Regjeringen åpner Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet. (Bilde: NTB scanpix)
Barentshavet sørøst er den oransjmerkede delen. (Bilde: OD)

BARENTSHAVET SØRØST

Åpner Barentshavet sørøst for olje

Under to år etter at området ble norsk.

Under to år etter at området ble norsk, vil regjeringen åpne Barentshavet sørøst for oljevirksomhet.

Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) hadde med seg snadder for bransjen da han mandag gjestet Hammerfest i opptakten til den store Barentshav-konferansen.

På det nye beredskapsfartøyet Evsagt Eurora kunngjorde han at regjeringen kommende fredag vil foreslå å åpne Barentshavet sørøst for petroleumsvirksomhet.

– Dette er et historisk øyeblikk. For første gang siden 1994 kan vi nå åpne et nytt område for petroleumsvirksomhet. Det vil gi nye muligheter og nye bein å stå på for Nord-Norge og sikre verdiskapning og sysselsetting på lang sikt, sier Borten Moe i en pressemelding. @

Arbeidsplasser

Det er Norsk Industri enig i, men sier at den store utfordringen er å skaffe nok folk med riktig kompetanse.

-Det ligger noen år fram før vi ser de store ringvirkningene for de nordligste fylkene. Vi ser at ungdommen får øynene opp for realfag og håper de tar signalene. Det skapes flere og flere lokale arbeidsplasser knytte til olje- og gassvirksomhet, blant annet med Statoils Skrugard-mottaksanlegg, sier fagsjef Svein A. Dahl i Norsk Industri til teknisk Ukeblad.

Teknisk er det også en del utfordringer som gjenstår når oljevirksomheten skal foregå i kalde, mørke og værharde områder. Det gjelder også oljevern og søk og redning (SAR).

Norsk olje og gass (NOG) viser også til de store ringvirkningene.

-En åpning av disse områdene kan sikre en langsiktig og kontinuerlig utvikling av petroleumsindustrien i Barentshavet, samt bidra til et mest mulig stabilt produksjonsnivå på norsk sokkel, sier Gro Brækken, adm. dir i NOG.

Hun sier at konsekvensutredningen dokumenterte at petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst vil medføre betydelige positive ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt, blant annet i form av investeringer, verdiskaping og sysselsetting.

Mest gass

Området som foreslås åpnet er på 44.000 kvadratkilometer og grenser inn mot russisk sokkel. For snart to måneder siden la oljedirektør Bente Nyland fram resultatene etter to runder med seismiske undersøkelser.

Anslagene antyder at det kan være ressurser som tilsvarer mellom åtte og ti Goliatfelt i Barentshavet sørøst.

De mest lovende områdene ligger i sør og inn mot den nytrukne grensen mot Russland, og Oljedirektoratet tror det er 85 prosent gass blant ressursene.

Rask prosess

Åpningserklæringen blir svært godt mottatt i en voksende og stadig mer optimistisk nordnorsk oljeindustri. Styreleder Arvid Jensen i leverandørsammenslutningen PetroArctic berømmer oljeministeren for høyt tempo og fullt trykk på prosessen fram mot åpning.

– Dette kunne ikke gått mye fortere. Det er et eksempel på at man tar tak og skaper optimisme i nord. Åpningen har stor nasjonal betydning og bærer bud om at den norske oljevirksomheten blir forlenget i mange tiår framover, sier Arvid Jensen til NTB.

Lang framtid

Han tror en eventuell feltutbygging tidligst kan skje i 2021-2022. Jensen mener det vil kunne gi en oppblomstring i Øst-Finnmark. Nå ser han også en lang framtid for norsk leverandørindustri i Nord-Norge.

– Vi får nå et gjennombrudd for en varig og stor virksomhet i Barentshavet. Det innebærer et skift i utviklingen, sier Jensen.

Oppvekstområde

Naturvernforbundet er på sin side sterkt kritisk til å slippe oljeindustrien til i Barentshavet sørøst. Miljøorganisasjonens leder Lars Haltbrekken mener dette viser hva som ligger i å konsekvensutrede et område.

– Det er bare noen timer siden statsministeren forsikret om at konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja ikke betyr åpning. Nå ser vi hva slike løfter er verdt. Lofoten er fødestua for torsken. Dette er torskens barnehage og oppvekstområde, og rommer viktige naturverdier, sier Haltbrekken til NTB.

Ifølge Haltbrekken viser regjeringen nå at den ikke har til hensikt å lytte til Det internasjonale energibyrået IEA som slår fast at to tredeler av de gjenværende fossile ressursene må bli under bakken dersom togradersmålet skal være mulig å nå.

– Denne regjeringen legger opp til at det stadig skal settes nye rekorder i oljeinvesteringer. Vi frykter de langsiktige konsekvensene av å slippe industrien til i disse viktige oppvekstområdene for torsken, sier Haltbrekken.

Les også:

Ap sier ja til konsekvensutredning i nord

Kan bore i Lofoten allerede neste år

Slik kan de utvinne olje under isen i Arktis