KONSEPT: I kjelleren møtes du av Citroëns nyeste konseptbil, Metisse. Den skal peke inn i fremtiden, men er den ikke litt lav? (Bilde: STEIN BEKKEVOLD)
FASETTFASADE: For å gi godt inn- og utsyn er den første nye Champs Elysee-fasaden på 32 år bygget helt av stålprofiler og glass. Vinkelformen imiterer dekorasjonen i fronten på bilene, og illustrerer skråskårne tannhjul ¿ noe Andre Citroën sies å ha vært først med. (Bilde: STEIN BEKKEVOLD)
GANGSTERBIL: Helt på toppen møter du ¿ etter å ha tatt heisen til topps og det flotte panoramaet over Paris ¿ Citroëns første verdensslager, Traction Avant ¿ også kjent som gangsterbilen. Da DS-modellen etterfulgte denne modellen i 1955 var den helt ekstrem, et glimt inn i fremtiden, med aerodynamiske linjer og gasshydraulisk hjuloppheng for maksimal komfort. (Bilde: STEIN BEKKEVOLD)
KREATIV: Den kjente franske arkitekten Manuelle Gautrand (46) skapte nesten egenhendig Citroëns nye utstillingsvindu midt på franskmennenens paradegate. Hun har fra før av gjennomført en hel rekke restaureringer og nybygg. Det intrikate fagverket fikk hun et ingeniørfirma til å beregne på datamaskin. Det tok flere uker... (Bilde: STEIN BEKKEVOLD)

Citroën-visjon i glass og stål

  • Motor

Om arkitekten:

Arkitekt Manuelle Gautrand er født i 1961 og tok eksamen som sivilarkitekt i 1985. Etter noen praksisår startet hun eget firma i 1991 og er blitt et kjent navn. Bl.a. sto hun ansvarlig for det av fagfolk velkjente teateret i Bethune. Hun har bygget et kultursenter i Saint-Louis, miljøboliger i Rennes, museet for moderne kunst i Lille, og har designet helt spesielle billetteringsstasjoner for motorveien A16. Akkurat nå holder hun på med en ytterst krevende ombygging av teateret Gaite-Lyrique i Paris. Hun har vunnet en serie arkitekturpriser siden 1992 og er konsulent og lærer ved siden av heldagsjobben som leder av sitt eget firma.

Citroëns nye utstillingsvindu" på Paris’ hovedgate Champs Elysees kan kanskje sees som et monument over ingeniør André Citroën selv.

Han var glad i spennende, uvanlige konstruksjoner og hele fasaden - 25 meter høy som den er - er et arkitektonisk kunstverk i stål og glass.

Minnesmerke

På mange måter kan man oppfatte C42, som dagens lokale heter, som et minnesmerke over en mann og hans ideer. Andre Citroën var en av sin tids mest kjente ingeniører.

Men samtidig er dette en markering av noe helt nytt, av luft og lys og glass, av en lys fremtidsoptimisme grunnlagt på overlegen teknologi.





Citroëns gamle tomt

Den på Kontinentet kjente kvinnelige arkitekten Manuelle Gautrand fikk i oppdrag å skape et nytt ”showcase”, da konsernet i 1997 kjøpte tilbake C42, Champs Elysee no 42.

Hun fikk frie hender og bestemte seg raskt for at hele fasaden skulle minne hele verden om en oppdagelse den reiseglade Andre Citroën tidlig gjorde, på en reise i Polen:

Han så en maskin som kunne skjære doble skråstilte tenner i tannhjul, double chevron. Det var slike tannhjul som gjorde myk og stille giring mulig. Det er slike (stiliserte) tannhjul du ser i fronten på hver eneste Citroën den dag i dag.





Spennende reisverk

Når man vel har entret det utrolige byggverket tar man panoramaheisen til topps.

Utsikten under glasskuppelen er fabelaktig, du ser hele Paris og litt til: kirkene, minnesmerkene, tårnene, broene, elven, åsene.

Så vandrer du ned spiraltrappen – langs en ”søyle” formet som et tre med tallerkner som bærer biler - og føres gjennom ulike epoker, helt fra The roaring twenties (1920-årene) gjennom 30- og 40-årene med ”gangsterbilen” Traction Avant og 2CV (1948), til den optimistiske etterkrigstiden, og til 1955 da nyvinningen DS - Padda - kom.





Du vandrer videre, gjennom avsnitt med berøringsaktive PC-skjermer som brukes av skoleklasser, ned til en annen nyvinning - C5. Og til det nye konseptet C4 Picasso, en modell som allerede er solgt i over 100 000 eks.

Så kommer du til C-Crosser og får deretter se konseptet C-Metisse fra 2006 Paris Motor Show. Dette var verdens første fullt kjørbare dieselhybrid. Samme år kom C-Airplay med Citroëns egen variant av stop-and-go teknologi.





Moderne scenografi

Hele veien ned vandrer du gjennom epoker, for akkurat som André Citroën selv mener arkitekten at bilen er uløselig koblet til den tidsalder den er formet for å tjene. Og akkurat som han mente, mener dagens konsernledelse at merket fortjener et kulturpreget utstillingsvindu, et showcase.

Det var her André selv startet sitt første store showcase, i 1932. Da utvidet han det eksisterende huset og formet det helt om. Han bestemte at en enorm metallkonstruksjon skulle utgjøre fasaden, for han var bare elleve år da monsieur Eiffel bygde den 6000 tonn tunge ståltårnet ute på Marsmarkene. Gutten glemte nok aldri det inntrykket det 300 meter høye Tour d’Eiffel gjorde da det sto klart til Verdensutstillingen i 1889.





Et teknologi-minne

Slik sett er dagens fasade et minne om den tiden, da teknologien - ikke minst stålet - skulle vinne verden og avskaffe fattigdommen.

Og innholdet i bygningen er til minne om den optimistiske industrielle epoken som ikke minst ble drevet av ingeniører som André Citroën. Samtidig skuer den fremover, noe man klart ser når man gransker særlig de nedre deler av utstillingen.

Bygningen er helt frittstående og er for øvrig preget av høyteknologi: Overgangene mellom glass og stål – materialer som jo utvider seg ulikt i varme – har en seks centimeter stor overlapp for å unngå spenninger i konstruksjonen.

Selve bygningen er 30 meter høy og 12 meter bred, de to ”chevron” går 11 meter til værs i en bredde på 3,5 meter. I bygningsfasaden er det 650 kvadratmeter glass som det tok fem måneder å montere.

Epoke

Arbeidet med reisingen av byggverket, det første nye på Champs Elysee på 32 år - startet med rivingen av den gamle gården i mars 2004. Den store stålrammen ble bygget i Tyskland (!) og satt på plass i februar 2005. Glassmonteringen var klar i mai 2006 og da bygget man innredningen.

Den er formet som en serie teaterscener over hverandre og ble fraktet inn i huset og satt sammen av teaterfagfolk. Glasset og stålkonstruksjonen veier tilsammen hele 86 tonn.





Innovasjon og design

Senteret er ifølge selskapet selv, bygget for å vise verden at Citroën har ekspertise på innovasjon og design. Konsernet vender med dette tilbake til stedet der grunnleggeren selv sørget for å reise det første lokale som helt var viet til hans egne produkter.

Alt i 1927 –da med modellen 10CV - fikk han bygget et eget utstillingslokale preget av futuristisk ingeniørtenkning, etter å ha stilt ut bilene sine på hovedgaten Champs Elysee alt fra 1919.

Visjon

Citroën, som i 1927 var en erfaren ingeniør og industrimann på 49 år, mente at hans modeller måtte vies ekstra oppmerksomhet – en vanlig bilbutikk var slett ikke nok.

Like etter kom depresjonen, folk kjøpte ikke lenger hans avanserte biler, firmaet gikk dårlig og brødrene Michelin kjøpte ham ut for å redde det. Selv ikke suksessmodellen B-12 fra 1925, verdens første personbil bygget helt i stål – var nok til å redde André Citroën. Han døde skuffet og ganske fattig i 1935.