Nerby'n har adgang fra svalgang. Trappene er eneste rømmingsvei. - I ettertid ser jeg at det burde vært en rømmingsvei også ved enden av svalgangen, sier brannteknisk prosjekterende Johnny Holst. (Bilde: Espen Leirset)
På denne verandaen brant det 3. mars. (Bilde: Espen Leirset)
Nerby'n i Trondheim, ungdomsboliger er oppført over eksisterende eldre trehusbegyggelse Hele den bærende konstruksjonen, går visstnok ned i herretoilettet i Downtown og skal visstnok ikke være behandlet med brannhemmende materiale før det ble krevet i ettertid. (Bilde: Espen Leirset)
Brann i nattklubben Downtown i Trondheim. Vi har betalt for en gangs bruk på nett og papir (Bilde: Henning Betten, Adresseavisen)
Avdelingsdirektør Malvin Bjorøy, Statens Bygningstekniske Etat. Bjorøy leder avdelingen for sentral godkjenning. Tidligre bygningssjef i Drammen, før det i Rambøll. (Bilde: Joachim Seehusen)

Åtte av ti rådgivende ingeniører granskes

  • Bygg

Nå vil Statens Bygningstekniske Etat (BE) bruke mer av sine ressurser på å kontrollere at de prosjekterende gjør jobben sin.

Avdelingsdirektør Malvin Bjorøy antyder at det kan ende med at et par av de store landsdekkende RIF-selskapene mister sin sentrale godkjenning.

– Dessverre virker det som om vi må gå så langt. Næringen later ikke til å være i stand til å takle dette selv. Fukt står for tre fjerdedeler av alle feil og mangler. Fukten kommer inn gjennom tak og vegger, da er ikke rørleggeren nødvendigvis den skyldige, fastslår Bjorøy, som er ansvarlig for sentrale godkjenninger i BE.



Fallitterklæring

Bjorøy er oppgitt over i hvor stor grad de prosjekterende lar seg presse av overivrige byggherrer og entreprenører.

– Det er så mange feil som kan føres tilbake til prosjekteringen. Vi ser og hører at prosjekteringsmiljøene sliter med utålmodige byggherrer og utførende. Men hvis RIF-miljøene ikke gjør det klart at de trenger tid, både til å prosjektere skikkelig og deretter til å kvalitetssrikre arbeidet, er det begrenset hvor lenge myndighetene vil sitte stille å se på.

For tiden har BE åtte av de ti største RIF-bedriftene under lupen for å undersøke større og mindre påståtte feil. – RIF-miljøene må diskutere rollen sin. Hvis de gjør det, blir effekten så mye større enn om BE trekker en godkjenning, som ville være en fallitterklæring fra bransjen.



Ny strategi

I fjor høst trakk BE opp en plan for hvordan de skal angripe byggfeilene. Der står kontroll av rådgivningsmiljøene høyt på listen. Bjorøy vil ikke være med på at BE blir strengere.

– Nei, ikke strengere, men heller klarere. Vi er også opptatt av at samme feil skal få samme reaksjon.

I pressens lys

BE-direktøren mener den økte interessen fra pressen skyldes at det nå er store riksdekkende aktører som er i søkelyset.

– Etter at pasienthotellet raste sammen i Stavanger, mistet AS Betong sin sentrale godkjenning, da var det ingen som reagerte. Det er loddet til de store at de er mer i vinden.

To-delt kontroll

BE har nå delt inn kontrollarbeidet sitt i prosess og byggfeil. Innen prosess vil de se om foretakene har styring og kontroll med prosjekteringen og kvalitetssikringen. Innen byggfeil har Bjørøy valgt fem store områder: bæring, fukt, setning, brannsikkerhet og miljø. Ledelsen i BE vurderer nå nye dataløsninger for å samle og systematisere meldingene de får inn fra kommunene.



Ørken i Norge

– Fukt står for 75 prosent av alle feil og mangler. Det ser ut som vi bygger i ørkenstrøk og ikke i et altlanterhavsland der det regner jevnt og trutt, sier Bjorøy, som selv valgte ut de prosjekterende som målgruppe i kampen mot byggefeil.

Han ser nå etter et mønster i de meldingene som kommer inn fra kommunene. De strømmer inn jevnt og trutt, Bjorøy regner med å få inn rundt 800 meldinger i år.

Her skal det prioriteres.

– Vi vil sette offentlige bygg i fokus. Om en garasje faller sammen, betyr det mindre enn om det er dårlig innemiljø i en skole eller barnehage. Vi vil også vurdere risikoen som arbeidstakere og besøkende blir utsatt for.



Oppgitt

Ifølge Bjorøy er feilene og manglene i byggesøknader så omfattende at mellom 70 og 90 prosent av søknadene blir returnert. Han er oppgitt over i hvor liten grad byggenæringen har tatt ansvarsretten inn over seg når det gjelder valg av løsninger som tilfredsstiller kravene.

– Når en bedrift har fått godkjennelse for å prosjektere i klasse tre, kan den ikke vente at det offentlige skal fortelle hvilke løsninger den skal velge. I løpet av de ti årene som er gått siden ansvarsretten ble innført, hadde det vært tid til å ta to mastergrader og en doktorgrad. Likevel har ikke næringen klart å ta det inn over seg. Advarslene kommer jo fra flere hold, sier BE-direktøren.

Les hva RIF skriver om BEs initiativ her.