CES – der gigantene kjemper

  • nettarkiv

LAS VEGAS: De biler, busser og flyr inn fra hele verden. De er oppstemte tilskuere som trekker mot brølet fra stadion. De værer blod og gladvold innenfor stadionportene.

Vi er ikke det spor bedre. Vi er blant dem. Vi sitter euforiske og søvnløse på flight US605 idet lysene fra Vegas pipler fram fra skylaget under oss. Og vi sitter i en zoom, som langsomt trekker oss nærmere stedet der kampen skal stå. Alt – fra flyets nervøse touchdown via bagasjebåndets uregelmessige rytme til drosjesjåførens hissige kjøring forbi The Strip og til hotellet – bærer samme budskap: Snart er slaget i gang.

Stemningen later til å ha nådd også drosjesjåførene. Joe, sjåføren som tar oss til messeområdet senere, sier det slik:

– Messa? Skal dere til det fordømte messeområdet? Jeg hater det stedet. Jeg hater den messa. Denne uka er den verste tida på året her. Folk overalt, og umulig å komme fram i trafikken, sier han.

Snart er vi på messeområdet, selve stadion, åstedet der Microsoft, Sony, Panasonic, Pioneer, LG, Samsung og andre svære elektronikkselskaper slåss om å lansere de mest nyskapende, mest avanserte og mest innbringende produktene. Det er på Consumer Electronics Show (CES) det skjer. Færre og færre selskaper velger å slippe nyhetene på Cebit-messa i Frankfurt. I dag er det IFA-messa i Berlin og CES som teller.

Ingeniørene, økonomene og markedsførerne har i månedsvis pønsket ut årets storsatsinger. Mye står på spill. Hvem har produktet og teknologien alle vil snakke om etter messa? Hvem har utviklet noe helt nytt som gir dem et forsprang på konkurrentene? Hvem får mest positiv medieomtale?

Derfor er stemningen fortettet når vi endelig spaserer inn i brølet fra stadion. Messefeberen ligger som fargede engangslinser på messedeltakernes øyne.

CES 2008 er i gang. Trengselen er total, køene skjærer gjennom lokalene, folk er på vei i alle retninger, alltid er det noen i veien, det lyner i blitser og klikker fra digitale speilreflekser, folk smådoper i høye toneleier og drikker mye vann, summingen, suset, fra tusenvis av ulike tungemål og musikk fra bassterke høyttalere, messas soundtrack, er gjennomtrengende.

Og flaggene vaier.

Så blir det roligere. Vi står i kø for å høre Microsoft-sjef Bill Gates’ årlige foredrag på CES. Mange er spente på seansen med messas virkelige trekkplaster, siden det er Gates’ siste CES-tale som toppsjef i Microsoft.

Microsoft har tradisjonelt brukt seansen til å lansere en nyhet. Tidligere har de blant annet lansert Tablet PC, Windows Vista og Xbox. Men hva skjer i år? Hva er det nye denne gangen? Teoriene er mange i de endeløse køene gjennom teppebelagte kongressaler.

For det er svært mange som vil se og høre Bill Gates.

Showet begynner 18.30. De ivrigste stiller seg i kø allerede klokka 13.00, mens andre nøyer seg med å innta køen klokka tre. Da vi kommer i halv femtida, begynner de første i køen å bli slitne, de sitter og ligger på gulvet, med cola ved siden av seg og det som en gang var et smil i munnvikene. Ingen av oss har noe valg. Alle må tåle en time eller fire i kø for å se kong Gates.

Til slutt blir vi sluppet inn i de 4000 plasser sterke kongressalen, men der må vi vente ytterligere en time. Salen er smekkfull fra Bill Gates klappes inn på podiet.

Gates, iført strikket genser og briller, er i det selvironiske hjørnet. Han viser en film der han ironiserer over sitt rykte som nerd. Latteren runger i salen da han i filmen framstår som blingprydet rapartist, grom gitarhelt eller frekk filmstjerne i klossete liksomforsøk på å skaffe seg en annen karriere når han forlater sjefskontoret i Microsoft.

Men store nyheter kommer han ikke med. Giganten Microsoft skal ikke bli blant vinnerne av årets CES-messe.

Messefeberen stiger ytterligere. Er musikken blitt høyere? Er køene lengre? Snakker folk fortere? Vi går inn og ut av samtaler. Det handler om HSDPA, HD DVD og 1080p.

Pressekonferansene på CES er en sak for seg selv. De pågår i frenetisk tempo og er smekkfulle. Fotografer og TV-fotografer klinker kameraene mot hverandre i kampen for de beste plassene, mens airconditionanleggene sliter for å holde temperaturen nede.

LG får æren av å blåse i gang showet med sin pressekonferanse allerede klokka åtte om morgenen. Det søvnstjelende tidspunktet ser ikke ut til å dempe interessen. Flere hundre bransjefolk og journalister fyller raskt opp plassene. Og slik fortsetter det.

Det er rundt 10.000 journalister på CES, og mange sprinter som en yr saueflokk fra den ene forbrukerelektronikkgiganten til den andre i håp om å få servert den store nyheten. I år som i fjor og årene før er det TV-en det handler om. Salget av flate TV-er er bærebjelken i bransjen, og alle har presset utviklingsavdelingen til det ytterste for å få ferdig nyhetene til Las Vegas. Det er her selskapene skal overbevise journalistene og selgerne om hvor fortreffelige de nye produktene er.

Vi kommer likevel ikke unna banalitetene. Alle leverandørene passer på å fortelle hvor fantastisk det går og hvorfor det går så godt. Summerer vi, kommer vi til mye mer enn 100 prosent markedsandel innen TV. Den store hemmeligheten som har skapt slik lykke hos dem alle, synes å være at de har lyttet til forbrukerne. Til oss, altså. Den store hop skal altså sitte med selve fasiten, og det eneste de trenger å gjøre er å spisse ørene. Det hele minner litt om en obligatorisk avsynging av nasjonalsangen.

I tillegg har miljøbevisstheten for alvor begynt å melde seg. I tillegg til nærheten til forbrukerne er det ikke grenser for hvor lite ressurser de bruker. Omtanken til alt fra strømforbruket til emballasjen er nesten rørende.

De som har gravd dypt i lommeboka og allerede kjøpt en toppmodell, kan ta det med ro. Det er ingen umiddelbar TV-revolusjon i vente, så vidt vi kan se. Nå er det andre ting enn enda suprere bilde som skal lokke pengene ut av bankkontoene.

Bransjen har for alvor funnet ut at det ikke er mannen som bestemmer hvor skapet skal stå og hvilken TV familien skal skaffe seg. Philips har til og med funnet ut at kvinner kjøper omtrent halvparten av alle barbermaskiner som selges og forærer dem til sine skjeggete utkårete. Og det hjelper ikke med all verdens teknikk hvis ikke utseendet på den nye TV-en faller i smak.

CES handler ikke bare om å selge, men også om å imponere. Mange utstillingsmodeller skal vise hvor mye hår produsentene har på brystet. I de siste årene har den ene produsenten etter den andre vartet opp med TV-er på litt over hundre tommer.

Disse er det mange av i messehallene, men Panasonic banker alle ned i støvlene med en plasmamodell på 150 tommer. Svært imponerende, men veldig upraktisk hvis noe slikt i det hele tatt kommer i salg.

Panasonic-sjef Toshihiro Sakamoto var likevel stolt.

– Denne fenomenale skjermen viser deg en elefant i naturlig størrelse. Det gir begrepet reality-TV et nytt innhold, sa Sakamoto.

Spennende er det å se hva Sony og Samsung viser på neste flatskjermteknologi: OLED. OLED-skjermer har et bilde som verken plasma eller LCD kan slå, men bortsett fra Sonys upraktiske og lite lommebokvennlige 11 tommer, er de ikke å finne i butikkene. – Vent til 2010, sier produsentene.

Vi er blant de heldige som får bli med Pioneer inn i et lukket rom for å se en demonstrasjon av selskapets neste plasmateknologi. TV-en vi får se har et svartnivå som nesten ikke er til å tro, og har en fargeprakt vi må bøye oss i støvet for.

Pioneers plasma-TV Kuro regnes allerede som verdens beste TV, og den nye teknologien vil gjøre det beste enda bedre.

Men en slik TV kommer ikke i 2008.

Det gjør heller ikke den ni (9) millimeter tynne 50-tommeren Pioneer stiller ut i messehallen. Det er likevel ingen tvil om at verdens flateste TV er blant snakkisene på årets messe. Det var tilløp til vennlig knuffing om plassen for TV-en på standen til Pioneer.

Russ Johnston, Pioneers visepresident for markedsføring og produktutvikling, strutter av stolthet over hva ingeniørene deres har fått til.

– Den måler bare ni millimeter, og er tynnere enn en iPod og tynnere enn siste nummer av Wired Magazine, sier han til humrende journalister.

Toshiba har også satt seg som mål å fjerne det meste av ramma rundt TV-en. Etter å blendet oss med stadig bedre bilder har det gått opp for noen at de har glemt lyden. Mange av dagens TV-modeller låter skrekkelig. LGs annonsering av nye modeller med elektrostathøyttalere, kan derfor varsle en ny trend.

Den største nyheten på CES, som alle snakker om på vår ferd gjennom messehallene, er likevel at filmstudioet Warner offentliggjør at de vil satse utelukkende på Blu-ray som format for HD-video.

Det framstår som den rene D-dagen i kampen mot erkefienden HD DVD fra Toshiba. Det er ikke lenge siden de bladde opp 150 millioner dollar til filmstudioene Universal og Dreamworks for å få dem til å holde seg i HD DVD-folden et års tid. Nå er Blu-ray gått i land i Normandie og alle kan se at slaget, altså formatkrigen, snart er over.

Vi hørte det fra folk vi traff. Vi hørte det i forbifarta, Vi hørte det i messesummingen: HD DVD vil nå forsvinne. – Det nye Betamax, sa en kar til oss da vi besøkte HD DVD-standen.

Pressekonferansen til Toshiba blir en spesiell opplevelse. Jodi Sally, ansvarlig for HD DVD hos Toshiba, sa med gråtkvalt røst:

– Dette er en tung dag for meg og Toshiba, sa hun. Sally la til at de vil fortsette satsingen på HD DVD-formatet. – Noe må de jo si, lød det momentant fra stolen foran oss.

Vi rusler til standene til Toshiba og The HD DVD Consortium. På sistnevntes stand er stemningen betegnende laber. Messesummingen er lavere der, og det ikke trangt om plassen. Kun tre personer har tatt plass i de rundt 30 stolene foran skjermen som viser filmer i HD DVD-format.

Sonys pressekonferanse senere på dagen har ikke overraskende en annen stemning. En smørblid sir Howard Stringer, Sonys toppsjef, sier dette:

– Som der kanskje skjønner, føler vi i Sony oss ganske BLU i dag. Jeg vil takke Warner for avgjørelsen, og jeg er sikker på at dere vil at jeg skal si mer om saken. Men jeg kommer ikke til å si mer om det, sier Stringer.

Stringer trenger ikke å si mer. Det som har skjedd, taler for seg.

For når vi zoomer vekk fra Vegas og messefeberen begynner å gå ned, er det ingen tvil om at Sony med sitt Blu-ray-format står som igjen som seierherre når summingen fra messehallene nå er forstummet. Men selskapet får dele æren med Pioneer og deres TV-teknologi og ultratynne skjermer.