FORELESER:Anders Hejlsberg er en ettertraktet foredragsholder. Nylig var han på Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og delte sine tanker med studenter og lærere.

Æresprogrammereren

Danske Anders Hejlsberg i Microsoft har en jobb som mange vil misunne ham.

Han har den sjeldne tittelen Distinguished Engineer og det er en slags adelstittel blant programvareingeniører. Det betyr at han har en form for æreslønn og kan gjøre akkurat hva han vil. Microsoft håper likevel at han jobber med viktige problemstillinger.

Bakgrunnen for den misunnelsesverdige stilling er selvfølgelig hans karriere utenom det vanlige. For mange år siden laget dansken en pascalkompilator. Den ble kjøpt av det amerikanske selskapet Borland og lansert for den uhørte pris av 49 dollar i en tid da dårligere produkter kostet minst det tidoble.

Det var grunnlaget for en fenomenal suksess, ikke bare for Borland, men for Hejlsberg også. Han ble13 år i Borland, men for åtte år siden fant han veien til Microsoft hvor han raskt avanserte til det nærmeste man kommer en programmeringsgud.

Når Teknisk Ukeblad ber Hejlsberg se dypt inn i krystallkulen, er han mer nøktern enn vi ventet.

Sakte framover

— Ting tar tid, sier han. Utviklingen av programmeringsspråk har sakte, men sikkert beveget seg mot et høyere abstraksjonsnivå fra den tiden da de jobbet i uforståelig maskinkode til dagens høynivåspråk. Men det går ikke så fort på dette området som mange synes å tro.

- Det endelige målet er det vi kaller deklarativ programmering, det vil si at programmereren forteller verktøyet hva som er målet og så tar verktøyet seg av alle de små skrittene som trengs for å komme dit på best mulig måte. Det er langt frem til dette, men vi er på vei, sier dansken.

Han viser til dagens programmeringsspråk. - Vi har sakte men sikkert automatisert en masse rutinejobber som før tok svært mye tid. Det er ikke mange år siden det vi kaller søppelinnsamling var ren forskning. I dag er det en standardfunksjon i C# og Java. Begge disse programmeringsmiljøene inneholder også små øyer av deklarativ programmering, men de er fremdeles i hovedsak det vi kaller imperative. Det vil si at du må fortelle dem steg for steg hva de skal utføre.

Heilsberg peker på et par trender som han tror vil utvikle seg kraftig i de kommende årene.

For det første vil det bli mye enklere å programmere gode grensesnitt og det vil gjøre det enklere for de som skal bruke programmene. Programmeringsspråkene vil også bli bedre til å parallellisere. Det trengs fordi prosessorene nå er i ferd med å få både to og flere kjerner. Hvis vi skal få glede av den ekstra ytelsen må programmet kunne fordele oppgavene på flere prosessorer.





Flyter sammen

En av de utviklingstrendene Hejlsberg ser tydelig er at vanlig programmering og programmering av databaser vil flyte sammen.

— 80 prosent av alle programmerere bruker databaser i sine programmer. Da er det ikke spesielt produktivt at de skal håndteres i hvert sitt miljø. Bare det å få to så ulike miljøer, som C# og Java på den ene siden og SQL på den andre, til å spille sammen introduserer ofte en masse feil og problemer. Utfordringen for oss som lager programmeringsspråk er å smelte de to verdnene sammen til en. Det vil øke produktiviteten til vanlige programmerere betydelig, sier han.

På samme måte ser han for seg at fremtidens programmeringsmiljøer blir mer omfattende og at de vil fungere mye bredere enn i dag. Enten det er tykke eller tynne klienter som skal programmeres, vil det samme programmeringsspråket gjøre jobben.





Tjenester kommer

I starten av en teknologi er det alltid mye interesse, mange visjoner og mye hype, mener Hejlsberg og peker på Web Services, som skal få datamaskiner til å snakke sammen på nettet for å generere nye tjenester.

Web Services har vært gjennom denne skrytebølgen, og mange lurer på hvor tjenestene blir av.

– Jeg har stor tro på Web Services, men selvfølgelig tar det tid her også. Det tar tid å utvikle en så ny arkitektur og en ny infrastruktur, men fordelene kan bli enorme når alt er på plass. Og mye er allerede på plass, mener han. Nå er det opp til forretningslivet å utnytte det som tilbys i den nye tjenestebaserte infrastrukturen.