordområdene er utstyrt med kameraer, og et system som kunne hjelpe dem å analysere isen raskt hadde vært nyttig. I tillegg kunne slike analyser samles for å danne et bedre bilde av isforholdene generelt.
NTNUs deltakere er doktorgradsstipendiater, noe som illustrerer ett av GoNorths mål: Å bidra til utdanningen av neste generasjon eksperter. NTNU-professor Knut Høyland forklarer viktigheten av forskningstokt for utdanning slik:
– Det gir folk en praktisk, intuitiv følelse av det de jobber med. Når du sitter ved PC-en og modellerer sjøis, kan en forskjell på 1 centimeter i tykkelse virke viktig, men når du kommer til et isflak, innser du at det mer eller mindre er uten betydning.
– En prioritet for den norske regjeringen
For den norske regjeringen er nordområdene landets viktigste strategiske satsingsområde.
– Norge er ei stormakt på havet og en ledende polarnasjon – både i nord og i sør. Vår forskning, tilstedeværelse og aktivitet oppe i det høye nord handler om å forvalte Norges interesser, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding.
– Jeg syns GoNorth er både viktig og spennende, og derfor har regjeringen prioritert prosjektet fra sitt første budsjett i 2021, sier Skjæran.
Han fremholder at klimaendringene også krever at vi styrker våre kunnskaper på en rekke vitenskapsområder.
– GoNorth bidrar til at vi blir klokere på hav, geofysikk, biologi, oseanografi med mer. Det er åpenbart for meg at det å styrke kunnskapen om vårt «nærområde» er av grunnleggende nasjonal interesse. Det finnes fortsatt kunnskapshull, og disse skal vi tette blant annet gjennom kartleggingen som er i gang gjennom GoNorth. Dette er også et viktig element i nordområdepolitikken, ifølge Skjæran.
Artikkelen ble først publisert på Gemini.no
Ny hverdag i subsea: Disse ubemannede fartøyene kan sende 50 personer på land
