Dagens kommunikasjonsform, hvor alt skal lastes opp på internett, har kommet uventet på oss alle - og skaper helt nye behov for datalagring. (Bilde: colourbox.com)
Alex Szalay er professor i astronomi og informatikk ved Johns Hopkins University.

ALEX SZALAY OM DATA OG LAGRING

Datamaskiner må oppdage mer

Astrofysiker mener fremtidens datamaskiner må kunne mer enn å registrere.

Du forsker på hvordan datamaskiner håndterer store datamengder, som for eksempel statistisk analyse av galak­sekataloger. Hvordan bør fremtidens datamaskiner bygges for å takle økende datamengder?

– De nye datamaskinene må være mer fokusert mot datalagring og båndbredde, og ha mange flere CPU-kretser (Central processing unit = Den delen av datamaskinen som utfører instruksjonene fra programvaren, journ. anm.) I dag er man altfor opptatt av å utvikle størst antall flops (Floating oint operations per second = mål på ytelsesevnen til en datamaskin, journ. anm.). Folk snakker om den neste flop-maskinen. Men hva tjener det til hvis du ikke kan lagre dataene? Vi må revurdere arkitekturen til systemene våre. Supercomputere har i dag noen hundre tusen kretser. Etter hvert får man en milliard kretser. På fremtidens datamaskiner trenger vi koder som kan kjøres på disse kretsene, og som ikke bryter sammen selv om noen av kretsene skulle bryte sammen.

 

Vi snakker om behandling av nuller og ett-tall?

– Ja, men vi nærmer oss en tid der mange av nullene og ett-tallene ikke engang kan lagres. I dag er det for mye hype på om kineserne kan bygge datamaskiner med tre eller fem petaflops.

 

Hamlet sier: «I could be bounded in a nutshell, and count myself a king of infinite space, were it not that I have bad dreams.» Tror du det snart vil bli mulig å putte hele data mengden til Google i et nøtteskall?

– Teknologien utvikler seg veldig raskt, men datamengdene vi genererer utvikler seg raskere. Hvis vi hadde sluttet å generere ny informasjon i dag og ventet i fem år, da kunne vi pakket all informasjonen vi har i et nøtteskall. Men nå som alle skal laste opp videoer til internett, har vi nådd en kommunikasjonsform som er kommet uventet på oss alle.

 

Må Google bygge enda flere serverhaller?

– Godt spørsmål. Hvis jeg visste svaret på det, ville jeg investert i Google akkurat nå. Det kan komme et annet selskap med nye lagringsmetoder, som kanskje blir «det neste Google.» Imidlertid bygger Google sin egen maskinvare og nettverksinfrastruktur, og det gjør de rett i. Google bruker for øvrig 90 prosent av lagringskapasiteten sin på datterselskapet YouTube.

 

Hva er ditt viktigste forsknings­bidrag?

– Det må være anerkjennelsen av at om 2–5 år vil alle vitenskapsfolk jobbe på en helt annen måte enn i dag. Vi er faktisk allerede midt i denne revolusjonen nå, og på mange måter har astronomi vært spydspissen i denne revolusjonen, men nå skjer den over alt. Det handler om datamaskiners evne til å oppdage mønstre, altså om forskjellen på registrering og oppdagelse. Vi kan registrere enormt mye, men det vi trenger er oppdagelser. Jeg kan se noe nyttig som kan være en registrering, men å forstå hva det er, om det er et støymønster eller noe helt nytt, der har vi forskjellen på en dårlig vitenskapelig artikkel og en nobelpris.

Les også:

Dette er Telenors nye supersatellitt

Ny plattform skal lagre alt

Slik lager smarttelefonene trøbbel i mobilnettet

20 ganger så høy datatrafikk i 2016

Elleve ganger så super