UT AV NORGE: Faren for at norske bioteknologiselskap blir kjøpt opp før verdiskapningen kommer Norge til gode er stor. Arbeidsplassene føres ut av landet, varsler Sintef. (Bilde: Colourbox)

Ber Norge satse på marin bioteknologi

  • nyeteknologier

Biovitenskap er et felt med stor internasjonal vekst og utvikling, som påvirker samfunnsutviklingen i områder som helse, miljø, mat- og energiproduksjon.

Men bioteknologisk industri i Norge er begrenset, til tross for at mange norske forskningsmiljø innenfor biovitenskap holder høy internasjonal standard.

Søker kapital

Hovedårsaken er mangel på store kunnskapsintensive industribedrifter som tør å satse langsiktig, mener Sintefs konsernsjef Unni Steinsmo.

- Vi mangler kapital som har både kompetanse til å vite hvilke prosjekter som egner seg og vilje til langsiktige, risikofylte investeringer. Dette må på plass om vi skal klare å få til verdiskapning og permanente arbeidsplasser i Norge, sier Steinsmo.

100 bedrifter i Norge, med rundt 5000 ansatte, hadde rundt 12 milliarder kroner i omsetning i 2004.

USA kjøper opp

Både USA og Europa har rundt 2000 bedrifter hver, men bioteknologibedriftene i USA har dobbelt så mange ansatte, dobbelt så stor omsetning og bruker det tredobbelte av sine europeiske konkurrenter til forskning og utvikling.

En trend som har vist seg vanskelig å snu er at bioteknologibedriftene i EU vokser sakte, sliter med å få tak i investormidler, og - ikke minst - at deres amerikanske konkurrenter kjøper opp bedriften og eksporterer arbeidsplasser og uviklet verdiskapende kunnskap til USA.

- Tenk da hvilke utfordringer det norske bioteknologimiljøet har med å beholde noen av sine nyetableringer, sier Steinsmo.

Stor-Oslo har lykkes med å etablere en bioteknologiklynge. 60 prosent av bedriftene holder til der, i tillegg til fem akademiske sykehus, to universiteter og flere forskningsinstitutt. Disse er i stor grad fokusert mot biomedisin.

- Sats på marin sektor

Konsernsjefen mener Norge, for å skape kunnskapsarbeidsplasser innenfor bioteknologi i Norge, nå bør velge marin bioteknologi som satsingsområde for industrialisering.

- Marin er en av våre sterke industriklynger. Det er en internasjonalt orientert næring i stor utvikling og med stor endringsvillighet. Vi har store selskaper som driver med tradisjonell akvakultur og fôrproduksjon. Bioteknologi representerer på sikt en mulighet for videre utvikling av den marine klyngen, sier Steinsmo.

Fôr fra sjøen

Global vekst i produksjon av fisk er i dag knyttet til oppdrett. Oppdrettsnæringen er avhenging av fôr. Det forskes i dag på produksjon på land av fôr til fisk.

- Vi kan finne organismer som kan produsere næringsstoffer i det marine miljøet, slik at fisken får fôr basert på dette og ikke fra land, sier Steinsmo.

Nasjonal plan

På et seminar om bioteknologi i regi av Sintef i går, tok Steinsmo til orde for at det bør lages en nasjonal plan for biovitenskap, på initiativ fra myndighetene. Den bør ta for seg hvilket utviklingspotensial Norge har, hvilken industriell posisjon vi ønsker å ha, og hvilke strategier man bør velge for å nå de satte målene.

Men Steinsmo møtte innvendinger fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD).

- Hvorfor satse her framfor på andre områder, vil politikerne spørre. Vi må være klar over hva som kan være alternativ ressursanvendelse. Og hvorfor skal investorer satse på bioteknologi framfor andre områder? Norge og Europa mangler kommersiell kompetanse, det er der skoen klemmer, sa Øyvind Bjørkmann fra avdeling for forskning og innovasjon i NHD.