Billettløs kontakt

  • ikt

Etter en gradvis stigning ut over 90-tallet er det nå full fart i markedet for utstyr til videomøter. I Norge fikk etableringen av Gardermoen mange store bedrifter til å tenke nytt og investere i utstyr for videomøter, i stedet for å tilbringe tiden med å reise. Norske Tandberg ASA har er blitt en stor aktør på dette markedet. I verdi har selskapet hele 15 prosent av verdensmarkedet, og selskapet kan vise til en vekst på 1000 prosent de siste fire årene.

– Gamle Vebjørn Tandberg hadde nok blitt stolt over å se hva vi har klart å gjøre, sier administrerende direktør i Tandberg ASA, Bengt Thuresson. Videomøtebedriften er den direkte etterkommeren av Tandberg som ble slått konkurs i 1978. Selskapet har en markedsverdi på syv milliarder kroner, mens de to andre bedriftene som viderefører navnet; Tandberg Television og Tandberg Data, er verd henholdsvis fire og én milliard.

– Alle de tre bedriftene har ennå glede av verdien som ligger i Tandbergnavnet. I USA er det mange som forbinder merket med den gode kvaliteten på spolebåndopptakerne.

Ned og opp

Tandberg begynte utviklingen av videokonferansetelefoner for elleve år siden, og den første modellen ble lansert på Telecom-messen i Genève i 1991. Dette markedet vokste jevnt og trutt, og selskapet tjente penger til 1996. Da gikk de inn i USA, noe som kostet dem overskuddet og litt til etter goodwillnedskrivninger på 150 millioner kroner. Siden har både omsetning og overskudd økt kraftig. I 1999 omsatte selskapet for hele 605 millioner kroner og fikk 84 millioner i overskudd – et overskudd som var mer enn hele omsetningen fire år tidligere.

Omsetningen i fjorårets første tre kvartaler var like stor som året før, og overskuddet økte til hele 114 millioner.

– Vi tenkte internasjonalt fra første dag. I dette markedet ville det vært umulig å satse på å vinne hjemmemarkedet først før vi satset på eksport. I dag eksporteres 92 prosent av omsetningen. 70 prosent av bedriftens medarbeidere er ansatt i utlandet, sier Thuresson.

Tandberg har vokst både organisk og gjennom oppkjøp. Kjøp av salgskanaler har betydd svært mye for den voldsomme omsetningsøkningen de siste årene.

Bedre kontakt

Thuresson tror ikke at videomøter vil bety døden for flybransjen, men mener at slikt utstyr bidrar til betydelig mer effektiv og bedre kontakt. – Jeg bruker selv videokonferanseutstyr rundt ti timer hver uke for å lede selskapet. Hvis jeg skulle ha reist til alle de stedene jeg har kontakt med, ville flytiden spist opp all resterende tid, og kostet en formue. På denne måten kan jeg bruke tiden jeg sparer, på effektiv internkommunikasjon og til å reise og treffe kundene våre.

Jo flere som bruker videokonferanseutstyr, jo større verdi får den installerte basen. I dag er omtrent 300.000 konferansesystemer i bruk. Tandberg har levert rundt 10 prosent av disse. Markedet vokser kraftig og var på rundt 85.000 systemer i fjor. En årlig vekst på mellom 35 og 40 prosent er ventet i årene fremover. I 2005 vil det bli solgt en million videokonferansesystemer, tror Thuresson.

Markedet kan etter hans mening sammenlignes med utviklingen på videoprosjektører, men forskjøvet tilbake i tid. Dagens marked er lite prisfølsomt og preges av early adopters.

Tidlig i 90-årene produserte noen leverandører proprietære videokonferansesystemer som bare kommunisere med eget merke. Heldigvis er det ikke slike tilstander lenger. Tandberg har alltid holdt seg til standarder, og det gjør alle andre også i dag.

Det er selve dekoderen i systemene som er internasjonalt standardisert. Derfor gjelder det for leverandørene å putte best mulig teknologi inn i selve kodedelen i systemet for å skille seg ut.

Setter ut produksjon

Helt fra starten i 1989 har Tandberg satt ut selve produksjonen. – Vi kan ikke være verdensmestre på alt, så vi setter bort det meste utenom produktutvikling og salg. På den måten slipper vi å bekymre oss om loddelinjer og om vi har stor nok produksjonskapasitet for høysesongen, sier Thuresson.

Fire produsenter i Norge og to i USA lager systemer på kontrakt for Tandberg. Produksjonen i USA er konsentrert om systemer for telemedisin og fjernundervisning, mens resten produseres i Norge. – Vi kunne nok spart litt ved å produsere i lavkostland i Østen, men vi kunne ikke ha fulgt opp underleverandørene like effektivt. Dessuten ville vi ikke hatt samme evnen til å innfase nye produkter like glatt som i dag.

– Det er en myte at det ikke lønner seg å produsere i Norge, legger teknisk direktør Robert Berntsen til. Han peker på at menneskeinnsatsen i moderne elektronikkproduksjon er svært liten. Lønnsnivået betyr mindre for lønnsomheten enn det volum som kan kjøres gjennom produksjonslinjen over levetiden.

Selv om Tandberg bare har rundt 90 ansatte i Norge, sysselsetter bedriften mange hundre nordmenn i produksjon og spedisjon. – Vi kommer til å trenge svært mange dyktige ingeniører i årene fremover for å holde tritt med den kraftige veksten, sier Thuresson.

Kvalitetsbilder

Billedkvaliteten i dagens videokonferansesystemer er en annen enn før. Utstyret er blitt bedre med vesentlig større prosesseringskapasitet, og algoritmene er forbedret. – Dagens overføring av videosignalet er basert på H.263-standarden, som inneholder en svært god algoritme for bevegelsesprediksjon. Den finner ut hva som kommer til å endre seg i bildet, og sender bare over disse forandringene. Hvis denne jobben skulle utføres av en Pentium-prosessor, måtte den være på mange GHz. Derfor bruker vi spesialprosessorer som er skreddersydd for oppgaven. Den største modellen fra Tandberg bruker tre slike prosessorer for å oppnå best mulig kvalitet, sier Berntsen.

Han tror det ennå er mye å hente gjennom forbedring av algoritmene. Behovet for bitrate kan halveres i løpet av noen år, noe som vil bety enda bedre billedkvalitet, eller mindre behov for båndbredde.

Dagens videomøteutstyr kan kobles opp på en rekke ulike måter. De fleste kommuniserer med tre ISDN-linjer eller tilsvarende. Internett kan også benyttes til kommunikasjon, men svært ofte gir dette for stor forsinkelse av signalet.

– Det er alltid en viss tidsforsinkelse i slike systemer. Prosessering av signalet og overføring, spesielt over store avstander, tar tid. Vår erfaring er at 150 millisekunder er umerkbart og 200 ms er akseptabelt. Blir det mer, går hjernen trett. Et signal som går over Internett, får en ekstra forsinkelse i hver ruter som kan bli plagsom, sier Berntsen.