Alternativer til vindmøller

ENERGI Adresseavisen kunne 8. juli fortelle om planer for så mange som 1667 vindmøller i Midt-Norge. Hvis planene blir realisert, vil de forandre utseendet til hele landsdelen. Både de gigantiske viftene og alle kraftlinjene som må bygges vil dominere synsinntrykket av det som i dag er verdifull, uberørt kystnatur. Med de størrelsene som er aktuelle, vil total installert effekt utgjøre ca. 4000 MW. Adresseavisen oppgir en beregnet produksjon på 11,5 TWh per år, som sikkert er optimistisk, men ikke helt urimelig. Produksjonen utgjør installert effekt ganger antall timer i året ganger en faktor på ca. 1/3. Denne faktoren er såpass lav fordi vindstyrken varierer og vindmøllene bare kan levere full effekt en brøkdel av tiden.

Finnene bygger nå sitt femte atomkraftverk, som vil bli verdens største. Én dampturbin og én generator vil der levere 1600 MW, altså ca. 40 prosent av alle de midtnorske vindmøllene. Fordi atomkraftverket kan levere full effekt nesten hele tiden, vil det likevel over året levere vesentlig mer enn de 1667 vindmøllene, over 13 TWh. At produksjonen er kontinuerlig og forutsigbar, gjør den også langt mer verdifull enn vindkraft, men det er altså atomkraft og slik det ser ut i dag, dermed uaktuell i Norge. Finnene vil få ca. 35 prosent av sin produksjon fra atomkraft når verket er ferdig. Svenskene har i dag ca. 50 prosent og franskmennene ca. 80 prosent, så denne type produksjon er betydelig i andre land. En stor fordel ved å ha produksjonen i ett stort kraftverk heller enn i toppen av nesten 1700 høye tårn spredt over en hel landsdel, er også et vesentlig redusert behov for overføringslinjer.

Det som er mest aktuelt i Norge som alternativ til vindmøller er gasskraftverk. Det største som er planlagt her er på Tjeldbergodden med 840 MW, litt over halvparten av det finske atomkraftverket. To av dem vil være mer enn nok til å erstatte de 1667 vindmøllene. Med gasskraft vil også behovet for overføringslinjer bli minimalt.

Dessverre møter også gasskraftverk sterk motstand i Norge, nå med et helt håpløst krav til fjerning av CO 2. Den såkalte CO 2-rensingen forutsetter, slik man ser det for seg i dag, en stor kjemisk fabrikk av samme størrelsesorden som selve gasskraftverket og til en tilsvarende pris. For Tjeldbergodden vet man ikke hvor mye av produksjonen som vil gå med til utskillingen av CO 2, men det vil bli betydelig og over 140 MW har vært nevnt. Mens CO 2 er ufarlig når den slippes ut blandet med luft direkte fra gasskraftverket, er den farlig når den er utskilt i konsentrert form under høyt trykk. Store mengder må behandles med stor varsomhet, og selv slike mengder vil være så ubetydelige i global sammenheng at utskilling og deponering fra gasskraftverk ikke vil kunne påvirke jordens klima i nevneverdig grad. Et stort gasskraftverk i Norge trenger bare en brøkdel av en prosent av den enorme mengde gass vi produserer. All norsk gass som i andre land tillates brukt til husoppvarming, varmtvann og matlaging vil alltid slippe CO 2 rett ut. CO 2-rensing i norske gasskraftverk fremstår som den rene galskap.

Odd W. Andersen