Direktoratet for byggkvalitet forbereder nye regler for sentral godkjenning. Regjeringen vil ha ned feilraten i norsk byggenæring. Bildet viser en oligblokk der terasser raste fra råbygget på grunn av feil fra en underentreprenør. (Bilde: Joachim Seehusen)

SENTRAL GODKJENNING

Byggenæringen får nye regler for sentral godkjenning

Fra tildelingsbrevet

I tiledelingsbrevet fra Kommunal og regionaldepartementet til Direktoratet for byggkvalitet er det gitt klare føringer om at reglene for sentral godkjenning skal endres. Der heter det blant annet at:

  • "Departementet vil i 2014 ha behov for bistand fra direktoratet i arbeidet med nye regler som sikrer at foretak har de nødvendige kvalifikasjoner. Tiltak for å sikre at den frivillige sentrale godkjenningsordningen i Gjøvik er et attraktivt og anerkjent virke-middel for kvalitet skal ha særlig oppmerksomhet."

og:

  • "Den sentrale godkjenningsordningen er et viktig virkemiddel for å sikre at byggetiltak gjennomføres av kvalifiserte foretak. Ordningen bidrar til å forenkle saksbehandlingen i kommunene og for det enkelte foretak. Direktoratets oppfølging og tilsyn med foretakene skal sikre at sentralt godkjente foretak faktisk har de kvalifikasjonene de er godkjent for, og befeste inntrykket av at sentral godkjenning er et kvalitetsstempel. Direktoratet skal sørge for effektiv og god saksbehandling av søknader og klager om sentral godkjenning."

Ordningen med sentral godkjenning for firmaer i byggenæringen skal endres.

Direktoratet for byggkvalitet har startet arbeidet, og regner med å la endringene tre i kraft i flere trinn i årene 2015, 2016 og 2017.

Da ordningen med sentral godkjenning ble innført i 1997 var det mer enn 600 områder bedrifter i byggenæringen kunne søke om godkjenning for.

Senere ble det sterkt redusert, og i dag er det 40 områder der bedrifter kan søke om godkjenning.

Flere områder

Nå ser det ut til at tallet igjen vil øke. Avdelingsdirektør Steinar Fretheim viser til direktoratets tildelingsbrev fra departementet (se faktaboks) der Direktoratet for byggkvalitet, Dibk, eksplisitt blir bedt om å utarbeide en forbedret godkjenningsordning.

– Vi har nettopp startet arbeidet, så jeg kan ikke si noe om hvor mange områder som vil kreve godkjenning, det blir ikke så mye som en dobling, sier Fretheim.

Selv om det i brev fra departementet heter at departementet vil i 2014 ha behov for bistand fra direktoratet i arbeidet med nye regler som sikrer at foretak har de nødvendige kvalifikasjoner, vil ikke Fretheim være med på at det er en skjerping av reglene.

Også den nye sentrale godkjenningen blir en frivillig ordning.

– Nei, det er snarere en forbedring, målet er at byggenæringen skal bruke ordningen og at den skal gi et kvalitetsstempel, sier han.

Les også: Standard Norge vil ha strengere krav til fuktmåling

BNL positive

I Byggenæringens Landsforening er Audun Lågøyr, direktør for næringspolitikk, positiv til endringene.

– Vi håper at de nå vurdererer å innføre godkjenning for flere områder, i utgangspunktet er vi positive til det som er signalisert, men det er jo ennå tidlig i prosessen, sier Lågøyr.

Endringene i sentral godkjenning henger sammen med en dom i ESA der det slått fast at vår lokale godkjenning ikke var i tråd med gjeldene EØS-rett. Derfor må lokal godkjenning fjernes.

– Vi ser dette som en mulighet til å styrke godkjenningsordningen, sier Fretheim.

Han viser til at Kommunal- og regionaldepartementet har bedt direktoratet arbeide for bedre byggkvalitet og færre byggefeil.

– Endringene blir et løft i retning bedre byggkvalitet, rett og slett. Vi ser jo mye byggefeil og estimatene for kostnader knyttet til byggefeil går i hvert fall ikke ned.

Les også: Blir dette fremtidens utdanning til byggenæringen?

Frykter juks

Dagens ordning krever en lokal forhåndsgodkjenning fra kommunen der det skal bygges.

Etter forslaget til endring som har vært til høring vil foretaket i stedet kunne legge frem en egenerklæring om ansvarsrett der det tar på seg ansvaret.

Ansvarsrett og tiltaksklasser blir videreført som i dag. Dermed kan man se for seg at det faktisk blir mindre kontroll og lettere for ukvalifiserte eller useriøse bedrifter og ta jobber.

BNL er kritisk til egenerklæring, og frykter at det kan åpne for juks.

– Vi har sett gjentatte ganger at det jukses med dokumenter. Det fuskes over en lav sko, og derfor er vi generelt sett betenkte over at man kun baserer seg på egenerklæringer. Det vi må ha som et minimum er krav til fagbrev, og det bør sikres en enkel sporbarhet . I dag kan hvem som helst registrere en bedrift og tilby tjenester, også uten kompetanse.

Les også:

Dette er et av norgeshistoriens største rivingsprosjekter

Her blir ferskt, nylaget stål forbudt

Gulvet klikkes allerede på plass. Nå kommer «klikkveggen»