Nasjonalbiblioteket lanserte digital bokhylle i dag. (Bilde: Julie Andersen)

Begrenset bokhylle

  • t2

Bokhylla

Et prosjekt der Nasjonalbiblioteket i samarbeid med rettighetshaverne legger ut norske bøker.

Alle bøker utgitt i Norge fra 1690-tallet, 1790-tallet, 1890-tallet og 1990-tallet skal legges ut på nett i fulltekst.

Kopinor og Nasjonalbiblioteket har underskrevet en avtale om hvordan bøkene skal gjøres tilgjengelig og hvordan vederlag til forfattere og illustratører skal beregnes.

I formiddag ble nettsiden bokhylla.no offisielt åpnet av kultur- og kirkeminister Trond Giske.

Bokhylla.no er Nasjonalbibliotetets prøveprosjekt for å legge ut norske bøker i fulltekst på nettet, i samarbeid med rettighetshaverne.

Nasjonalbiblioteket har inngått avtale med Kopinor om de rettighetsbelagte verkene i samlingen.

Avtalen omfatter vederlag til rettighetshavere, i tillegg til praktiske og tekniske spørsmål som hvilke formater bøkene skal legges ut i.





Søkbare romaner

Bøkene blir lagt ut som enkeltsider i bildeformat. Visuelt ser de ut som papirbøker, med sidetall og mulighet for å bla.

– Vi valgte en løsning fra archive.org der det ser ut som om man blar i en bok, sier Stig Bang, nettformidler på Nasjonalbiblioteket.

Samtidig er hele teksten søkbar, leseren kan hoppe mellom sidetall, og bøkene legges ut på varige lenker.

– Bøkene er tilpasset en skjermstørrelse på omtrent 1280x1054, sier Bang.

Bokhylla.no egner seg altså dårlig for lesing på mobiltelefon, men fungerer fint på de fleste laptoper.





Ikke til hjemlån

Nedlasting og utskrift vil ikke være mulig før den opphavsrettslige vernetiden har utløpt. Det betyr at de ikke kan leses for eksempel på et lesebrett, eller hvis man ikke har tilgang på internett.

– Våre organisasjoner [rettighetshaverne til bøkene] har egne prosjekter og selger e-bøker selv. Det er imidlertid mulig at Nasjonalbiblioteket kan tilby nedlasting mot betaling i fremtiden, sier Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor.

– Jeg har ikke tro på et nedlastingsanarki, sier Bang.

– Hva med muligheten til å "låne" bøker, ved at filene kan lastes ned, for så å bli slettet?

– Da begynner man å tenke analogt om et digitalt bibliotek. I dag er det sånn at enten kan man lagre noe lokalt, eller så kan man det ikke, sier Bang.

Mange av bøkene er dessuten bare tilgjengelig hvis man sitter inne i Nasjonalbiblioteket.

Det gjaldt for eksempel Beatles av Lars Saabye Christensen, som vi prøvde å lese fra Teknisk Ukeblads kontorer.





Kun for norske IP-adresser

Bokhylla er bare tilgjengelig for brukere med norske IP-adresser. Det er også av juridiske hensyn.

– Vi har tillatelse til å legge ut bøkene på vegne av alle rettighetshavere - også de som ikke selv er medlemmer av Kopinor. Men den tillatelsen stopper ved landets grenser, forklarer Slettholm.

Han utdyper de juridiske sidene av prosjektet i en kronikk i Aftenposten i dag.

– Dette er et rettighetsspørsmål, men mitt ønske er at denne unike tjenesten skal kunne vises utenfor Norges grenser, sier Bang

– Er ikke litt av poenget med et digitalt bibliotek at for eksempel nordmenn i utlandet skal kunne ha tilgang på norsk litteratur?

– Jo, der satte du ord på poenget.





Beskyttes mot bokpirater

- Teknisk sett har de slitt med å få en løsning på nasjonalbibliotekets hjemmesider, sier forfatter og blogger Eirik Newth.

I forkant av lanseringen var Newth bekymret for at redselen for bokpirater skulle gå på bekostning av hensynet til leserne.

Senere har han blogget om sine inntrykk av den nye nettsiden. Helhetsinntrykket er ikke utelukkende negativt, men han skriver:

"For en utenforstående er det smertelig åpenbart at de som står bak tilbudet, ikke kan ha noen direkte økonomisk interesse av å trekke til seg mange brukere."





”Slipp bøkene fri”

Prosjektet har ført til sterke reaksjoner blant forfattere, bibliotekarer og lesere.

Etter en pressemelding fra Kultur- og Kirkedepartementet i mars, publiserte bibliotekrelaterte blogger og nettsteder kritiske debattinnlegg.

Da gikk den vanligste kritikken ut på at prosjektet ikke skilte mellom bøker med opphavsrettslig vern og bøker som er frie. 70 år etter forfatterens død gjelder ikke opphavsretten på bøker lenger. Da er det ikke lenger noe poeng å forhandle om vederlag eller sperre mot nedlasting.

Newth startet Facebook-gruppen "Slipp bøkene fri". Newths Facebook-gruppe fikk til slutt svar fra Nasjonalbiblioteket: Frie bøker skal fortsatt være frie. I dag kan de lastes ned som pdf-filer på bokhylla.no.

Slettholm kalte nettdebatten i tilknytning til "Slipp bøkene fri!" kunnskapsløs og opphetet. Slettholm understreker at Kopinor ikke har noe med frie bøker å gjøre.