Pilot: Det første resultatet av Osloprosjektet, en fiks ferdig passivhusmodul står nå plassert utenfor Kuben i Oslo, klar for sol, regn og tidens tann.
Klar: Marius Gygaard, professor ved AHO, er klar for å gjøre den nye undervisningsformen på tvers av fag- og skolegrenser til en ordinær del av utdanningen innen byggenæringen. (Bilde: Joachim Seehusen)
Nye festemetoder: Rammene av limtre er skrudd sammen med 80 cm lange spesiallagde skruer. Dette er nytt, tradisjonelt ville det blitt brukt stålslisser og dybler. – Skruene er en bedre løsning, mener Nygaard. (Bilde: Osloprosjketet)
Fra byggingen: En passivhusmodul blir til der studenter og elever har ansvaret for hele prosjektet fra start til ferdigstillelse. (Bilde: Osloprosjketet)

UTDANNING TIL BYGGENÆRINGEN

Blir dette fremtidens utdanning til byggenæringen?

Osloprosjektet

  • Startet i 2010 etter initiativ fra Lavenergiprogrammet med økonomisk støtte fra Enova og Husbanken.
  • Deltakere har vært Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO), Høgskolen i Oslo og Akershus, Fagskolen i Oslo, Sogn Videregående skole, Sintef Byggforsk og Universitetet for Miljø- og biovitenskap.
  • 20 lærere og mer enn 200 elever og studenter har deltatt.

Utenfor Kuben i Oslo står nå en nybygd passivhusmodul. Den er tegnet, prosjektert og bygget av studenter og elever.

Designet av arkitektstudenter, prosjektert av ingeniørstudenter og bygget av kommende tømrere og snekkere.

Det haster

– Vi er i en situasjon der byggenæringen må utvikle seg kompetansemessig. Det må den blant annet for at vi skal kunne nå målene satt i klimaforliket. Skal vi klare det, må vi heve kompetansen raskt. Og det er helt nødvendig med flerfaglig samarbeid, sier professor Marius Nygaard ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Nygaard har vært leder for Osloprosjektet, som nå er avsluttet.

Han arbeider allerede for å få modellen der studenter fra forskjellige skoler jobber sammen på tvers av fag og utdanningsnivå til å bli en fast del av utdanningsløpet.

Sannsynligvis er det første gang et tett samarbeid mellom både lærere og studenter har vart gjennom flere semestre i hele spennet fra akademiske universiteter til håndverksutdanning.

– Sogn videregående skole måtte justere sitt opplegg noe for å kunne være med, men de gjorde det, sier Nygaard.

Les også: Byggenæringen trenger bedre prosjektledere. Nå skal Metier og NTNU levere kursene

Fullskala testing

Ved siden av det tverrfaglige aspektet der kommende aktører i byggenæringen lærer å jobbe sammen allerede som studenter, gir også prosjektet anledning til fullskala testing av nye løsninger og materialbruk.

Passivhusmodulen som nå er ferdig skal stå ute og bli benyttet, samtidig som den blir målt på alle bauger og kanter for å samle erfaring om hvordan de valgte løsningene fungerer over tid.

Med andre ord et fullskala testbygg.

Ideen til Nygaard er å dra dette videre slik at løsninger som studentene har kommet frem til kan testes ut i forskjellige klimasoner landet rundt.

– Et samarbeid med aktører i byggenæringen, riksdekkende eller lokale, kan vi på plassert moduler i forskjellige klimasoner. Denne gangen var det passivhus, men det kan like gjerne være nye konstruksjoner, materialbruk eller andre nyvinninger som vi på den måten får testet ut.

Nygaard ser for seg at moduler kan plasseres på byggeplasser, enten som selvstendige enheter eller som en integrert del av brakkeriggen.

Les også: Byggenæringen: – For lite nysgjerrighet, tillit og samarbeid

Klar: Marius Gygaard, professor ved AHO, er klar for å gjøre den nye undervisningsformen på tvers av fag- og skolegrenser til en ordinær del av utdanningen innen byggenæringen. Joachim Seehusen

Byggenæringen må med

For å få til en slik utvikling trenger Nygaard et samarbeid der utdanningsmiljøer er med. Så langt har han luftet tanken for NTNU og Trondheimsmiljøet.

– I tillegg må vi ha med byggenæringen og myndighetene. Byggenæringen, fordi vi da kan få plassert moduler på byggeplasser landet rundt og myndigheter fordi vi er avhengige av langsiktighet. Det gjelder finansiering, undervisningsopplegg og godkjenninger.

Godkjenning er viktig, ikke minst fordi det er sannsynlig at modulene vil inneholde løsninger som ikke er preaksepterte. For utdanningsinstitusjonene er det viktig at undervisningsformen kan godkjennes.

I Osloprosjektet måtte blant annet Sogn Videregående skole justere undervisningen for å kunne være med på prosjektet.

Nå vil Nygaard søke forskningsmidler for å utvikle ideen videre. Skal denne kombinasjon av undervisning på tvers av skoletyper og utdanningsnivå kombinert med fullskala testing og innovasjon bli et fast innslag i utdanningen, kreves det god dokumentasjon.

Les også: Disse vinduene fungerer både som ventilasjon og oppvarming

Håper det går videre

Moelven har støttet Osloprosjektet og flere av konsernets selskaper har deltatt, blant annet Moelven Multi3.

Der støtter daglig leder Sven Egil Holmsen initiativet.

– Jeg håper det går videre og at byggenæringen følger opp. Det skjer jo noe med forskriftene neste år og det er relevant at byggenærignen stiller opp med sin kompetanse og støtter utdanningen. Uansett utdanningsnivå er det en fordel at næringen er involvert. Det er positivt med kontakt både med de som utdanner arkitekter, ingeniører og på videregående skoler, sier Holmsen.

Bygg21

Også fra Bygg21 får Osloprosjektet full støtte.

Styreleder Petter Eiken sier at "det de gjør er jo akkurat i samme retning som en del av de strategiske føringene vi kommer til å levere i Bygg21."

– Dette bør videreføres. Samspill mellom profesjonene starter jo på utdanningssiden, og dette kan jo bli et pilotprosjekt på noe av det byggenæringen forsøker å oppnå, sier Eiken.

Les også:

Dette energisluket kan bli et plusshus

De leverer tak basert på mål fra Google Earth

Det nye universitetet er for stort for entreprenørene