En vanlig oppfatning har vært først å utvikle produktet (teknologi, design, varemerke), for så å gjøre klar produksjonen. Helt til sist tenker man ut et varemerke som produktet skal lanseres med. Med en slik fremgangsmåte kan det fort gå galt. En feil ved lanseringen kan ofte være skillet mellom suksess og flopp.
Det er viktig at man tenker rett beskyttelsesstrategi i forhold til bransje og behov, og så gjennomfører dette på rett tidspunkt. Selv om varemerke kan oppfattes som siste fase, bør det å tenke ut et godt og egnet varemerke inngå som en del av produktutviklingen.
Når må man tenke IR for å utnytte beskyttelsesmulighetene best mulig?
IR er en forkortelse for industrielle rettigheter, som omfatter patent, design og varemerke.
Ved utviklingen av et nytt produkt er det svært viktig å gjøre forundersøkelser på teknologien. Dette bør også gjøres for designen/utformingen av produktet og varemerket. Skal man beskytte sine industrielle rettigheter, bør man tenke på dette så tidlig som mulig. Beskyttelsesstrategien må integreres i forretningsstrategien. For lettere å kunne følge med i artikkelen kan det være fordelaktig å se figuren (over) som illustrerer problemstillingene.
Husk at det er et krav om nyhet for beskyttelse av patent og design. Dette betyr at det som søkes beskyttet (teknikken eller designen) ikke må være kjent fra før. Dette innebærer at søknad om patent og design må leveres samtidig, hvis ikke kan de ødelegge for hverandre. Det er ikke noe krav om nyhet for beskyttelse av varemerke og dette kan derfor søkes senere om ønskelig.
Tidspunktet for innlevering av de enkelte søknader må vurderes nøye i forhold til hvor langt utviklingsprosessen av produktet/teknologien har kommet, hva som skjer i markedet og blant konkurrenter, med mer.
Man kan selvfølgelig også vurdere om hemmelighold er en riktig strategi. Hemmelighold kan være den beste løsningen når det er vanskelig, i beste fall umulig, å avsløre inngrep i en rettighet. Dette kan f.eks. være fremstillingsprosesser, i tilfeller hvor "reversed enginering" vil bli svært dyrt og vanskelig. Hvis kostnadene forbundet med beskyttelsesprosessen overstiger verdien av beskyttelsen for selskapet, eller dersom teknologiens levetid er for kort, bør man vurdere å unnlate å søke patent.
Det kan videre være nødvendig å legge opp til forskjellige strategier for ulike land, siden lovverket avviker noe fra land til land. Mer om dette i en senere artikkel om internasjonal patentstrategi.
Hva gjøres når?
Først en generell oppdeling
1)Beskytte seg selv i rett tid mot inngrep i andres rettigheter.
2)Innledende beskyttelse som sikrer frihet til å komme i kontakt med nødvendige samarbeidspartnere eller investorer.
3)Detaljbeskyttelse under utvikling.
4)Beskyttelse av strategiske elementer.
Men husk: bruk alltid taushetsavtaler, uansett.
1) Beskytte seg selv i rett tid mot inngrep i andres rettigheter.
Dette betyr å orientere seg om hva andre har vern for. På den måten kan man unngå unødig bruk av midler samtidig som man beskytter seg mot dårlig PR og mulige inngrepssøksmål fra andre Gjør forundersøkelser for alle typer av industrielle rettigheter (patent, varemerke og design. Dette er å beskytte seg mot å krenke andres rettigheter og unødvendig bruk av resurser på å utvikle noe andre har rettighetene til.
(2) Innledende beskyttelse som sikrer frihet til å komme i kontakt med nødvendige samarbeidspartnere eller investorer. Underveis i utvikling vil det ofte være behov for å snakke med andre, underleverandører, industriell partner, investor, markedsundersøkelse, etc.
Husk alltid på å benytte taushetsavtaler, også selv om man har sendt inn søknader om patent-, varemerke- eller designbeskyttelse.
(3) Detaljbeskyttelse under utvikling.
Her dreier det seg om substansen i for eksempel patentbeskyttelsen. Gjennom punkt 1 har man fått klarhet i hvilken frihet man har gjennom å undersøke andres rettigheter. Gjennom punkt 2 har man gjort de innledende manøvre med taushetserklæring og eventuelle patentsøknader som gir mulighet for å kontakte andre og lufte sine tanker i generell form.
Parallelt med dette (underveis i utviklingen av et produkt eller teknologi eller tilpasning av teknologi til et marked), vil det komme frem hvordan og hvorfor dette produktet skal være konkurransedyktig - i nærmere detaljer. Kunsten er da å identifisere essensen, og beskytte denne. Og ikke bare beskytte den, men faktisk gå inn i detaljer og sørge for å gjøre det på en måte som gir godt vern (tilstrekkelig omfang) som dekker de alternativer som er aktuelle og som er tilpasset de oppgaver som dette vernet skal fylle.
Hvordan patentsøknaden og patentkravene utformes blir helt avgjørende for hva slags beskyttelse som gis og dennes omfang.
Lisens er et bruksrett som rettighetshaver kan gi andre. En lisens kan være eksklusiv eller ikke. Man bør i beskyttelses prosessen være klar over hva man har tenkt å bruke rettighetene til, og ta høyde for dette når man beskytter sine rettigheter.
(4) Beskyttelse av strategiske elementer
Det som er viktig når en har på begynt en beskyttelsesprosess er å sikre de strategiske elementene. Med strategiske elementer mener vi :
-mulighetene til å beskytte videreutvikling
-"freedom to operate" - sikre seg albuerom
-mulighet/evne til å beskytte seg mot inngrep, rettslig
Man må passe på å fortsette beskyttelsesprosessen slik at man får beskyttet videreutviklinger av teknologi og design, at man har vern for dette også i fremtiden. Slike planer bør integreres i forretningsstrategien. Dersom andre innehar rettigheter som man er avhengig av, bør man sikre seg retten til å disponere deler av disse rettighetene via lisensavtaler. Man bør sikre seg mulighet til å unytte andre aspekter ved sin teknologi/design ved at en har sikret seg nok handlerom ved god beskyttelses- og lisensstrategi. Et annet aspekt som er svært viktig er at man viser at man har evne og vilje til å beskytte sine rettigheter, dersom disse blir krenket.
Patent
Som nevnt i de foregående artiklene er patentbeskyttelse den viktigste beskyttelsen for en ny teknologi. Her må det nevnes at beskyttelsen oppnås kun hvis oppfinnelsen er ny og vesentlig forskjellig fra kjent teknikk, og ikke minst at teknologien kan anvendes industrielt. Etter at man har bestemt seg for patentering, bør man, dersom man ikke ha en egen patentavdeling i ryggen, ta kontakt med kvalifiserte konsulenter som hjelper til å sette opp søknaden og ordner med alle formaliteter rundt innlevering av søknaden. Timing er avgjørende. Skjer denne prosessen for langsomt, kan, spesielt i en konkurranseutsatt bransje, konkurrentene ha det siste ordet. Men en bør fortsette prosessen med videreføring av søknaden i utlandet (i løpet av 12 måneder).
Design
Design kan være et sterkt virkemiddel overfor konkurrenter og bør sterkt vurderes for produsenter som skaper unike produkter. Her kan vi nevne for eksempel Stokkes stoler, flere forskjellige parfymeflasker og ikke minst den nye pilsflasken til Ringes (Swing) o.l. Den nye designloven gir økte muligheter for beskyttelse av for eksempel en butikkinnredning og grafiske skjermbilder. Det vil på den ene siden gi mange nye muligheter, men kan på den andre siden også føre til flere tvister om hva som faktisk er beskyttet.
Varemerke og domenenavn
Som nevnt over er varemerke en viktig beskyttelsesform. Det er to måter å rettsbeskytte et varemerke. Man kan enten registrere det og få vern i hele Norge, eller forsøke dokumentere at det er innarbeidet i en del av Norge eller i hele Norge. Innarbeidelse betyr at varemerket er godt kjent som noens særlige kjennetegn i en omsetningskrets. Det er alltid best å beskytte sitt varemerke ved registrering. Et registrert varemerke har vern i 10 år, og kan fornyes et uendelig antall ganger.
Symbolet ® kan brukes når et varemerke er registrert, mens symbolet TM (Trade Mark) fortrinnsvis brukes om varemerker som ikke er registrert, men for å vise omsetningskretsen (konkurrenter) at det er et varemerke.
Når du skal søke beskyttelse av varemerket ditt (til Patentstyret), er det samtidig viktig å huske på å søke beskyttelse av domenenavn (til Norid for domenenavn under .no), enten du ønsker firma og/eller varemerke som domenenavn.
Før du søker varemerket registrert er det svært viktig at du har sjekket at det ikke er registreringshindre i for eksempel Foretaksregisteret i Brønnøysund (et firma), at det ikke finnes tidligere registrerte varemerker i Varemerkeregisteret (bruk forundersøkelse i Patentstyret) eller et registrert domenenavn (i Norid).
Annen beskyttelse
I neste artikkel vil vi fortelle mer om beskyttelse etter åndsverksloven. Her er det viktig å huske at det er den "kunstneriske" utformingen av verket som er det som teller, ikke idéen bak det. Det kan også være andre lovverk enn patent-, design- og varemerkelov som kan komme til anvendelse. Annet lovverk som kan gi en god tilleggsbeskyttelse kan være for eksempel markedsføringsloven.
