VARMT: Islands varme kilder innbyr ikke bare til bading, men det betyr også vanvittig billig kraft.
UNDERVARME: Island har nærkontakt med det nærneste vi kommer en utømmelig kraftkilde. Kröfluvirkjun - geotermisk kraftverk.
Bildenummer: sp9cdd28 Overskrift: Kraftværk fjernvarme damp vanddamp overskudsvarme fabrik vand Caption: Kraftværket ved Den blå Lagune leverer fjernvarme og el til Reykjavik (power station, The Blue Lagoon, Island, Iceland). (Bilde: Scanpix)

Bader i kraft - tilbyr strøm til 11 øre/kWh

  • Industri

Elkem teller på knappene. Annen industri kan følge etter.

Etter det Teknisk Ukeblad erfarer har Elkem fått tilbudet om en svært gunstig kraftavtale, dersom selskapet velger å investere på Island.

I vår ble det kjent at Elkem ser mørkt på framtida for hjørnesteinsbedriften Bjølvefossen, som i dag sysselsetter 170 personer.

Avtaler utløper

Konsesjonsavtaler som i dag sikrer bedriften billig kraft går ut ved juletider og i slutten av 2010. Elkem, som allerede har virksomhet på Island, vurderer nå å flytte produksjonen dit.

– Det har vært en enorm økning i kraftprisene. I tillegg står Bjølvefossen foran omfattende investeringer. Det vil ikke være forsvarlig. Vi vurderer derfor å flytte den delen av virksomheten som har livets rett til Island. Beslutningen vil bli tatt i høst, bekrefter divisjonsdirektør i Elkem Tor Gule.

- Har Elkem har blitt tilbudt islandsk kraft til 11 øre per kilowattime?

- Det vil jeg ikke kommentere.



Store uutnyttede energireserver

Mens kraftprisen får kraftkrevende industri i Norge til å stenge dørene, lokker Island med billig kraft, god arbeidskraft og næringsvennlige skatter.

Fremdeles har Island store uutnyttede energireserver. Og den politiske målsetningen er klar: Kraften skal gå til energikrevende industri.

– Vi opplever en voldsom pågang fra Island nå, bekrefter energidirektør i Fesil, Harald Stanghelle.



Langsiktige kraftkontrakter

I motsetning til Norge er ikke Island en del av det europeiske kraftmarkedet og kan derfor gi industrien nye kraftkontrakter med vilkår som er mer gunstige enn markedsvilkår.

– Islands kraftsituasjon ligner den vi hadde i Norge på 50-tallet. De bygger ut vannkraft og tilbyr industrien langsiktige kraftkontrakter. Det er et interessant land med en offensiv holdning i motsetning til Norge, som har isolert seg i et hjørne, mener Stanghelle.

Fesil følger utviklingen på sagaøya nøye, og det samme gjør Norsk Hydro.

Island oppleves av de fleste store selskaper som et spennende sted.

- Det er mange om beinet og det er konkurranse om å komme inn, så her er det toveistrafikk, sier informasjonsdirektør Thomas Knutzen i Hydro Aluminium.

Norsk Hydro trakk seg ut av aluminiumsproduksjon på Island i 2002, men vurderer landet fortløpende, bekrefter Knutzen.


Våger intet

– Alle i metallurgisk industri er svært, svært interessert i utviklingen på Island, forsikrer Olav Støylen, leder i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund.

Han kjenner til flere bedrifter som har fått tilbud om billige islandske kraftkontrakter.

– Alle vurderer det. Etterspørselen etter aluminium i verden bare vokser, sier Støylen, og viser til at det amerikanske selskapet Alcoa nå investerer i en stor aluminiumsfabrikk øst på Island. Den er planlagt ferdig i 2007-08 og vil bli den største energikostbare fabrikken i landet.

– Det kunne vi gjort i Norge også, men politikerne våger ingenting. De tør ikke bygge ut en bekk en gang og et aluminiumsverk kan ikke drives av et stearinlys, understreker Støylen.