TILBAKE: Slik så Skrik og Madonna ut før de ble stjålet fra Munch-museet. Nå er de tilbake, men konservatorene har en jobb å gjøre før bildenes tilstand er like god. (Bilde: Montasje / Munch-museet)

Avgjørende dager for Skrik og Madonna

- Overfladisk ser ikke skadene på noen av bildene så ille ut, men hvor alvorlig det er vet vi først når konservatorene får studert dem nøye, sier informasjonssjef Jorunn Christoffersen ved Munch-museet.

Disse undersøkelsene krever så mye fagkunnskap at TU.no har fått en ekspert til å forklare hva som skjer innenfor veggene, mens resten av landet venter i spenning utenfor.

God kunnskap

Tine Frøysaker er førsteamanuensis i malerikonservering, og ansvarlig for konservatorutdanningen ved Universitetet i Oslo.

- Det kan ta alt fra et par dager til noen uker før de er ferdige med undersøkelsene, men jeg tror det vil gå relativt fort på grunn av all dokumentasjon de allerede har om bildene, sier hun.

Denne dokumentasjonen skal i alle fall gjøre det lett å se om bildene er de riktige, fordi all informasjon om avvik som skal være der er registrert. Ifølge Frøysaker er denne dokumentasjonen svært god for Skrik.

- Jeg tror disse bildene er ekte. En av konservatorene ved museet har også tatt doktorgrad i Munchs maleteknikk, så hun vil fort kunne gi et svar på det spørsmålet, sier Frøysaker.

Grundig

Men det er ikke å få bekreftet at bildene er ekte som er det store spørsmålet. En grundigere undersøkelse av maleriene, kartlegging av hvilke skader de er påført og behandling av disse skadene, er en større utfordring.

- Først må de evaluere skadene. Hvis noe maling er løs kan det være vanskelig, fordi de er nødt til å kunne snu og vende på bildene, sier Frøysaker.

Gjennomlyses

Når dette er gjort, skal bildene fotodokumenteres.

- Dette gjøres i ulik belysning, for å få med alle detaljer, sier hun.

En type lys får frem det tredimensjonale i bildene, og de blir gjennomlyst for å finne hver eneste rift. Ultraviolett lys benyttes også, og det vil kanskje bli gjort røntgenopptak for å finne skader på grunnmaterialet.

Alle detaljer blir deretter undersøkt i mikroskop, før reparasjonene kan begynne.

Må lege sårkantene

Frøysaker har ikke selv sett Skrik og Madonna etter de ble gjenfunnet, så hun kjenner ikke skadene i detalj, men Munch-museet opplyser at det er snakk om rifter og hull.

Hvordan de griper dette fatt kommer an på riften. Men når du lager hull i et stivt stoff vil sårkantene stå opp, så først og fremst må de få disse kantene ned igjen. Dette kan for eksempel gjøres ved å fukte bildet.

- Når dette er gjort legges det kitt akkurat i skaden, og så males det på kittet. Det er helt tabu å male på originalen, så man må være svært nøyaktig for å bare få maling der man har kittet, forklarer Frøysaker.

God erfaring

Kitt benyttes fordi man ikke kan bruke et materiale som er sterkere enn lerretet ellers. Da oppstår det nemlig nye rifter i kantene av det sterkeste materialet.

Å finne riktig farge skal ikke være noe problem for konservatorene. De trenes i å etterligne farge og tekstur allerede i studietiden, og Munch-museets konservatorer er svært erfarne.

Håper på offentlighet

Tine Frøysaker håper Munch-museet vil være åpne med hva konservatoren har gjort med bildene.

- Munch-museet pleier å være gode til å vise slike prosesser for offentligheten, og jeg håper de ikke har så dårlig tid denne gangen at de overser det elementet, sier hun.

Mens Frøsaker venter spent på resultatet, underviser hun morgendagens konservatorer ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier på UiO.

- Gjennomsnittsalderen for konservatorer er veldig høy, og prosjektene står i kø, så det er godt at flere vil ta utdannelsen, sier hun.

Neste år er første kull masterstudenter i konservering ferdige ved UiO. Av 11 studenter har seks fordypet seg i malerikonservering.