IKKE BETRYGGENDE: - Prosjektering må være gjort på en betryggende måte, og det høres ut som det må mer prosjektering til i denne saken. I tillegg anbefaler vi at kommunen sørger for at det blir gjort en uavhengig kontroll i tiltaksklasse 3, sier senioringeniør Vidar Stenstad, Statens bygningstekniske etat. (Bilde: Teknisk Ukeblad)
NNVIKLET: Pir II Arkitektkontor har tegnet Mæla skole. Eiendomssjefen i Skien kommune sier at det i beskrivelsen fra arkitekten stod at det skulle brukes «Moniflex eller tilsvarende» som isolasjon. Hvordan det kunne bli gjort feil i denne saken, mener han er en disputt mellom arkitekt og leverandør. (Bilde: Pir II Arkitektkontor)
KKE GYLDIG: - Da vi fikk Moniflex presentert, var brann det første som slo oss, men vi fikk vite at det var et selvslokkende produkt. I dag vet vi at det ikke er en gyldig definisjon, sier prosjektleder Arne Olaussen. (Bilde: Teknisk Ukeblad)
PROBLEMBYGG: - Det er uheldig å få en ny situasjon på toppen av de problemene vi allerede har, sier eiendomssjef Geir Bjelkemyr-Østvang, Skien kommune. (Bilde: Teknisk Ukeblad)
ENOVA-STØTTE: Mæla skole fikk 210.000 kroner i støtte fra Enova i 2004, som landets første smartbygg med passivhusstandard og bygningsintegrert energisystem. Men dette energisystemet skaper nå problemer. (Bilde: Teknisk Ukeblad)

Bygger brannfarlig skole

Striden om Mæla skole

Sommeren 2005 fikk HRL Entreprenør AS hovedentreprisen på Mæla Ungdomsskole i Skien. Høsten 2005 ble tomta ekspropriert, etter en konflikt om tomteprisen som gikk helt til lagmannsretten.

Byggestart var i desember 2005. I april 2006 sviktet grunnen under skolen. Bygningsfundamentene begynte å bevege seg, og fundamenteringen måtte gjøres på nytt. Mens kommunen mente årsaken var frost som skyldtes dårlig frostsikring, hevdet entreprenøren at setningsskadene kom av feil fundamenteringsvalg. Arbeidet ble over fire måneder forsinket, og kommunen og entreprenøren krangler fortsatt om en regning på 19 millioner for merkostandene. Nå er det i tillegg oppdaget at isolasjonsmaterialet ikke oppfyller kravene til brannsikkerhet.

Skolen skulle vært ferdig 1. april i år. Nå tror verken entreprenøren eller kommunen den vil bli ferdig før til jul.

Mæla skole har så langt vært et skandaleprosjekt.

Hverken isolasjonsmaterialet eller fasadematerialet tilfredstiller kravene til brannsikkerhet.

- Isolasjonsmaterialet som er benyttet har ikke de branntekniske egenskapene som tidligere dokumentasjon har vist. Også i selve ytterveggen er det valgt løsninger som ikke er dokumentert, sier eiendomssjef Geir Bjelkemyr-Østvang i Skien kommune.

Arbeidene med fasaden er foreløpig stanset.

Feil dokumentasjon

Det er benyttet et transparent cellulosebasert isolasjonsmateriale fra den svenske produsenten Isoflex.

Materialet, Moniflex, skal slippe lys igjennom.

Veggene i andre etasje på Mæla skole har en fasade av polykarbonatplater, en vindtett duk, Moniflex, og enten glass eller et nytt lag polykarbonatplater.

Brukes i tog

Skolen ble prosjektert med en annet variant av Moniflex som ikke er beregnet for bygg, men tog.

- Når det er metall på begge sider vil isolasjonen kunne bidra til brannen på andre måter enn når det er polykarbonat som kledning. I tillegg kan ikke regler for tog og bygg blandes, sier professor Per Jostein Hovde, NTNU.

Foreslår sprinkler

Prosjekteringsgruppa ønsker ikke å skifte ut all isolasjonen og foreslår å installere sprinkleranlegg. Det er fortsatt uklart om kommunen kan godkjenne en slik løsning. Avgjørelsen blir tidligst tatt senere denne uken.

- Dette materialet er mer brennbart enn det burde være, noe vi har sett ut fra brannforsøk. Derfor trengs kompenserende tiltak, sier prosjekteringsgruppelder Harald Åge Bjørkum, Myklebust AS.

Ingen nordiske tester

Ved Sveriges Tekniska Forskningsinstitut er Moniflex ukjent som isolasjonsmateriale i bygg.

- Det finnes ingen nordiske tester og bare noen av de andre er gjort av akkrediterte laboratorier, sier seksjonssjef Lars Boström.

Ikke godt nok

Produktsjef i Isoflex AB, Henrik Mårts, innrømmer at de bare har tyske og franske tester av materialet.

Statens bygningstekniske etat reager kraftig på at det benyttes materiale som ikke er testet i forhold til norske krav.

- Når det foreligger utenlandsk dokumentasjon ber vi om at det testes i Norge, ellers kan det bli vanskelig å si hva det betyr i forhold til våre krav. Her høres det ut som om noen har et dokumentasjonsproblem, sier senioringeniør Vidar Stenstad, Statens bygningstekniske etat.

Skylder på prosjekteringen

Når det gjelder dokumentasjonsproblemet, setter både entreprenør, kommune og prosjektledelse søkelyset på prosjekteringsgruppa som består av Pir II Arkitektkontor, Myklebust AS, Interconsult og Agraff.

- Produktet som er levert tilfredsstiller ikke brannkravene vi har. Det er en sak mellom prosjekteringsgruppa og leverandøren som de må ordne opp i, sier prosjektleder Arne Olaussen, Olaussen rådgivende ingeniørkontor.

Kommunen skylder også på prosjekteringsgruppa.

- Det er prosjekteringsgruppa som er ansvarlige, spør du meg. Entreprenøren har anskaffet materialet, og forholdt seg til beskrivelsen som ble gitt av arkitekten. Men når den er feil, så blir alt feil, sier eiendomssjef Bjelkemyr-Østvang.