DAB i siget

DAB har ligget i dødvanne siden starten 1. februar 1999. Sendenettet er i mellomtiden bygd ut til å dekke landet fra Grenland via Oslo-området og veiene i Gudbrandsdalen og Østerdalen til den sørlige delen av Nord-Trøndelag. Bergen, Kautokeino og Karasjok kan også ta i mot DAB.

Det er anslått at det finnes rundt 3000 mottakere for DAB. Det har vært en gedigen skuffelse for NRK, P4 og P2 Digital som sender digital radio. Høy pris på mottakerne må ta skylden for at systemet er lite brukt. Men nå begynner rimelige stasjonære mottakere å komme på markedet. I England får du en DAB-radio til tusenlappen. Mottakerne for bilbruk må også kunne brukes på dagens FM-sendere og blir derfor ganske kostbare, men også her faller prisene.

Suksess

- I England begynner DAB virkelig å ta av, sier sjefingeniør Bjørn M. Elgstøen i NRK. Mellom 300.000 og 500.000 DAB-mottakere ventes solgt i England i år. - Faktisk er etterspørselen større enn tilgangen, sier distribusjonssjef Petter Hox i NRK. De to tror at interessen i Norge vil øke kraftig når NRK oppretter en egen programkanal for området rundt Oslofjorden. Den vil komme i drift i løpet av året., men forutsetter at Norkring setter opp nye sendere for å dekke byer som Tønsberg, Sandefjord og Larvik.

Det fine med digitalradio er at kringkastingsselskapet selv velger bitraten og dermed kvaliteten på sendingene. I dag kjører P1 på 128 kbit/s, mens P2 bruker 160 kBit/s på grunn av mer krevende musikk. Alltid Nyheter går med bare 64 kBit/s.

De digitaliserte lydsignalene samles og sendes ut i en såkalt DAB-blokk. En DAB-blokk inneholder fem eller seks stereokanaler. Når man stiller inn på en sendefrekvens, mottas alle lydkanalene samtidig. Det er derfor enkelt å skifte program. En annen fordel er at senderne går på samme frekvens og dermed kan signalene forsterke hverandre der det er overlapping, f.eks. når man kjører oppover Gudbrandsdalen.