TRANGT: Mange læresteder i Norge, deriblant NTNU, har for få studieplasser og for få lesesaler. (Bilde: colourbox.com)

KARAKTERER FOR SIVILINGENIØRSTUDENTER

– De er ekstremt flinke

Både NTNU og Tekna forsvarer den høye A/B-­andelen på Gløshaugen.

Øyvind Weiby Gregersen er professor ved NTNUs institutt for kjemisk prosessteknologi, som tilbyr det femårige masterstudiet i nanoteknologi. Han sier dette om karakterpraksisen:

– Nanoteknologistudentene er ekstremt flinke. Nanoteknologi har i særklasse hatt de høyeste opptaksgrensene av sivilingeniørstudentene, sier han og viser til at nanostudentene utmerker seg også i grunnleggende fag som alle studieretningene har.

Les saken: Mer enn halvparten fikk A eller B

– Er forskjellen i inntakskvalitet så stor at det forklarer en så høy A/B-andel?

– Ja, jeg vil vel si at alle siv.ing.-studiene er omtrent like vanskelige. Når noen av disse har høyere opptakspoengsum – som nanoteknologistudentene, er det ikke så overraskende at studentene får gode karakterer, sier Gregersen.

Ambisiøse

– Dette er generelt også svært ambisiøse studenter. Nanoteknologistudentene tar med få unntak emner sammen med andre grupper av studenter. Deres høye studieinnsats og de gode karakterene de kommer inn med, gjør at de får svært gode karakterer fordi de konkurrerer i grupper med mange studenter av ulik kvalitet, sier Mads Nygård, dekan ved NTNU.

– Når disse studentene tar emner alene eller nesten alene, konkurrerer de hovedsakelig med andre nanoteknologistudenter. Da er karakterfordelingen mer normalisert, sier dekanen, som sier at de jobber mye med problematikken.

Les også: Dårlige karakterer? Søk jobb i det offentlige

Rimelig fordeling

Erik Strøm, Teknas direktør for samfunnspolitikk, synes ikke tallene er så gale.

– Det ser ut som om under halvparten jevnt over får de to beste karakterene. Det betyr vel at noe mer enn halvparten får C, D eller F. Det ser jo sånn passe normalfordelt ut? I tillegg ser det ut som det er et visst samsvar mellom høye poenggrenser for opptak og høy andel av A og B. Det virker jo også ganske rimelig, sier han.

– Det er jo ikke slik at karaktersettingen innenfor enkeltfag og for enkeltkull skal svare til en normalfordeling. Normalfordelingen beskriver det som skal svare til studentpopulasjonen over tid, slik jeg forstår det. At det er avvik i positiv retning kan jo rett og slett bety at studentene på enkelte kull er flinke og at læringsmiljøet er godt, sier Strøm.

Les også: Dette studiet gir ingeniørlønn etter to år

Høy utdanning lønner seg ikke alltid

Her får toppstudentene penger

– Ingeniører mangler ledertrening

– Vi har ikke plass til flere ingeniørstudenter