Bellona-sjef Frederic Hauge: - Jeg bestemte jeg meg for å få en midtlivskrise

  • nettarkiv

LOFOTEN: Bellonas nye informasjonsrådgiver, Tone Foss Aspevoll, hadde bare vært ansatt i et par uker da hun fikk ansvaret for å lede miljøorganisasjonens seismikkaksjon i Lofoten. Ved 12-tiden på søndagen ringte hun Frederic Hauge.

–Skal vi ta det flyet som går klokka17 eller det som går 19?

–Dette er langtidsplanlegging. Det vet vel ikke jeg, utbryter Hauge.

–Ok. Men det er fare for flystreik, og du er bedt om å møte EU-kommisjonen på tirsdag. Når vil du reise tilbake?

–Vet ikke. Vi får booke meg på flest mulig flighter, så ser vi hvordan det går.

Hauge rakk aldri møtet med EU-kommisjonen. Han var opptatt med å jakte på Oljedirektoratets seismikkskip 100 nautiske mil utenfor Lofotveggen - samtidig som han vekslet mellom å snakke med journalister, fiskerorganisasjoner og politikere på satellitt-telefon.

Teknisk Ukeblad var med Hauge og flere av medarbeiderne hans på Bellona-skuta "Kallinika" på toktet utenfor Lofoten.





Trives du best som aksjonist ute på havet eller som lobbyist i Brüssel?

–Jeg liker meg helt klart best på sjøen. Her føler jeg meg hjemme. Men jeg har blitt litt mindre aksjonistisk. Du skjønner, det blir et spørsmål om hvor jeg bruker tiden best. Det er snakk om å prioritere. Det er veldig viktig arbeid vi gjør i Brüssel. Og så er det utrolig givende når vi får til ting på internasjonalt nivå.





Han sier ”vi” - for Bellona har blitt mye mer enn Frederic Hauge.

–Det har blitt veldig mye lettere for meg å prioritere hva jeg skal jobbe med for jeg har fått mange dyktige fagfolk med seg som gjør en kjempejobb.

80 medarbeidere

Bellona har etablert seg i mange land med kontorer i blant annet Brüssel, Washington og St. Petersburg. Hauge har nærmere 80 medarbeider på lønningslista, noe som er utfordrende ettersom Miljøverndepartementet ikke støtter Bellona med en krone - i motsetning til andre miljøorganisasjoner. – De sier at vi ikke kan få støtte ettersom vi er en stiftelse, sier Hauge tørt med et sukk.





Men de ansatte må ha lønn. Ganske høy lønn også, siden han vil ha dyktige fagfolk som kan utfordre høytlønnede sivilingeniører og forskere i de største industrikonsernene. Løsningen til Bellona er å tappe penger ut av fienden. Det har etter hvert blitt ganske populært å samarbeide med og sponse en pragmatisk miljøorganisasjon med begge bein i korridorene i Brussel.

–Etter Alta-aksjonen lå miljøbevegelsen med brukket rygg. Frederic skjønte at man måtte ha en dialog med selskapene for å få resultater. Og han innså at vi måtte ha industri og vekst. Vi kunne ikke føre samfunnet tilbake til 1200-tallet. Derfor gikk han i dialog med selskapene, i stedet for bare å aksjonere, sier Sigurd Enge.





Skipperen på Bellona-skipet "Kallinika" har kjent Hauge i over 20 år. Han er full av lovord om kameraten:

– Frederic er en utrettelig sjel. Han er et fenomen med stayerevne uten like. Overbevisningskraften er helt ufattelig. Jeg tror nøkkelen er at han er så overbevist selv.

Kunne vært politiker

Enge tror Hauge hadde vært meget sentral dersom han hadde vært i politikken.

–Teften. Jeg slutter ikke å la meg forbause over hvordan han angriper en sak. Mange er ikke klar over hvor stor posisjon han egentlig har fått i utlandet. Gjennombruddet var Nikitin-saken – da Aleksander Nikitin ble arrestert og siktet for landsforræderi av FSB, det russiske sikkerhetspolitiet, etter å ha skrevet en rapport om den radioaktive forurensningen i Nordflåten. Fredric hadde en drivkraft gjennom disse rettssakene som overgår det meste. Og så ender det til slutt med at vi vinner. Det var første gang FSB tapte en sak. Denne staheten illustrerer Frederic. Allerede i sin første aksjon gikk han etter det største trollet - da han klatret opp i et tårn på Norsk Hydros anlegg på Rafnes.





For mange virker det som StatoilHydro er det neste trollet Hauge vil kutte hodet av. Det er han ikke enig i selv.





Miljøforkjemperen er likevel forundret over hva som har skjedd med StatoilHydro etter fusjonen.

– Det er selvfølgelig vanskelig å få en ny organisasjon til å sette seg skikkelig. Og det er mye som må plass før vi ser hvilken retning selskapet går. Men det vi har sett i det siste, har vært svært bekymringsfullt. Selskapet går inn i skitten oljesand-produksjon, inn i sårbare områder i Alaska og presser på for åpning av Lofoten og Vesterålen. De vil også inn i Irak. Og nå snakkes det også om Usbekistan – et svært problematisk land å drive virksomhet i. Og på toppen, hører vi at det snakkes om å bruke atomkraft til oljeutvinning i Canada og på Shtokman. Selskapet vil heller ikke avvise dette. Nei, Helge Lund må bry litt seg mindre om reserveanslagene, og heller tenke på framtiden til selskapet. Det vi ser av miljøtiltak foreløpig, holder ikke. StatoilHydro satser nå 50 millioner kroner på solenergi. Hva er 50 millioner? Ingenting.

Men du samarbeider mye med selskapet?

– Ja, vi må ha disse store selskapene med oss hvis vi skal lykkes. Og jeg må legge til at det er svært mange flinke folk i StatoilHydro. Mange av dem er også genuint miljøengasjerte. De må bare bli ferdige med fusjonsprosessen, så håper jeg selskapet vil gå i riktig retning.

50 milliarder

Hauge mener oljeselskapene slipper for billig unna i forhold til miljøutfordringene.

–Politikerne og selskapene burde sette av 20 -30- 40, kanskje 50, milliarder kroner i et miljøfond. Det burde være en forutsetning for åpning av oljeområder at selskapene setter av midler til forskning og miljøtiltak.





Miljøentusiasten mener at kampen om ressursene har blitt så hard at man i dag bare går i gang uten en plan.

–Og ofte på tvilsomt grunnlag. For eksempel i nordområdene hvor man skapte enorm optimisme basert på oppdragsfinansierte Econ-rapporter som lovte milliarder av kroner og mange nye arbeidsplasser i lokalmiljøet. Rapportene er direkte falske. Det innser folk nå. Trekket har vært usedvanlig lite taktisk av oljeselskapene.





–Hva er det som gir Bellona så stor gjennomslagskraft?

-Det er nok flere ting. Men vi bruker mye tid på å samle kunnskap lokalt. Det er det vi har gjort nå i seismikksaken. Fiskerne i Nord-Norge har lært mye om fisken her oppe gjennom generasjoner. Mens forskerne har vært en liten svipptur her oppe og sier at seismikkskytingen ikke gjør skade. Men fiskerne merker at det gjør skade. Derfor trenger man mer enn et todagers forskningstokt, sier Hauge.

Teknologi-optimist

Frederic Hauge er en selverklært teknologioptimist. Ifølge medarbeiderne, er han overbevist om at teknologien kan føre samfunnet videre på en miljøskånsom måte – uten at menneskene må tilbake til middelalderen.

Nylig bestilte han en Tesla Roadster, en el-bil som gjør null til hundre på 3,9 sekunder, og har en toppfart på 210 kilometer i timen.

–Da jeg så denne bilen, bestemte jeg meg for å få en midtlivskrise. Den er jo bare dritrå. Miljøvern kan være kult, sier Hauge.

På Lofot-havet er Frederic Hauge i sitt ess:

–Her var det mye fugl, utbryter han. Hauge løper ned i lugaren. Snart kommer han opp med sin nye 500 millimeter zoom på nærmere en meter.

–Sjekk den linsa. Nå skal jeg ta bilder av fugler. Den er helt utrolig. Jeg kan se rett inn i øynene på fugler på flere hundre meters avstand. Men dette var jævlig vanskelig i bølgene.

Hauge skrur på linsa og sikter. Ivrig, som en liten unge:

–Der! Sjekk det bildet! Det er en lundefugl. Det er mye av dem her nå. Det er et godt tegn.