Årsrevy

Det siste året i det 20. århundret startet med et fyrverkeri vi ikke har sett maken til siden OL på Lillehammer lyste opp alle landets kommuner. Festglade mennesker var feiret årtusenskiftet på veier og gater. De engstelige satt hjemme i stuene og ventet på at strømmen skulle forsvinne. Datafolket var i full beredskap og mange fikk seg en ekstra fortjeneste denne nyttårshelgen. Men hvor lenge var Ola og Kari i paradis?

En dårlig vinter. Regnfull og kald sommer. Nye nedbørsrekorder på Østlandet har overbevist mange om permanent klimaforandring. Men mest av alt har vannet ødelagt for mange hundre millioner kroner der det har fosset mellom hytter og hus og revet med seg veier og boliger.

Helt av sporet

Allerede 3. januar om formiddagen skjedde det som ikke skulle skje. To tog frontkolliderte på Åsta, en mil syd for Rena på Rørosbanen. 19 mennesker omkom i denne tragiske ulykken som innledet et annus horibilis for Norges Statsbaner og Jernbaneverket. Årvisse nedskjæringer, manglende bevilgninger og reduksjoner i personell ble avdekket i tur og orden. Prestisjeprosjektet Signaturtoget gikk bokstavelig talt på trynet da en aksel røyk og et motorvognsett sporet av på Nerlaug stasjon. Sommeren ble innledet med mangel på lokomotivførere, og tusenvis av passasjerer opplevde innstilte, forsinkede og overfylte tog. Stemningen rundt NSB var amper.

Både administrerende direktør Osmund Ueland og styret med Arent M. Henriksen i spissen fikk sparken av samferdselsminister Terje Moe Gustavsen.

Også Jernbaneverket havnet i en knipe, uten at det fikk konsekvenser for ledelsen. Manglende prioritering av sikkerhet og sikkerhetsarbeidet var årsaken til Åsta-ulykken. Til tross for utallige pålegg fra Jernbanetilsynet, er lite gjort.

Havari

Manglende sikkerhet preget også sjøfarten. Sleipner-ulykken november 1999 hang som en skygge over all hurtigbåttrafikk. Nye regler ble innført for redningsmateriell. Lokalbefolkning samlet inn penger til lysmerking av de farligste punktene i hurtigbåtleden mellom Bergen og Stavanger, fordi staten ikke ville investere de nødvendige midlene.

Parallellene med Åsta-ulykken er store. Manglende oppfølging av sikkerhet både i statlige etater og hos befrakter, i dette tilfelle Hardanger Sunnhordalandske Dampskipsselskap (HSD), ga katastrofale resultat. Ledelsen i HSD måtte gå, mens både sjøfartsdirektør Manum og jernbanedirektør Killi blir sittende. Tiltale blir reist mot skipperen på Sleipner.

Frykt for sikkerheten

Både Oljedirektoratet (OD) og arbeidstakerorganisasjonene har det siste året uttrykt stor bekymring for sikkerheten på norsk sokkel. Antall rapporterte uønskede hendelser til OD har aldri tidligere vært så høyt – 464 ved utgangen av november. Tallet for hele fjoråret var 423. Direktoratet frykter at sikkerheten fortsatt vil synke dersom næringen ikke setter i verk nye tiltak.

Tre av medlemmer i Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund (Nopef) mente sikkerheten var blitt dårligere som følge av effektiviseringen. Oljeindustriens Landsforening (OLF) hevdet at ingen ulykker kan knyttes til restrukturering , og at nedbemanningen ikke har gått ut over sikkerheten. OLF vil kartlegge hvilke faktorer som må til for å nå målet om null hendelser av personskader, brann og lignende.

Teleåret 2000

Det kunne blitt en frisk start på teleåret totusen dersom bare en brøkdel av dommedagsprofetiene i forbindelse med årtusenskiftet hadde slått til. Det gjorde de ikke. Årsskiftet markerte også toårsdagen for opphevelse av telemonopolet i Norge, som imidlertid viser seg å være standhaftig. Telenor sto fortsatt for 90 prosent av teleomsetningen, når mobiltrafikken holdes utenfor.

Sense kom inn som landets tredje tilbyder av mobiltelefoni i januar, dog basert på leie av Telenor Mobils nett. Nye mobiloperatører med egne nett får vi først neste år, når de nye UMTS-nettene settes i drift. Ved siden av Telenor Mobil og NetCom fikk Broadband Mobile og Tele2 tildelt UMTS-lisens i november.

Teleåret har ellers vært preget av kampen om aksess-markedet. På radioaksess har blant annet de to nye amerikanske aktørene Formus og Broadnet dukket opp.

Bredbånd har også vært et stikkord for teleåret totusen. Bredbåndsfabrikken har gått aggressivt ut i kamp med mer etablerte selskaper, som for eksempel UPC på kabel-TV-siden. Telenors svar er ADSL, som mange venter blir neste års gjennombruddsteknologi.

På slutten av teleåret vil vi alltid huske som Hermansen svett løpende etter norske og amerikanske investorer.

Renere fremtid

Industrien bruker titusenvis av kjemikalier. Nå må de velge de minst farlige. Statens forurensningstilsyn (SFT) innfører substitusjonsplikt slik at alle produkter til enhver tid skal inneholde de minst skadelige stoffene. På sikt vil dette føre til lavere oppryddingsutgifter. Eksempelvis har det vært meget dyrt å rydde oppe i tidligere tiders bruk av PCB.

De mest problematiske stoffene er dem som brytes langsomt ned og hoper seg opp i næringskjeden. Dersom de i tillegg skader arvestoffet eller er kreftfremkallende, kan de føre til store skader. (TU 31)

Forskning i uvisse

Forskningsåret startet lovende med Stortingets behandling av forskningsmeldingen. Målet om i løpet av fem år å nå opp på gjennomsnittlig OECD-nivå, altså 2,2 prosent av brutto nasjonalprodukt, ble bekreftet. Siste tilgjengelige tall fra 1997 viser at Norge bruker 1,6 prosent av BNP på forskning. Opptrappingsplanen har imidlertid ingen sett noe til. I mai lovet forskningsminister Trond Giske å heve norsk forskning helt opp i verdens tetsjikt – forbi OECD-snittet, men i budsjettet for neste år er det løftet glemt. Gapet mellom norsk forskningsinnsats og målene myndighetene har satt, har økt. Direktør Christian Hambro i Norges forskningsråd har karakterisert norsk forskningspolitikk som sakte kvelningspolitikk. Direktør Bjørn Grandal i CMR i Bergen uttalte: – Jeg ser ikke en politisk vilje til virkelig å satse på forskning i dag. Han talte trolig på vegne at et samlet norsk forskningsmiljø. (TU 44)

Elektro – kraft 2000

I løpet av de siste ti år har norsk leverandørindustrien fått 60–70 prosent færre ordrer til norsk kraftforsyning på grunn av det lave investeringsnivået i bransjen. Bunnen ser ut til å være nådd, idet markedet kan bli litt bedre i år. For produsenten GE Energy utgjør det norske markedet i dag bare 25–30 prosent av den totale omsetningen.

Det ett år lange ekteskapet mellom de to elektrotekniske gigantene ABB og Alstom endte i mai. Sistnevnte kjøpte virksomheten de to hadde bestemt seg for å kjøre i et felles eid selskap. Alstom Power overtok hele kraftgenereringssegmentet til ABB, og 300 personer i Norge er blitt med i den nærmere 140.000 store Alstom-familien over hele verden.

I løpet av årets ni første måneder er ca. 150 milliarder kilowattimer elkraft produsert i Norge. Pr. oktober ser det ut til å bli produsert vel 138 milliarder kilowattimer i år. Dette er nærmest det maksimal norske kraftverk kan greie.

Ti år etter at energiloven ble vedtatt, er de fleste enige om at åpningen av kraftmarkedet har ført til bedre ressursutnyttelse kombinert med lavere priser.

Tre gasskraftverk

Regjeringen Bondevik møtte sitt endelikt i gasskraftverkssaken. Da endret Stortinget på norsk statsskikk og instruerte Statens forurensingstilsyn om å fravike reglene for utslipp av klimagasser. Dermed ble grunnen beredt for tre gasskraftverk på Kårstø, Kollsnes og i Skogn.

Samtidig er det klart at det er stor overproduksjon av kraft i Europa. Dette presser energiprisene nedover, slik at ingen av gasskraftverkene er lønnsomme å bygge ut.

Statoil og SDØE

Offshorebransjen har vært preget av lave investeringer, men et par epokegjørende hendelser har brakt norsk petroleumsindustri videre. Verden første undervannsseparasjonsanlegg for olje og vann ble satt i drift på Troll-feltet. Norges nest største gassfelt Åsgard ble åpnet i oktober. Dermed ble Haltenbanken knyttet til det europeiske gassnettet. Da feltet ble satt i produksjon, steg oljeprisen mot nye høyder og er i dag den høyeste på 15 år. Sammen med en rekordhøy dollarkurs har oljedelen av feltet allerede produsert for samme verdi som investeringene.

Regjeringspartiet har ikke bestemt seg for om Statoil skal børsnoteres, eller om selskapet skal tilføres SDØE-andeler. Etter Aps landsmøte i november går det mot løsning hvor både Statoil og Hydro får anledning til å kjøpe SDØE-andeler.

Fukt skader barn

En doktoravhandling slår fast at det ikke er mulig å ventilere seg bort fra fuktproblemer. Det viste seg at barn som bor i fuktige boliger, har tre ganger så stor risiko for å utvikle astma. Dr.ingeniør Leif Øyes avhandling omfattet 3800 nyfødte barn. Fukt er like skadelig som passiv røyking med tanke på at barn utviklet astma. (TU 38)

Nasjonal Transportplan

Regjeringen foreslår å organisere utbyggingsprosjekt gjennom samarbeid mellom offentlige og private – OPS. De private aktørene overtar risiko og ansvar for å prosjektere, bygge, drive og eventuelt finansiere et prosjekt. Dette kan gjelde både vei- og jernbaneutbygging. (TU 37)

Nytt Rikshospital

Det nye Rikshospitalet åpnet 22. september – et komplisert og undervurdert prosjekt. Erfaringene i prøveperioden var blandede, og det tekniske utstyret er komplisert. Deler av ventilasjonsanlegget, varme- og kjøleanlegget virket ikke korrekt, men nedgangen i pasientbehandlingen var mindre enn forventet. Prislappen var på 5,7 milliarder kroner. (TU35)

Fergefri fjordkryssing

Oslofjordtunnelen på 7230 meter mellom Drøbak og Hurum er verdens lengste undersjøiske veitunnel. Den ble åpnet 29. juni og blir belastet med bompenger i 15 år. Sikkerhetstiltakene er store, men brannsjef Terje Rosèn i Søndre Follo savner videoovervåking. (TU 25)

Tekst: Anders J. Steensen, Finn Halvorsen, Joachim Seehusen, Hilde Kari Nylund, Knut Strøm, Leif Haaland