JÆREN ARENA: På Time får Bryne fotballklubb nytt stadion. Dette blir et rent idrettsanlegg med fokus på universell utforming. Ferdigstilles januar 2009 med 8 500 sitteplasser. Kan utvides til 10 600. Overbygd og oppvarmet tribune. Tribuner i betong, taket stålkonstruksjon. Bygning i fire etasjer, administrasjon, møterom, klubbrom, radio, TV og restauranter. Planer om togstasjon. Stadion ligger bare 25 meter fra jernbane. 1000 sykkelparkeringsplasser. Største utfordring nærhet til jernbane. Måtte blant annet levere planer for håndtering av overvann som må godkjennes av Jernbaneverket. (Bilde: Link Arkitekter)
SKAGERAK ARENA: I Skien har Odd Grenland nytt stadion under utbygging. Ferdigstilles i løpet av 2008. Ny bane legges 90 grader på den gamle. Tre nye tribuner bygges. Kapasitet på 13 500 plasser. Utbygd areal cirka 16 mål. Næringsbygg på 9000 m2. Overbygd tribune i betong. Takkonstruksjon i stål. Det er lagt vekt på intimitet og lett tilgang til fasiliteter. Største utfordringen var å holde seriespillet i gang mens banen ble snudd 90 grader. (Bilde: Børve 0g Borchenius AS/Galleri DDD)
KRISTIANSAND: I sør skal Start ha nytt stadion. Flerbruksanlegget Sør Arena med 14-15000 sitteplasser skal ferdigstilles i høst, og er bare en liten del av byggeaktiviteten hos toppklubbene. (Bilde: Kosbergs Arkitektkontor)
FORNEBU ARENA: Stabæk i Bærum får landets største overbygde flerbruksanlegg når det står ferdig i2010, fotballarenanen skal være klar i 2008. Anlegget får 5 000 sitteplasser til idrettsarrangementer og 23 000 til konserter. Stadion får heldekkende tak og kunstgress. Konstruksjon er i stål og betong. Utbygd areal 140 x 170 meter. Klinikk, treningsstudio, restauranter, lekeland, butikker, tilknyttede kontor- og næringsvirksomhet får plass i det sju etasjers bygget i tilknytning til stadion. (Bilde: HRTB Arkitekter AS)
NYE BRISKEBY STADION: På Hamar erHamKam Fotball i full gang med nytt flerbruksanlegg. Første byggetrinn ferdigstilles høsten 2008, komplett i 2010. Anlegget får 10 200 sitteplasser med overbygd tribune. Det skal brukes prefabrikerte betongelementer. Takkonstruksjonen er i stål. Utbygd areal bli 15-16 mål. En bygning med 11 000 m2 er avsatt til næringsvirksomhet og 3000 m2 til boliger. Anlegget bygges rundt den gamle stadion, det er trangt og plan- og reguleringsarbeidet var den største utfordringen. (Bilde: Biong Arkitekter AS)

Byggeboom i Idretts-Norge

  • Bygg

Planer:

I tillegg til de som allerede er i gang har disse lagene byggeplaner:

  • Lillestrøm
  • Lyn
  • Vålerenga
  • Rosenborg
  • Tromsø
  • Strømsgodset
  • Løvham
  • Sogndal
  • Moss
  • Haugesund
  • Sparta
  • Tromsdalen
  • Hønefoss
  • BodøGlimt
  • Mandalskameratene
  • Kongsvinger
  • Notodden
  • Raufoss
  • Randaberg
  • Ranheim
  • Strindheim
  • Hammerfest
  • Alta
  • Amazon Grimstad
  • Arna
  • Fløya
  • Kolbotn
  • Røa
  • Sandviken
  • TrondheimsØrn
  • Asker


– De siste årene har det vært en voldsom økning i bygging av stadionanlegg, forteller Ole Myrvold, anleggssjef i Norges Fotballforbund.

Ikke overraskende er fotballklubbene de mest aktive.

Flere klubber i de to øverste divisjonene i gang med bygging, eller har nye stadionanlegg i støpeskjeen. Det samme gjelder flere mindre klubber, også på kvinnesiden.

Byr på mer enn ball

– Et fullverdig stadionanlegg er nødvendig for de klubbene som ønsker å henge med på karusellen. Det stilles stadig større krav til fasiliteter, og ikke minst til at arenaene oppfyller internasjonale krav med tanke på internasjonalt cupspill. Her er sponsorinntektene et vesentlig element. Publikumstilstrømningen er også økende. Samtidig bidrar et godt stadionanlegg til at det kommer enda flere tilskuere til kampene. Det igjen gjør at klubbene klarer å møte de økonomiske utfordringene som stilles, sier Myrvold.





Både badeland og haller

Men det er ikke bare innen fotball behovet for nye anlegg er til stede.

– Pågangen av idrettsforeninger som søker tippemidler til utbygging er generelt sett større enn tidligere, forteller seniorrådgiver i Kirke- og kulturdepartementet, Morten Roa.

Dette gjelder i første rekke anlegg som ikke er fortjenestebasert. Ofte er det anlegg som bygges i samarbeid med kommuner i tilknytning til skoler. I tillegg er det kostnadskrevende svømmeanlegg med badelandfasiliteter i søkerbunken.

– Men det butter imot for mange av søkerne. De får rett og slett ikke tak i entreprenører som kan ta prosjektene.

Kapasitetsproblemer i anleggsbransjen

Men tilbud og etterspørsel går ikke helt i takt. Anleggsbransjen sliter med omfattende kapasitetsproblemer.

– Bemanningssituasjonen kan by på vanskeligheter framover, mener kommunikasjonsdirektør i NCC, Øyvind Kvaal.

– Allerede i dag finnes det flere sykehus og skoler rundt i landet som ikke har fått priset sine prosjekter av en entreprenør. I tillegg kommer vei og tunnel. Får vi en rekke nye idrettsanlegg på toppen av dette, vil det forverre situasjonen ytterligere. Markedet vil bli brennhett, mener Kvaal.

Mange av de nye stadionanleggene er svært ressurskrevende. De skal ikke bare fylle funksjonen som idrettsanlegg, men derimot være flerbruksanlegg med plass til ulike typer arrangementer, og ikke minst som konsertarenaer.

Nye trender

– Da vi startet prosjekteringen av nye Sør Arena, hadde vi en del klare målsettinger, forteller Harald Andersen, daglig leder i IK Start.

Klubben er i ferd med å avslutte arbeidet med sin nye storstue. Den nye stadion er allerede i drift. Det er kun noen utvendige arbeider som gjenstår.

– Visse kriterier skulle oppfylles. Du kan gjerne kalle det moteretninger. I første rekke går dette på intimitet og underholdningselementet. Selv om man sitter på bakerste rad er man ikke lenger unna banen enn 18 meter. Intimiteten understrekes av storskjermer, visuell underholdning og et lydanlegg som gir skikkelig ”trøkk”. Det er også tilrettelagt for konserter. Trailere med utstyr kan kjøre rett inn i anlegget for å losse. Vi vil også benytte anlegget til store kurs og konferanser, forteller Andersen.

Men å iverksette byggingen av et så omfattende anlegg er kostnadskrevende, og Start har møtt en del utfordringer i løpet av prosessen.

– Sett i etterpåklokskapens lys vil jeg nok si at vi burde hatt bedre tid til planleggingen. Det gikk vel fort i svingene. Prosjektet ble en del dyrere enn forventet. Budsjettsprekken var på 20-30 prosent. I dag ville vi helt klart valgt en totalentreprise framfor delentrepriser, understreker Andersen.