INNFØRING AV AMS I NORGE

Advarer mot norsk hastverk

Norske energipolitikere må lære av problemene i Sverige, mener det norske­ AMS-miljøet.

AMS I NORGE

Utsettelser, hastverk og kontrabeskjeder

  • 2007: De første AMS-planene blir satt i gang rundt årtusenskiftet, men først i 2007 anslås den første nasjonale tidsfristen. AMS-arbeidet har skutt fart i Norge, og NVE vil ha systemene på plass nasjonalt «innen 2014».
  • 2009: EU har våknet for alvor, og for å unngå å bli et AMS-teknologisk utenforland oppgir NVE «utgangen av 2015» som ny frist.
  • 2010: Standardiseringsarbeidet i EU tar sin tid, og regjeringen varsler «innen 2018» som ny deadline.
  • Januar 2011: Strømkrise(r) i spesielt i Midt-Norge gjør AMS-spørsmålet politisk akutt. nettselskapene får plutselig beskjeden «innen utgangen av 2016». For nettselskapene i nettopp Midt-Norge ble det nye hastverket ekstra merkbart: 80 prosent av forbrukerne der skal få installert automatisk strømmåling innen utgangen av 2013 – tre år før resten av landet og fire år tidligere enn gjeldende signaler. Regjeringens AMS-iver mottas med skrekkblandet fryd av it-leverandører, og ublandet skrekk fra nettselskaper. Men fortsatt mangler det NVE-forskrift – og uten forskrift, ingen formell frist.
  • Juni 2011: NVE-forskrift inkludert tekniske spesifikasjoner for selve AMS-utstyret legges fram, sammen med en kontramelding: Bransjens nødrop blir hørt, og Midt-Norge får samme frist for utrulling som resten av landet – 1. januar 2017, med 80 prosents dekning ett år før fristens utløp.

Det var en lykke at Riis-Johansen ble stoppet, oppsummerer Jan Onarheim, leder for Norwegian Smartgrid Centre, i TU ofte omtalt som «lands­laget» innen AMS/smartgridutvikling i Norge.

Det han tenker på, er den tidligere energiministerens initiativ fra januar 2011 om å gi Midt-Norge en framskutt rolle i AMS-utrullingen (se fakta), med to år kortere frist enn alle andre.

Onarheim mener risikoen har vært stor for politiske feilslutninger på AMS-området, med 2013-fristen som det klareste eksemplet.

– Elkraft er ikke noe tema for folk flest, av forskjellige grunner. Og manglende kompetanse i diskusjonen kan gi de mest forunderlige beslutninger, sier Onarheim.

Les også: Det svenske AMS-havariet

Fallgruver i sikte

NVEs AMS-forskrift, som gir nettselskapene krav om å kjøpe inn AMS-målere med støtte for timeavlesning og på sikt kvartersavlesning, har fått skryt for å være framtidsrettet.

Onarheim er mer nøytral i ordbruken.

– Minimumskravet er ikke særlig offensivt, men gir rom for dem som vil være det, sier han.

Han mener imidlertid at det ikke finnes noen «quick fix» i Midt-Norge, og at risikoen derfor er lav for at norske politikere benytter neste strømkrise til å vise populistisk handlekraft.

– Et kortsiktig krav om timemåling lar seg eksempelvis ikke gjøre i Norge, av den enkle grunn at målerne som kreves ikke er montert. Da er jeg mer bekymret for en eventuell styrt strukturendring i nettselskapene, dersom denne ikke blir godt nok utredet, sier Onarheim.

Les også: Advarer mot milliardinvesteringen i AMS

Ber om løsere tøyler

På leverandørsiden finner vi blant andre Hafslund-eide Embriq, for tiden også med svenske nettselskaper i tidsnød på kundelista.

– Analyser viser at omtrent 25 prosent av svenske nettselskaper må endre it-plattformer eller nettinfrastruktur, i tillegg til målerne, for å følge timekravet. Man kan slippe å bytte ut et helt distrikt for én kunde gjennom å la måleren kommunisere via GPRS. Men du får et lite homogent system. Hvis herr Svensson vil ha det, må han få det, sier Embriq-direktør Thomas Pettersen.

Han tror kravet om 80 prosent AMS-utrulling ett år før fristen (altså utgangen av 2015) har det største politiske «katastrofepotensialet» i Norge.

– Logistikk- og installasjonskapasitet tilsier at hastverk blir kostnadsdrivende. Installasjonsselskapene må virkelig stå på, og et rigid krav om 80 prosent dekning ett år før kan skyte prislappen i været. Forskriften sier ikke noe om konsekvensene, men bruker uttrykket «må være ferdig». Heller enn dagbøter og lignende, håper jeg myndighetene snakker med bransjen. Det handler også om kvalitet, sier Pettersen.

Les også: Slik kan hackere mørklegge Norge

Hastverk gir lavere satsing

Konsernsjef Ståle Gjersvold i Trønder-Energi ber myndighetene være klar over at AMS-­prosjektet går «veldig, veldig fort».

– Dette er et svært ikt-prosjekt som omfatter hele bransjen. Stramme frister gjør at man ikke rekker å utrede teknologiske og økonomiske modeller. Det gir stor usikkerhet, sier Gjersvold.

Konsekvensen av usikkerhet er et ønske om å minimere risiko.

– De som håper på stor muligheter med hurtig AMS-gjennomføring, vil derfor sannsynligvis ta feil. Realiteten er at du prøver å være så forsiktig du bare kan, men samtidig tilfredsstille kravene. Muligheter du trenger mer tid til, vil du utsette og komme tilbake til senere enn ellers – kanskje aldri, sier han.

Les også: Matematikere skal gi forutsigbar strømpris