IT

Bredbånds-Norge får slakt

For dårlig båndbredde hindrer verdiskaping, ifølge Digit-utvalget.

HENGER ETTER: Bredbåndet er grunnmuren i digitalsamfunnet, men Norge henger langt etter for å få kapasiteter som duger for å dele større datamengder.
HENGER ETTER: Bredbåndet er grunnmuren i digitalsamfunnet, men Norge henger langt etter for å få kapasiteter som duger for å dele større datamengder. Bilde: Colourbox
7. jan. 2013 - 15:31

Bredbåndslinjene utgjør grunnmuren for digital innovasjon og verdiskaping, konkluderer en ny rapport som fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) fikk overlevert mandag.

Det såkalte Digit-utvalget har det siste halvåret jobbet med å finne ut hva som bremser utviklingen.

Resultatet er NOU-en "Hindre for digital verdiskaping", som anbefaler at Norge får en egen nasjonal teknologidirektør, innfører programmering som valgfag i grunnskolen og gjør kartdata gratis tilgjengelig for alle.

Les også: Slik skal vi takle it-krisene

Gamle spilleregler

Utgangspunktet for arbeidet er en allmenn overbevisning om at bruk av digitale verktøy og tilpassede arbeidsmetoder åpner for langt mer innovasjon og verdiskaping.

Samtidig jobber samfunnet generelt og offentlig sektor spesielt etter gamle analoge prinsipper som hindrer oss i å hente ut potensialet som ligger i de digitale mulighetene.

Oppskriften

Med direktør Torgeir Waterhouse i spissen har utvalget kartlagt hindringene og komponert en oppskrift på å fjerne dem.

Og den største hindringen er at mye foregår på gamlemåten. Lover og regler er basert på papirsamfunnet, og næringslivets rammebetingelser utformes av en offentlig sektor som tenker i hver sine båser og ikke samhandler til beste for folk og bedrifter.

Bredbåndsutbyggingen har langt igjen for å nå kapasiteter som virkelig duger.

Folks kunnskap om teknologi er generelt for lav, og det påvirker vår evne til å tenke nytt og utnytte de digitale mulighetene.

Les også: Altinn må takle alle data fra offentlig sektor

Utgått på dato

– Den digitale infrastrukturen er grunnmuren for den videre digitaliseringen, understreker Waterhouse.

Her har utviklingen ikke vært god nok. Statens definisjon av bredbånd er ennå på 640 Kbit/s, og folk flest har lav båndbredde.

Spesielt er det dårlig kapasitet på opplasting. Det går ut over blant annet muligheten til å dele data - sende fra seg større mengder med informasjon.

– Dette hindrer verdiskaping, mener Waterhouse.

Utvalget anbefaler at regjeringen kopierer svenskenes konkrete mål om at minst 40 prosent av alle husstander og bedrifter skal ha tilgang til 100 Mbit/s synkron nettilkobling innen 2015 og minst 90 prosent innen 2020.

Les også: Full dekning til blodpris

Programmering som valgfag

Med en grunnmur på plass, må samfunnet øke sin digitale kompetanse, anbefaler Digit-utvalget.

Yrkesutøvere i alle deler av samfunnet må ha en viss teknologisk innsikt og basiskunnskap.

Vi foreslår at dataprogrammering blir valgfag i grunnskolen, sier Waterhouse.

I det offentlige vil saksbehandlerne dra nytte av basiskunnskapen ved blant annet å kunne benytte grafiske fremstillinger av budsjetter og fremdrift i saker.

Utvalget trekker frem Innovasjon Norges oversikt over egen pengebruk som et eksempel.

Selv om folk har kunnskapen og utstyret til å utnytte den, hindres verdiskapingen av konvensjonelle regler. Det gjelder spesielt immaterielle rettigheter, som til bøker og musikk.

Her gjelder ulike regler for en forfatter som har skrevet en bok og en programmerer som formidler sin historie gjennom et dataspill.

– Reglene må ta utgangspunkt i utøveren, slik at betingelsene for avgifter og støtteordninger blir like uansett hva slags medium som innholdet presenteres i, anbefaler rapporten. Her mener ekspertene at Norge jobber aktivt for etablerigen av felles spilleregler globalt, gjennom EU, Verdens Handelsorganisasjon og FN.

Les også: Slik skal bredbåndet bli billigere

Nasjonal it-sjef

Utvalget har ikke tro på at departementene klarer å samarbeide om en slik utvikling uten at noen henger over dem med både pisk, gulrot og nødvendig myndighet.

Her må Norge få en nasjonal it-direktør, i alle fall i en prosjektperiode.

– Prosjektlederen bør i praksis fungere som en teknologidirektør og føre tilsyn med digitaliseringen av offentlig sektor. Det betyr at organisasjonen bør ledes av en som kan ha samme rolle som en Chief technology officer (CTO) har i en organisasjon. Dette innebærer blant annet å være tett involvert i beslutningene som tas av departementer, direktorater eller ytre etater som påvirker eller påvirkes av digitaliseringen. Overfor privat sektor vil Digitaliseringsprosjektet ha ansvar for å legge til rette for næringslivet slik at det kan realisere digital tjenesteutvikling og bygge kunnskapskompetanse i Norge, foreslår rapporten.

It-meldingen

NOU 2013:2 skal nå på høring i regi av Fornyingsdepartementet.

It-minister Aasrud lover imidlertid at flere poenger vil bli ta inn umiddelbart i den kommende stortingsmeldingen om it-politikken.

Den er ventet om kort tid.

Les også:

 

 

Stenger fasttelefonen i august

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.