Vil ha nettavklaring: –  Alle nettiltak kan ikke bygges i siste liten før 2020. "Å vente og se" er ikke en mulig strategi særlig lenge, er Statnetts konserndirektør Håkon Borgens beskjed til vindkraftutbyggerne i Snillfjord-området og på Fosen. (Bilde: Jannicke Nilsen)

VINDKRAFT-KONSESJON

Advarer mot «ketsjup-effekt» i elsertifikatmarkedet

Statnett legger press på vindkraftutbyggere.

Drammen:

Vindkraftaktørene som har fått konsesjon til å bygge ut vindkraft på Fosen og Snillfjord i Sør-Trøndelag må ta investeringsbeslutning i løpet av 2015, sier Statnett.

Årsaken er at en eventuell gigantutbygging av vindkraft i området forutsetter etablering av en ny sentralnettlinje. Selv uten utbygging må Statkraft øke nettkapasiteten i området. Derfor vil Statnett ha en avklaring.

Statnett har fått konsesjon til å bygge ny sentralnettlinje via Fosen og til Trollheim i Surnaldal for å sørge for tilstrekkelig nettkapasitet til de store vindkraftplanene.

Men sentralnettoperatøren lurer nå på om bare deler av den store vindkraftpakken blir realisert.

Les også: Denne haien og røff sjø stopper verdens største vindpark

Ikke bare Fosen

– Det må bygges både i nord og i sør for at det skal være rasjonelt å bygge gjennomgående ledning. Fosen alene gir ikke gjennomgående sentralnettsledning.

Det var konserndirektør Håkon Borgens klare melding til vindkraftbransjen på Norges vassdrags- og energidirektorats vindkraftseminar i Drammen i dag.

Borgen mener det store antallet aktører og ulike planer for investeringsbeslutninger er med å gjøre gjennomføringen av hele prosjektet usikkert.

– Man må aksellerere utviklingen i Snillfjord. Det vil bidra positivt til prosjektutviklingen. Det er ulike tidsplaner for vindkraftaktørene, og det åpner en risiko for at det kun blir besluttet utbygging på Fosen. Fosen alene gir ikke gjennomgående sentralnettledning, understreket Borgen.

Les også: Vil bremse orkaner med havvindturbiner

Kan droppe sentralnettlinje

Det er Zephyr, Sarepta og Sae Vind som har konsesjoner i Snillfjord-området, mens Sae Vind og Sarepta har konsesjoner på Fosen.

Statnett krever utbygging av minst 600 MW i Fosen-området og 400 MW i Snillfjord-området for at senltralnettledningen skal bli noe av.

I første omgang skal eventuelt Namsos-Roan-Storheia, og deretter Snillfjord-Trollheim bygges ut. Trinn tre, Storheia-Snillfjord sikrer en komplett sentralnettledning, som altså forutsetter stor nok vindkraftutbygging, og et større kraftoverskudd lengre nord.

Alternativet er å forsterke eksisterende 300 kV-forbindelse mellom Tunnsjødal i nord og Aura/Viklandet.

– Uten vindkraftutbygging er det åpenbart billigere å bygge den indre løsningen. Vi er tydelige på at vindkraftaktørene nå bør bruke den muligheten de har til å utvikle prosjektene så godt som mulig i nord og i sør. Å vente å se er ikke en mulig strategi særlig lenge, sa Borgen på vindkraftseminaret.

– Hvor lenge kan vindkraftutbyggerne vente med å gi beskjed om de bygger eller ikke?

– Dersom vi skal få etablert ny forbindelse i god tid før elsertifikatmarkedet opphører i 2020 må vi ha beskjed i 2015. Da kan vi ha ledningen på plass i 2018. Men uten vindkraft er det langt billigere å bygge den indre linjen, sier Borgen til Teknisk Ukeblad.

Les også: Svenskene slipper unna milliardregning for norsk vind

Vil doble produksjonen

I august i år er det ett år siden Olje- og energidepartementet (OED) ga tillatelse til de gigantiske vindkraftplanene i Fosen og Snillfjord-området.

Planene kan generere rundt 3,7 TWh vindkraft til en samlet investering på rundt 20 milliarder kroner.

Utbyggingen vil i så fall doble den norske vindkraftproduksjonen, som i 2013 var på 1,5 TWh, og utgjøre en svært stor del av det norske vindkraftbidraget i det norsk-svenske elsertifikatmarkedet.

Status for den norske vindkraftbransjen er i grove trekk følgende: En stor mengde gitte vindkraftkonsesjoner som venter på å bli bygget ut. Det aller meste av vindkraften som er utløst av det norsk-svenske elsertifikatmarkedet har så langt blitt bygget ut i Sverige.

Energibransjen mener årsaken er ulike rammevilkår som gjør at det lønner seg å bygge ut vindkraft i Sverige, selv om vindforholdene er bedre i Norge.

Les også: Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn

– Alle kan ikke vente

Statnett advarer, som vindkraftforeningen Norwea, mot den såkalte "ketsjup-effekten" i elsertifikatmarkedet - at alle utbyggere venter på hverandre slik at det meste av vindkraftutbyggingen skjer tett opp mot 2020, når fristen for å kunne motta elsertifikater går ut.

– Alle nettiltak kan ikke bygges i siste liten før 2020. "Å vente og se" er ikke en mulig strategi særlig lenge. Vi skal ikke bygge nett hvis det ikke er behov for nett. Vi må ha god dialog med vindkraftutbyggerne som sikrer at vi ikke gjør dette, sa Borgen på NVE-seminaret.

Daglig leder i Zephyr, Olav Rommetveit sier selskapet jobber aktivt for å realisere Remmafjellet vindpark, som utgjør 130 MW av de totalt 400 MW Statnett krever i Snillfjord kommune, for å bygge sentralnettlinjen. Samtidig medgir han at vindkraftprosjektet er krevende.

Venter på nett

– Vi har brukt tid og penger på prosjektet i Snillfjord, og vi tar best vare på verdiene ved å bygge det ut. Samtidig er det en del utfordringer. Nettet i Snillfjord-området vil ikke være på plass før påsken 2019. Det vil med andre ord blåse mye vind over Trøndelag før vi bygger vindpark i Snillfjord, sier Rommetveit til Teknisk Ukeblad.

Ifølge Rommetveit skal investeringsbeslutning for Remmafjellet vindpark tas siste halvdel av 2016, noe som betyr at det tar lang tid fra beslutning til pengene strømmer inn.

– Blir det et problem å komme på nett før sertifikatfristen går ut, når nettilgangen først kommer så sent?

– Fristen går fram til 31.12.2020, så vi har i praksis to somre å installere turbiner på. Om vinteren er det for mye snø. Men det er klart, det skal ikke bli noen utsettelser eller forsinkelser på transformatorer eller slikt. Da sliter vi, sier Rommetveit.

 

Les også:

Her er solkraft nå billigere enn både kull- og gasskraft

173.500 datastyrte speil gir strøm nok til 140.000 hjem

For første gang brenner thorium i en vanlig reaktor