Oppveksten til Ingebrigt Aarbakke var ikke som for unger flest. Fra han var 10 år jobbet han så svetten silte i hesteskofabrikken til faren. Hver dag etter skoletid, stort sett hver helg og i alle ferier, var Inge Brigt på plass i smia. Her banket og slet han for hver krone han tjente. Mens kameratene gjorde lekser eller spilte fotball på løkka, hørtes Inge Brigts taktfaste metallbanking med smedhammeren fra verkstedet. Det var en askeladdtilværelse, dette var fritiden hans. Og hele livet til faren.
-Jeg husker han slet fælt, hammeren gikk hele tiden. I syv-tiden var han på plass i smia, og arbeidsdagen var aldri slutt før i ni-tiden om kvelden, minnes Inge Brigt Aarbakke (48).
Slik gikk dagene og årene. Ingebrigt møtte opp på skolen og jobbet i hesteskofabrikken. Lekser var fremmedord.
-Jeg var på skolen, men jeg gjorde ingen ting. Og tro meg, ikke en eneste lekse har jeg gjort i mitt liv. Hvis vi skulle levere en stil til norsklæreren, så skrev jeg den i friminuttene. Innsatsen min var med hammeren i hånden, sier han.
Det ble det penger av. Inge Brigt var aldri blakk. –Jeg hadde alltid mye penger. Helt siden jeg var 10 år var det sånn. Da jeg var 18 år kjøpte jeg en flunkende nu Honda Civic til 37 000 kroner. Da hadde jeg jobbet fast hos faren min i et par år. Bilen var knallgul og hadde stylingsett. Jeg var galkry, smiler han.
Inge Brigt minner om alt annet enn en styrtrik bedriftsleder, både i sin uttrykksform og i sin væremåte for øvrig. Han er som jærbuer flest – rolig, blid og liketil.
Hva fikk deg til å starte denne type virksomhet?
-Da jeg gikk på mekanikerlinjen ved Time videregående skole, hadde jeg en lærer som hadde vært verktøymaker hos faren min. Han visste hva jeg kunne helt siden jeg som 10-åring sto ved dreierbenken i smia, og han lot meg holde på med det jeg likte best. Etter skolegangen fikk jeg jobb hos Tralfa Robot, den gangen den flotteste bedriften på Bryne. Her fikk jeg plass som lærling, og tok fagbrev som CNC-mekaniker. Fabrikksjefen ga meg tilbud om garanterte oppdrag i et år dersom jeg ville starte for meg selv. Sånn startet det hele, det bare ballet på seg med oppdrag. Jeg ba faren min om en million kroner i oppstartfasen – jeg trodde han hadde penger. Men han var blakk, og i stedet pantsatte han et gårdsbruk som han eide. På den måten fikk jeg lån til å kjøpe en CNC-maskin som jeg brukte til å produsere komponenter til Tralfa Robot.
Hva har vært de største utfordringene underveis?
-Å få tak i gode folk. Men jeg har lyktes i det fordi jeg har brukt mye penger på å utdanne dem i systemet. Jeg har lagt stein på stein, kan du si.
Hva er den største motivasjonsfaktoren din?
-Det å skape arbeidsplasser er det viktigste for meg. Det er motiverende å se at det går an å få til ting. Jeg vil vise mine ansatte at vi er best, men at vi likevel kan bli enda bedre.
Hva har de største utfordringene vært underveis?
-Vi må være gode i egenrekruttering og i å rekruttere nye. Å få tak i folk er utfordrende, men vi har lyktes godt – også fordi vi har brukt mye penger på å utdanne dem i systemet vårt. Vi har lagt stein på stein, kan du si.
Hvilke egenskaper må man ha for å lykkes slik du har gjort?
-Først og fremst må man være villig til å bruke mye tid på å jobbe. Man må være villig til å yte mye selv. Dessuten tror jeg at man må ha teft for det man driver med. Det er selvsagt også viktig å ha evnen til å kommunisere og å lytte til de ansatte, det er gode medarbeidere som er bedriften.
Hvordan ser du for deg utviklingen av bedriften din?
-I 2011 skal vi ha en omsetning på to milliarder kroner. Nå omsetter vi for en milliard kroner. Jeg er helt sikker på at vi klarer å fordoble denne på tre år.
Hva ville du ha gjort annerledes dersom du skulle ha startet opp på nytt?
-Jeg ville nok ha gitt mye mer gass tidligere i livet. Og jeg ville har tatt mer risiko enn hva jeg har gjort, selv om den risikoen jeg har tatt, har vært høy. Ikke minst ville jeg ha gått inn mer for skolen – jeg var jo tross alt tilstede, men gjorde absolutt ingen ting.
På hvilken måte betyr suksessen mest for deg?
-At jeg kan støtte opp om barn- og ungdomsarbeid lokalt på Bryne i tillegg til å skape trygge og gode arbeidsplasser. Dette er det viktigste. Jeg er glad i mennesker, og jeg liker å se at ting vokser. Jeg brenner for dette.
Hvor mye penger er det viktig å ha?
-Såpass mye at jeg ikke er avhengig av andre. Jeg liker å klare meg selv, og vil slippe å gå i en bank for å låne penger til privat forbruk.
Hvilke andre planer har du?
-Målet er å starte et industricluster på Jæren. Min intensjon er ikke å eie alt, men å være med å bygge opp et cluster med gode samarbeidspartnere. Dessuten skal jeg begynne å produsere hofteproteser som kan byttes flere ganger enn hva som er tilfelle med dagens proteser. Vi er godt i gang med uttesting av kunstige hofteledd på geiter, og i slutten av 2008 skal protesene være klare for mennesker. Dessuten utvider jeg fabrikken min betydelig. Den nye delen skal blant annet inneholde et gedigent, topp moderne helsestudio for de ansatte og deres partnere.
Hvem har betydd mest for karrieren din?
-Det må være den første revisoren min. Han passet på meg økonomisk, og gjorde alt riktig. Dessuten har produksjonssjefen jeg hadde ved Tralfa Robot betydd veldig mye.
Du skal begynne å kjøre offshorerace – båtsportens Formel 1. Hvorfor akkurat denne motorsporten?
-Jeg har alltid likt å kjøre verdens raskeste skjærgårdsjeeper, og sjøliv og vannsport generelt. Nå har jeg penger nok til å kjøre offshore – det koster 12-14 millioner kroner i året å drifte båten. Tidligere har jeg vært i Arendal under offshore-racet der. Det har fristet meg, og jeg har sagt at ”dette skal jeg gjøre også”. Da har jeg fått høre at jeg er stor i kjeften, men nå blir det en realitet.
Er du opptatt av annen motorsport også?
-Nei, ikke spesielt, men jeg liker å se Formel 1 som jeg har opplevd live. Jeg er jo en gutt, og kommer til å bli kneblet den dagen noen forsøker å ta i fra meg gutten i meg.
Hvordan trener du, og hva kreves for å bli en god offshorepilot?
-Det er viktig med sterk rygg, mave og nakke. Dessuten driver jeg med kondisjonstrening. Det som ellers er viktig, er rett og slett å tørre dette, ha god avstandsbedømmelse og se langt fremover. Ting kommer fort mot deg når farten er 300 km/t.
Hvor mye koster det å drive denne ekstremsporten, og hva koster båten?
-Vi er 14 i teamet. Da er alle tatt med – fra mekanikere til kokker. Totalt koster det mellom 12 og 14 millioner kroner årlig å drifte båten. Hvor mye båten koster å kjøpe, er jeg ikke sikker på. Jeg eier ikke selve båten, det er en investering jeg får vurdere etter hvert.
Har du andre hobbyer?
-Ja, jeg er kjempeglad i fotball. Som guttunge fikk jeg ikke lov av foreldrene mine til å spille fotball. Jeg kommer fra et kristent hjem, og det var synd å vanke i et idretttsmiljø. Moren og faren min ville heller at jeg skulle gå på bedehuset. De var egentlig ikke strenge, bare redde for hva naboene ville snakke om. Nå sponser Bryne, og jeg skal bygge nytt stadion her. Navnet er foreløpig Jæren Arena. Det er Bryne som er laget mitt, Viking kommer aldri til å få en krone av meg. Jeg hadde havnet på sykehus dersom det hadde skjedd.
Hva synes du om skattesystemet i Norge?
-Det burde ha fungert slik at man hadde fått større gevinst ved å drive bedrifter og bygge frem arbeidsplasser enn hva tilfellet er i dag. Det skulle heller lønne seg mindre med lettjente penger på grunn av aksjeinvesteringer.
Hvordan lever du om 15 år?
-Da håper jeg at jeg sitter i en del styrer i bedrifter her på Jæren, og at jeg fortsatt har evnen til å gi gass. Jeg kommer ikke til å sitte som leder selv, men vil dele med andre den erfaringen jeg har tilegnet meg.
Inge Brigt Aarbakke (fakta)
Alder: 48
Bosted: Bryne
Yrke: Industrigründer
Utdannelse: CNC –mekaniker ved Time videregående skole
Familie: Gift, to gutter
Bil: Mercedes ML 63 AMG
Aarbakke Group og Aarbakke AS (fakta)
Til sammen 440 ansatte, 155 ansatte i Aarbakke AS
Inge Brigt Aarbakke eier 50 prosent av Aarbakke Group, som eier til sammen syv selskaper
Hightech Vision eier 50 prosent
Startet i 1981 Aarbakke Mekaniske.
Fusjonerte med Nodeco i 1992. Beholdt navnet Aarbakke
I 1996 solgte han selskapet til amerikanske Weatherford, det tredje største oljeserviceselskapet i verden, for 20 millioner kroner. Aarbakke fortsatte å jobbe som daglig leder i selskapet.
Da Weatherford bestemte seg for å samle den europeiske virksomheten i Aberdeen, fikk Aarbakke tilbud om å kjøpe selskapet sitt tilbake. Det gjorde han – for 75 millioner kroner i år 2000. Et år senere hadde han tjent inn igjen hele investeringen.
Bygget nye fabrikk som sto ferdig i 2003.
Selskapets antatte verdi: Over en milliard kroner.
