DISKRIMINERING: Forskerne Arnfinn H. Midtbøen (til høyre) og Jon Rogstad presenterte funnene for statsråd Audun Lydbakken. (Bilde: Håkon Jacobsen)

Arbeidsgivere diskriminerer

  • Karriere

Netto diskriminering

  • Lager / transport: 49,9 %
  • Økonomi / regnskap: 44,9 %
  • Info / kommunikasjon: 25,1 %
  • Offentlig forvaltning: 20 %
  • Helse / sosial: 14 %
  • Utdanning: 7,5 %


Sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju reduseres med 25 prosent hvis du har et utenlandskklingende navn i stedet for et norskklingende navn.

45-åringer er for gamle

1800 søknader

Det viser fersk forskning fra Institutt for samfunnsforskning og Fafo. Resultatene ble lagt fram i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets lokaler i dag.

Forskerne Jon Rogstad og Arnfinn H. Midtbøen sendte 1800 fiktive søknader til 900 utlyste stillinger, altså to søknader til hver stilling: En med norsk og en med utenlandsk navn som avsender. I tillegg har de dybdeintervjuet 42 av arbeidsgiverne som deltok.

Resultatene levnet altså ingen tvil om at det norske arbeidsmarkedet diskriminerer dem som har et utenlandsk navn.

Forskerne var overrasket over forskjellene de fant. Menn diskrimineres mer enn kvinner. Privat sektor diskriminerer oftere enn offentlig sektor.

Og markante forskjeller mellom ulike næringer kom til syne. Lager og transport er næringen der det er mest diskriminering. Der er den netto diskrimineringen på 49,9 prosent. Det er altså snakk om diskriminering i halvparten av tilfellene i denne delen av arbeidslivet.

50 prosent

Økonomi og regnskap er også en næring med mye diskriminering, mens raten er lavest innen utdanning og i helsevesenet.

Arnfinn Haagensen Midtbøen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, påpeker at det er forskjeller innen de ulike næringene.

– Det er store bransjevise forskjeller her. Jeg er opptatt av å få frem at det er store forskjeller her, og at mye handler om å ha en formalisert utdanning og dermed være på et høyere stillingsnivå. For sjåfører og lagermedarbeidere har formell utdanning mindre å si enn for for eksempel lærere. Du blir ikke ansatt som lærer hvis du ikke har godkjent pedagogisk utdanning, sier Midtbøen til Teknisk Ukeblad.

Arnfinn H. Midtbøen. Håkon Jacobsen
Det er altså slik at det er mindre diskriminering der stillingen krever en formalisert, spesifikk utdanning.

– Det er for eksempel mye mer diskriminering av hjelpepleiere enn av sykepleiere, sier han.

Bør fri til latino-ingeniører

Nyanser

Tall for ulike yrkesgrupper innen de ulike næringene viser at diskrimineringsgraden er lavere for yrkesgrupper det er stor mangel på, for eksempel førskolelærere og sykepleiere.

– Det er også slik at der det er skrikende behov for kvalifisert arbeidskraft, ble de kalt inn til intervju med en gang. Det skjedde ikke for yrkesgrupper det ikke er stor mangel på, sier forskeren.

Tallene viser at dataingeniører, som er den eneste teknolog-yrkesgruppen i tallmaterialet, ikke diskrimineres i stor grad. Netto diskriminering for dataingeniører er 28,6 prosent.

– Det ligger jo bare litt over gjennomsnittet. Men innkallingsratene er ikke spesielt høye, noe som viser at det ikke er spesielt stor etterspørsel etter dataingeniører med treårig utdanning, sier Midtbøen.

Mobber mest i Finland