UTFORDRING: ¿ Det er en utfordring å klare energikravet i Bellona-huset. Vi er ikke i mål ennå, sier prosjektleder Heine Skogseid i Veidekke Entreprenør AS. (Bilde: Truls Tunmo)

Bellona-huset møter konkurranse

  • Bygg

Ifølge Norsk VVS har det nye hovedkvarteret til Agder Energi i Kristiansand enda høyere ambisjoner om et energigjerrig bygg: Mens Bellonahuset i Maridalsveien i Oslo etter målene skal ha et lavere energiforbruk enn 84 kWh per kvadratmeter per år, er det årlige målet for Agder Energi å komme ned til 80 kWh.

Veidekke Entreprenør AS har også klart å oppnå 83 kWh per kvadratmeter per år i levert energi i det nye KLP-bygget i Trondheim.

Les mer: Her er landets beste bygg

A-merking

Uten at en direkte sammenligning er mulig, har Skanska et kontraktskrav om at fellesarealene i det nye kjøpesenteret på Lambertseter i Oslo skal ha et forbruk på 83 kWh per kvadratmeter per år.

NVE har satt grensen for såkalt A-merkede energibygg til 84 kWh per kvadratmeter per år i levert energi.

I forhold til dette kravet er Bellonas nye lokaler innenfor grensen som totalentreprenøren Veidekke Entreprenør AS samarbeider med byggherren Vulkan Utvikling AS om å nå.

– Regnestykkene våre viser at vi er veldig nær å nå dette kravet, men vi er ikke helt i mål foreløpig. Det er også fremdeles noe usikkerhet rundt kriteriene for å få A-merking fordi disse ikke er vedtatt ennå, sier prosjektleder i Veidekke Entreprenør, Heine Skogseid til Teknisk Ukeblad.





VAV-ventilasjon

Bellona-huset skal etter planen stå ferdig i oktober 2010. Miljøstiftelsen skal ifølge Skogseid disponere om lag halvparten av det 3100 kvadratmeter store bygget.

For å klare energikravene som er satt, jobber Veidekke Entreprenør med blant annet for at virkningsgraden på ventilasjonsanleggene skal bli så høy som mulig.

For å få et redusert energiforbruk brukes også VAV-ventilasjon (Variable Air Volume).

– På den måten får vi gjenbrukt varme i bygget, og det slippes mindre varme ut, sier Skogseid.

Sydfasaden får vannbaserte solfangere som skal levere varme til en varmeveksler for gulvvarme, varmt tappevann, radiatorvarme og forvarming av ventilasjonssystemet.

– I tillegg til å fokusere på energielementet, fokuserer vi også veldig på bruk av miljøvennlige materialer i alt fra gulvbelegg til fasader, og vi reduserer også bruken av aluminium, sier Skogseid.

Han forteller at samtlige materialer i bygget er miljødokumentert og at for eksempel fasadematerialene blir valgt uti fra det totale CO2-utslippet i produksjonen.





Vanskelige beregninger

Ifølge dr.ing. Ida Bryn, rådgiver i energi- og miljø hos Eriksen og Horgen, er verktøyene som brukes for å beregne levert energi i næringsbygg ikke spesielt tilpasset å skulle regne på lavenergibygg.

– Det brukes Norsk Standard 3031, og denne modellen fokuserer i liten grad på for eksempel IT-utstyr som er med på å dra opp forbruket i et slikt bygg, sier Bryn.

– Er blitt lovet A-merking

Rådgiver i energieffektivisering i Bellona, Knut Helland-Hansen, sier at de vil bestrebe seg på å komme under 80 kWh per kvadratmeter per år i levert energi, men at de ikke har fått noen garanti for dette.

– Av utleier er vi blitt lovet at det skal gjøres det som kan gjøres innenfor rimelighetens grenser for å nå et energiklasse A-bygg, 84 kWh. Men målsettingen vår er å komme under 80 kWh hvis det lar seg gjøre, sier Knut Helland-Hansen.