Foto:Arkiv

Begredelig statistikk

  • Arbeidsliv

Ikke en gang halmstrået om at norske bedrifter er på nivå med andre lands når de sammenlignes bransje for bransje, holder stikk. Vi ligger kort og godt etter på alle sektorer. Riktignok har det vært en realvekst i offentlige bevilgninger, men det monner lite når andre land satser enda mer og norsk næringsliv ikke greier å følge opp.

Lite gull

Et særtrekk ved Norge er at vi har få forskningsområder der vi er på topp. I beste OL-ånd sammenlignet administrerende direktør Christian Hambro med medaljehøsten i Salt Lake da han la frem rapporten. Norge tar bare gull i et lite område som tekstil, mens vi på IKT og kjemi ligger langt etter. Spesielt graverende er forskjellen til Sverige og Finland på nesten alle indikatorer. Selv nivået for gjennomsnittet av OECD-landene ligger godt over det norske.

- Det er ingenting i statistikken som tilsier at vi ikke må holde fast på målet om å komme opp på nivå med OECD, sa Hambro. For å greie målet, foreskriver Hambro at taket på skatteincentiver må bort og det direkte tilskuddet til forskning og utvikling må opp med 600 millioner kroner.

Uendelig langt frem

I 2002 kommer Norge ikke nærmere OECD-nivået. Målet synes stadig lenger unna, ifølge Indikatorrapporten: I 1999 anslo regjeringen at en opptrapping til OECD-nivå ville kreve 5 milliarder kroner mer i forskningsmidler. I 2000 var anslaget økt til 9 milliarder kroner og i 2001 anslo regjeringen behovet for økning til minst 10 milliarder kroner.

Forskningsrådet anslår vekstbehovet til 12 milliarder kroner for perioden 2002-2005. Samtidig melder TBL/NHO at medlemsbedriftenes kjøp av forskning gikk ned med 700 millioner kroner fra 2000 til 2001.

Reves mantra

Rektor Torgeir Reve ved BI har stor tro på norsk forskning som bidrag til utvikling og innovasjon i næringslivet, men han er pessimistisk når det gjelder satsingen: - Vi når ikke målet om å komme opp på OECD-nivå i 2005. Vi ligger håpløst langt etter, sa han.

Næringsklynger er Reves mantra for å stimulere til forskning og innovasjon i næringslivet. Han vil styrke forskningen på de tre områdene Norge allerede er gode på: Sjømat, olje og gass og marin. Miljøene må over en kritisk masse før de blir levedyktige.

Professor Tor Jakob Klette ved Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo er svært skeptisk til å gi mer forskningsmidler til næringsklyngene. - Vi ser sterke konserverende krefter i eksisterende næringsstrukturer, sier han.