CO2-fri gasskraft krever kjempeløft

  • energi

I Teknisk Ukeblads spørreundersøkelse mener drøyt halvparten (52 prosent) at mer penger til forskning og høyere kompetanse må gå hånd i hånd for å nå målet om mer miljøvennlig gasskraft.

27 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen vil overlate utviklingen av CO2-frie gasskraftverk til industrien i deres eget tempo, uten å bevilge store mengder offentlige penger.

12 prosent vil satse bare på forskning, mens 9 prosent mener kompetanseheving er viktigere enn penger.

Langsiktig satsing

I en artikkel i Teknisk Ukeblad nr 37/2001 understreker flere eksperter at den nødvendige kompetansen på CO2-fjerning må bygges opp gjennom en langsiktig satsing.

Den nye samarbeidsregjeringen lover store beløp til FoU på CO2-fri gasskraft. Betydelig beløp brukes allerede til dette formålet. Til sammen vil den årlige innsatsen fra neste år i ulike prosjekter i industrien og i forskningsinstituttene ligge på over 70 millioner kroner årlig.

En rapport fra Sintef Energiforskning til Norges forskningsråd anbefaler at norsk forskning konsentreres om tre mulige alternativer for CO2-fangst: Før-forbrenning, forbrenning med oksygen og etterbehandlingsmetoder. Rapporten dokumenterer at det ikke er nok kunnskaper om noen av metodene til å konsentrere forskningen ytterligere.

Felles for alle metodene er at kostnadene ved å produsere elektrisk kraft øker betraktelig. Forskning og teknologiutvikling vil kunne redusere merprisen, men neppe gjøre noen av alternativene lønnsomme, selv om CO2-gassen kan benyttes som drivgass til oljefeltene i Nordsjøen.

Sintef anslår at minimum 60 til 80 millioner kroner årlig må til for å utføre denne forskningen i en skala som kan lede til resultater. I tillegg kommer behov for utstyr og laboratorier, anslått til mellom 20 og 30 millioner kroner.