Blir større og mer lønnsom

  • energi

– Om fem år vil Statkraft være et vesentlig større konsern, ha bedre lønnsomhet og være en betydelig nord-europeisk aktør. Utviklingen dit vil skje etter den kursen vi følger nå, spår styreleder Terje Vareberg.

Etter at Stortinget tilført nye seks milliarder i egenkapital og ti milliarder i økte lånerammer til Statkraft før sommerferien, er konsernet bedre rustet enn noen gang til å delta i omstruktureringen av kraftforsyninga i Norden og Nord-Europa. Statkraft har også to ganger tidligere fått omgjort ansvarlig lån til egenkapital. I 1999 ble 3,8 milliarder omgjort til egenkapital og tre milliarder i 1996. – Målsettingen om å være en betydelig nord-europeisk aktør ligger fast, understreker Vareberg.

– Statkrafts hovedstrategi er robust og utviklet over flere år. Den er tungt forankret i styret og ledelsen. Vi er primært opptatt av kraftproduksjon. Der ser vi synergier i et samspill med energiverkene hvor vi er deleiere. Det vil ikke være noe mål for oss å gå inn i sluttbrukermarkedet. Vi er bare indirekte tilstede i dette markedet gjennom eierandeler i energiverk som er aktive i hele verdikjeden, fra produksjon til omsetning av kraft. Vi har også en nærmest symbolsk eierandel på tre prosent i det nye omsetningsselskapet Fjordkraft som BKK og Skagerrak Energi står bak, forteller han.

Invitert inn

I dag er Statkraft medeier i følgende norske energiverk: Agder Energi, BKK, Oslo Energi Produksjon as, HEAS og Skagerak Energi.

– Vi har gått inn i energiverk hvor vi først er blitt invitert av de øvrige eierne. Våre eierposisjoner i energiverk er vennlige, strategiske allianser. Dersom de andre eierne ønsker det, er vi beredt til å øke våre eierposisjoner i disse energiverkene. Vi er opptatt av å skape en bedre og mer hensiktsmessig struktur i kraftmarkedet, påpeker Vareberg.

Agder Energi

Statkrafts siste oppkjøp er på eiersiden i Agder Energi der Statkraft kom inn på overtid etter at Lyse Energi i første omgang vant den siste budrunden. – Agder er viktig med et produksjonsapparat som er godt tilpasset våre behov. Ved en samkjøring av Agders kraftproduksjon med Statkrafts kraftstasjoner ligger det vel til rette for å hente ut synergier, sier Vareberg.

Statkraft er også interessert i å tre inn på eiersiden i kraftproduksjonen i Trøndelag, og la i fjor høst inn bud på en eierandel i Trondheim Energiverk, men salget fikk ikke flertall i bystyret i Trondheim.

Ingen gitt grense

Vareberg ser ingen eksakt grense for hvor stor Statkraft kan bli i Norge. – Vi er nå oppe i 30 prosent av produksjonskapasiteten i landet. Andelen blir noe høyere når vi tar med deleide kraftverk. I utgangspunktet er det ikke problematisk dersom vi kommer opp i femti-seksti prosent heleid andel av den innenlandske kraftproduksjonen, men det er vanskelig i dag å se at en større andel er særlig hensiktsmessig.

Statkrafts størrelse vil sannsynligvis om noen år bli betraktet som et langt mindre problem enn at det kanskje ikke finnes noen kjøper og alliansepartner til mange av de små produksjonsverkene, spår Vareberg.

– De viktigste av våre konkurrenter er utenlandske og mye større enn Statkraft. Sammenlignet med den fragmenterte produksjonsstrukturen i Norge, er Statkraft stor. Men det er ingen relevant måte å se det på. Kraftmarkedet er i dag nordisk og nord-europeisk, understreker han.

Sydkraft

Tyske E.On Energie la i vår inn bud på samtlige aksjer i Sydkraft, men Statkraft takket nei til tilbudet. Statkraft har en eierandel på 35,7 prosent i Sydkraft og en stemmeandel på 29,1 prosent.

– Eierandelen i Sydkraft er viktig for Statkraft. Utviklingen har vist at dette er en viktig strategisk posisjon for oss. Skal Statkraft bli en nord-europeisk aktør, må vi ha en posisjon utenfor landets grenser og en forankring i termisk kraftproduksjon, mener Vareberg.

Vokse i Europa

Statkrafts hovedstrategi har vært å konsentrere seg om produksjonsoptimalisering og handel. – Vår strategi tar utgangspunkt i hva som særpreger vår virksomhet, og hva som er våre fortrinn sammenlignet med våre konkurrenter. De ligger i vannkraftproduksjonen, og det ønsker vi å videreutvikle i et nord-europeisk perspektiv. Hensynet til lønnsomhet vil hele tiden være overordnet størrelsen på virksomheten. Vi vil bli større alene eller gjennom allianser. Hvert trinn vi tar framover, skal imidlertid være lønnsomt. Derfor vil jeg ikke spekulere i hva vi foretar oss i framtida, påpeker Vareberg.

Konsernet er ikke avhengig av å inngå en allianse med en større europeisk aktør for å overleve i konkurransen med gigantene i Europa, mener styrelederen. I dag er E.On Statkrafts avtalepartner på kraftutveksling mot Tyskland. Statkraft møter også E.On i Sydkraft hvor både Statkrafts konserndirektør Christian Rynning-Tønneson og avtroppende konsernsjef Lars Uno Thulin nettopp er gjenvalgt til styret.

Spørsmålet om E.On kan bli Statkrafts strategisk allierte kommenterer Vareberg som hypotetisk, men konsernet har positive erfaringer med selskapet.

– Vi har funnet fram til gode forretningsmessige løsninger i samarbeid med E.On. De forretningsmessige mulighetene avgjør hva som skjer i framtida, påpeker Vareberg nøkternt.

Staten god eier

Staten har fram til nå vært en god eier for Statkraft. Konsernet har fått den støtte og tilgang på penger som styret har ment har vært riktig. I dag er Statkraft organisert som et statsforetak, og styret legger dette til grunn for sitt arbeid.

Eventuell delprivatisering av Statkraft er et eierspørsmål, mener Vareberg. Styret og ledelsen må lede virksomheten på de premisser som markedet og omgivelsene setter. Markedet er internasjonalt og preget av intens konkurranse. Det stiller de samme krav til eierne enten selskapet er børsnotert eller er et statsforetak.