Optiske media har utviiklet seg gjennom tre generajsoner, der Blue-ray er den med høyest pakketetthet. HD-DVD likner i praksis på dagens DVD modifisert for laserlys med kortere bølgelengde.
På en CD ligger informasjonslaget bare 0,1 mm fra etikettsiden. I en DVD og i en HD-DVD ligger det ene eller de to lagene i miden av platen, mens i Blu-ray må lysstrålen bare gå gjennom et 0,1 mm tykt lag før den treffer det ene eller de to informasjonslagene.

Blå DVD-etterfølgere i kamp

Tredje generasjon optiske lagringsplater kommer snart på markedet. Det som begynte i 1981 med CD-en og fortsatte i 1995 med DVD-en, skal snart få en videreføring. I verste fall to.

Akkurat nå ligger det an til en gammeldags standardkamp som må utkjempes i markedet. Slike har det vært mange av. Kampen mellom VHS og Beta er kanskje den mest kjente, og økonomisk av de mest blodige. Millioner av forbrukere som kjøpte Beta-spillere måtte sette dem på loftet og anskaffe den langt dårligere VHS. Sony, som sto bak det teknisk overlegne formatet, tok enorme tap, både i penger og prestisje.

Nå rustes det til kamp igjen om neste generasjon optisk lagning, og nok en gang er Sony i posisjon med det teknisk beste formatet. Sammen med Sony står Philips og 14 andre tunge medlemmer innen IT og forbrukerelektronikk med det ene formatet som er kalt Blu-ray. På den andre siden står NEC og Toshiba står med HD-DVD.

To ikke kompatible formater er døden for begge grupperinger, men inntil nylig har de stått imot hverandre og ingen har veket en tomme. Før nå.

Sony, som kanskje er den mest dominerende aktøren i Blu-Ray-leiren, har for første gang ansatt en ikke-japansk toppsjef. Den pragmatiske engelskmannen Sir Howard Stringer har sendt ut signaler om at de kan være villige til å røke fredspipe med HD-DVD-leiren.





Hvem vinner?

Forhåpentligvis ingen. Et kompromiss er det beste for alle parter. Det lisenseierne på hver side taper av inntekter med en delingsmodell vil de mer enn vinne tilbake i form av økt salg. Ingen ønsker seg den samme situasjonen vi har hatt i mange år; at to DVD-formater konkurrerer om å bli CD-ens etterfølger på lydsiden. Krangelen om DVD-Audio eller SA-CD skal få den æren, har i praksis gjort at forbrukerne har ignorert begge to og fortsatt å kjøpe CD-er i stedet.

Til syvende og sist er det innholdsindustrien som avgjør. Tilgangen på spill og film vil i stor grad bestemme hvem som vinner.





HD-TV

Hadde det ikke vært for den enorme suksessen med HD-TV i USA og i Østen, hadde det neppe vært like stort press for å lage en nye optisk standard. Forbrukerne er blitt vant til å se TV i fantastisk oppløsning og da vil de ikke at det skal være en nedtur når de setter på en DVD. Det brukte jo å være motsatt. Derfor blå laser.

Det er bølgelengden i den røde laseren som er begrensningen. 650 nanometer er rett og slett for grovt til å lese og skrive de ørsmå punktene som trengs for å lagre en film i HD-TV format. I aller høyeste HD-TV kvalitet kreves det opptil 40 Mbit/s i bitrate som er opptil fire ganger raskere enn fra en vanlig DVD. Dermed krever det en lagringsplass på mellom 25 og 30 GB for en film. I praksis vil bruken av mer avanserte kompresjonsteknikker som MPEG 4 lag 10, som også er kjent som H.264, og Microsofts VC-1 redusere dette behovet noe.

Jo høyere kvalitet det blir på filmen, jo mer har filmprodusentene å tape på piratkopiering. Derfor er svært avansert kopibeskyttelse et viktig element både i begge blålaserformatene. Et av de trickene som nå vil bli brukt, er muligheten til å endre kodenøklene på nye plater.

Hvis det oppdages at en bestemt type avspiller cracket (avdekket) og kodene publisert, kan nye plater utstyres med nye koder som gjør at de ikke kan spilles på denne avspilleren, men på alle andre, både nye og eldre avspillere.

Denne straffemetoden vil nok forhindre en del piratvirksomhet, men vil selvfølgelig også virke svært urettferdig. De aller fleste som har den spillertypen som rammes vil være uskyldige.





HD-DVD

Fordelen med HD-DVD er at denne teknologien kan benytte dagens produksjonsutstyr for DVD. Det gjør at det er svært enkelt og billigere, i det minste den første tiden, å produsere plater med film. Mens hvert sjikt på en DVD er på 4,7 GB kan hvert av de to sjiktene på HD-DVD lagre 15 GB.

På sikt ser HD-DVD-gruppen for seg muligheten til å lage tosidige disker med 60 GB kapasitet. Datasjiktene i en HD-DVD-plate ligger i midten av en 1,2 mm tykke platen 0,6 mm fra overflaten, akkurat som i en DVD. I tillegg til ROM-versjonen, som bare kan spille av ferdigtrykt innhold, slik som film, vil det også lanseres skrivbare og overskrivbare plater. Den overskrivbare vil faktisk lagre 20 GB i det øverste sjiktet og 32 GB i begge.





Blu-ray

Blu-ray, derimot, kan lagre hele 25 GB på ett sjikt og 50 på to. Denne grupperingen arbeider også med en fremtidig generasjon med fire sjikt og Sony har nettopp demonstrert åtte sjikt i laboratoriet. Det betyr 200 GB på en plate som ser ut som en CD. Grunnen til at Blu-ray lagrer mer i ett sjikt, er at datalagene ligger bare 0,1 mm fra overflaten på den 1,2 mm tykke platen. Den mye kortere avstanden gjør det mulig å ha et høyt numerisk apertur som tillater både mindre punkter og spor som ligger tettere sammen.

En annen fordel med Blu-ray er at overflaten er svært motstansdyktig mot riper og fingeravtrykk.

En av fordelene Blu-ray-tilhengerne fremhever, er at det er mulig å lagre en film i moderat HD-TV-kvalitet på ett sjikt på 25 GB. HD-DVD må alltid bruke to.