Ambisiøse FoU-mål

  • Samfunn




Forskningsminsiter Kristin Clemet la fram Stortingsmelding nr. 20 (2004 -2005) "Vilje til forskning" på en pressekonferanse i dag og mente planene er ambisiøse.

Hun trekker spesielt fram satsing på materialteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I tillegg mener regjeringen det er naturlig å konsentrere seg om områder Norge har spesielle fortrinn, blant annet energi og miljø.

Klemet foreslår å øke Forskningsfondet til 50 milliarder kroner.

Abelia takker

Regjeringen vil prioritere internasjonalisering, grunnforskning og innovasjon.

Abelia, NHOs landsforening for IKT- og kunnskapsbedrifter, er fornøyd og setter pris på innholdet, men påpeker at det stilles krav til konkret oppfølging.

- Å følge opp forskningsmeldingen med midler kommer til å bli den tøffeste utfordringen, påpeker Abelia-leder Paul Chaffey. - Forskningsmeldingen gir en strategi og tankegang for tenking om forskning som kan gjøre det mulig å nå de ambisiøse målene i meldingen.

Norge ledende

Kristin Clemet understreker at målene er satt høyt, men ikke for høyt.

- Meldingen setter ambisiøse mål for å gjøre Norge til en ledende forskningsnasjon, sa utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet på pressekonferansen. - Skal vi nå målene krever det innsats fra forskere og forskningsmiljøene, fra myndighetene og fra nærings- og samfunnsliv.

Regjeringen vil øke offentlig forskningsinnsats til 1 prosent av BNP. Dette innebærer at bevilgninger over statsbudsjettet, inkludert avkastningen fra Forskningsfondet, vil få en realvekst på 5,8 mrd. kroner frem til 2010. Regjeringen vil foreslå 14 mrd. kroner ekstra i Forskningsfondet i 2006, slik at samlet kapital i fondet blir 50 milliarder kroner.

De tre områdene som skal prioriteres de neste fem år:

  • Internasjonalisering. Nasjonale satsinger skal vurderes i lys av internasjonal utvikling. Forskningssamarbeidet med EU vil fortsatt stå sentralt, og det bilaterale samarbeidet med Nord-Amerika og Asia skal styrkes. Nasjonale fortrinn, som infrastrukturen på Svalbard, gode petroleumsforskningsmiljøer, databaser og helseregistre, skal utnyttes som plattform for internasjonalt samarbeid. Målsettingen er at dette også vil tiltrekke flere forskere fra utlandet til Norge. Videre vil det bli lagt økt vekt på forskning i utviklingspolitikken.
  • Grunnforskningen skal styrkes gjennom økte ressurser, styrket faglig ledelse og finansieringsmekanismer som fremmer kvalitet. Ordninger som Sentre for fremragende forskning og Yngre fremragende forskere vil bli utvidet. Forskningen innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi skal prioriteres spesielt.
  • Tiltak for nyskaping og innovasjon, både i offentlig sektor og i næringslivet. Hvis næringslivet skal gjennomføre sin del av en ambisiøs opptrapping, må offentlig forskningsinnsats innrettes slik at den også utløser økt innsats i næringslivet. Forskning for fornyelse av offentlig sektor skal styrkes, bl. a gjennom økt forskning om Europa i endring, velferd, rett og demokrati og migrasjon og integrering.




I tillegg til disse gjennomgående prioriteringene, vil Regjeringen satse spesielt på disse tematiske områdene: energi og miljø, helse, hav og mat, og på tre teknologiområder; materialteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Disse prioriteringene er i betydelig grad en videreføring av gjeldende prioriteringer i norsk forskning.





Regjeringen ønsker også å legge til rette for økt privat finansiering i form av donasjoner til grunnforskning. Forslaget innebærer at gaver til grunnforskning på minst 5 mill. kroner fra bedrifter eller privatpersoner utløser en offentlig gaveforsterkning på 25 prosent av gavebeløpet





Økt FoU-innsats i næringslivet

Meldingen varsler en rekke tiltak for økt forskningsinnsats i norsk næringsliv. Nye ordninger omfatter bl.a.:

  • Etablering av en ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon, der forskningsmiljøer og næringsliv går sammen om å fremme langsiktig forskning av stor betydning for norsk næringsliv.
  • Opprettelse av en ordning med nærings-doktorater
  • Etablererstipend for forskere som vil kommersialisere ideer
  • Nye regionale innovasjonssentre
  • Økte midler til brukerstyrt forskning, forsknings- og utviklingskontrakter og til FORNY-programmet.




Attraktive forskerkarrierer

Tiltak for å gjøre forskerkarrierer ved universiteter og høyskoler mer attraktive:

  • Opprettelse av en ny midlertidig mellomstilling, med varighet 4-6 år, der kandidaten vurderes for fast tilsetting som professor etter endt periode.
  • Det skal etableres en ordning med nasjonale forskerskoler.
  • Det skal opprettes flere stipendiat- og postdoktorstillinger.
  • Mulighetene for forskningsopphold i utlandet skal bli bedre, bl.a. gjennom toppfinansiering av EUs stipendordninger.

Ny ordning for å dekke behov for små driftsmidler til igangværende forskning





Sterk instituttsektor

For å sikre kvalitet og langsiktig kompetanseoppbygging ved de mest konkurranseutsatte instituttene, varsler meldingen:

  • økte basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene og miljøforskningsinstituttene.
  • Norges forskningsråd vil få et utvidet ansvar for instituttpolitikken, og skal bl.a. utarbeide forslag til nye retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter, herunder til et nytt og mer resultatbasert finansieringssystem.